Fascisme starter ikke nødvendigvis med diktatur og militærmakt. Det kan også utvikle seg innenfor et fungerende demokrati, mener den nederlandske forskeren og forfatteren Rosan Smits.
I en samtale med Dagsavisen, i forbindelse med hennes bok «Dette er fascisme», peker Smits på Donald Trump som det tydeligste eksempelet på en politisk utvikling hun mener har beveget seg i fascistisk retning.
Peker på Trump
Hun mener radikale høyrepopulistiske bevegelser i økende grad tar i bruk strategier som å svekke konstitusjonelle rettigheter, undergrave tilliten til valg og demokratiske institusjoner og argumentere for unntakstilstand.
– Jeg mener Trump bygger et fascistisk regime, men han er ikke den ideologiske drivkraften bak det, sier Smits til Dagsavisen.
Samtidig understreker hun at USA etter hennes vurdering fortsatt er et demokrati. Hun mener imidlertid at landet har fått flere trekk som gir grunn til bekymring, og advarer mot en utvikling der demokratiske institusjoner gradvis svekkes.
– høster støtte gjennom misnøye
Smits mener fascistiske bevegelser kan hente støtte fra reell misnøye i befolkningen, blant annet knyttet til økonomi, innvandring og samfunnskriser. Problemet oppstår ifølge forskeren når slike bekymringer brukes til å peke ut bestemte grupper som syndebukker.
Hun er også tilbakeholden med å klassifisere enkeltpersoner som fascister. Ett unntak er Stephen Miller, Trumps visestabssjef, som hun mener er fascist også i ideologisk forstand. Miller er samtidig kjent som en sentral aktør bak Trumps innvandringspolitikk.
Liker ikke begrepet «polarisering»
Smits trekker også fram europeiske bevegelser og politikere, blant andre Geert Wilders, Giorgia Meloni og partiene Reform UK, Rassemblement national og AfD. Hun mener flere av dem benytter strategier som kan bidra til å flytte det politiske landskapet i en mer ekstrem retning.
– Jeg vil likevel ikke først og fremst diskutere hvem som er fascist og hvem som ikke er det. Det viktigste er å se på hvem som legger til rette for at disse kreftene kan vokse, sier Smits.
Hun mener politikere og medier bør være forsiktige med å beskrive utviklingen som vanlig politisk polarisering. Ifølge Smits bør demokratiene heller styrke institusjonene og møte reelle samfunnsproblemer uten å overta retorikken fra ytterliggående bevegelser.