Saken om familiegjenforening gir nå FrP gjennomslag for en politikk partiet har kjempet for i flere tiår, etter at et nytt stortingsflertall går inn for strengere krav i møte med kraftig vekst i familieinnvandringen.

– Dette er et viktig gjennomslag for FrP etter å ha blitt nedstemt på dette området i flere tiår. Vi har lenge advart mot en familieinnvandringspolitikk som ikke stiller tydelige nok krav til forsørgelse og integrering. Nå flytter endelig flertallet seg i riktig retning.

Det sier FrPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg til iNyheter.

Største form for innvandring – kraftig økning

Som iNyheter omtalte onsdag, har Høyre, Frp, Senterpartiet og KrF samlet flertall for å heve underholdskravet ved familiegjenforening fra 3,2 til 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Med dagens satser innebærer det et krav om inntekt på rundt 520.000 kroner i året for å kunne hente familie til Norge – en økning på 25 prosent fra tidligere ordning.

Til sammenligning var gjennomsnittlig årslønn i Norge rundt 745.000 kroner i 2025, mens medianlønnen lå rundt 642.000 kroner, ifølge SSB. Det nye inntektskravet vil dermed fortsatt ligge betydelig under både gjennomsnittslønn og medianlønn i Norge, og tilsvarer rundt 70 prosent av gjennomsnittslønnen og 81 prosent av medianlønnen.

Ifølge UDI fikk nærmere 12.000 personer opphold i Norge gjennom familieinnvandring i fjor. Det var en økning på 29 prosent fra året før og det høyeste nivået siden 2017, da etterdønningene av migrantkrisen fortsatt preget Europa.

Dersom ukrainere holdes utenfor statistikken, har familieinnvandring de siste årene vært den største innvandringsårsaken til Norge.

Med nær 12.000 personer som fikk opphold gjennom familieinnvandring, tilsvarer det i snitt rundt 33 personer som innvandret til Norge hver dag gjennom året.

Les også: Flertall for strengere krav til familiegjenforening

Et godt stykke på vei, men ikke langt nok

Wiborg mener utviklingen viser hvorfor strengere krav er nødvendig.

– Jeg er glad for at FrP får gjennomslag for strengere krav til familiegjenforening. Men dette er bare ett skritt. FrP mener det også må stilles krav om plettfri vandel, og at personer som kun har midlertidig opphold i Norge ikke skal ha rett til å hente familien hit, sier han til iNyheter.

FrP har i flere år tatt til orde for betydelig strengere regler enn det som nå får flertall. Partiet ønsker blant annet krav om flere års arbeid eller utdanning før familiegjenforening kan innvilges, obligatorisk DNA-testing i familieinnvandringssaker og at underholdskravet i større grad skal baseres på arbeidsinntekt fremfor offentlige ytelser.

Partiet har også foreslått å stanse familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere og begrense ordningen til nærmeste familie.

Debatten om familiegjenforening har tiltatt etter en kraftig økning i søknader fra enslige mindreårige asylsøkere i fjor. Samtidig har både UDI og fagpersoner tidligere advart om at barn i enkelte tilfeller kan bli brukt som en strategi for å få resten av familien til Europa.

Også Arbeiderpartiet har varslet at dagens regelverk er for liberalt. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte tidligere til NRK at familieinnvandring fungerer som «ein kanal for innvandring til Noreg», og at ordningen må strammes betydelig inn.

Likevel stemmer ikke Arbeiderpartiet for forslaget som nå får flertall på Stortinget.

Les også: Lettere å bli norsk statsborger: Mer enn dobling etter lovendring (+)

Gjennomslag etter årevis med motstand

FrP har i flere år tatt til orde for betydelig strengere krav til innvandrere enn det som nå får flertall, blant annet ved å stanse familiegjenforening for enslige mindreårige helt og innføre krav om flere års arbeid før familie kan hentes til Norge.

Flertallet markerer et tydelig skifte i debatten på Stortinget. Wiborg mener utviklingen er bevis på at andre partier gradvis har beveget seg nærmere FrPs linje.

– Dette viser at FrP ofte står alene først, men får rett til slutt. I mange år ble vi stemt ned da vi krevde strengere regler for familiegjenforening, sier han til iNyheter.

– Nå erkjenner stadig flere at Norge må stille tydeligere krav, men FrP kommer til å fortsette å presse på for langt kraftigere innstramminger, avslutter Erlend Wiborg.