Flere ledere i strømbransjen økte inntektene kraftig.
– Jeg tror folk med dårlig råd blir rasende når de ser at det er en liten gruppe som tjener for mye penger. Det er ekstremt provoserende for folk som må velge om de skal spise eller ha varmen på, sier Mímir Kristjánsson, til NRK.
Kristjánsson synes ikke noe om at strømtoppene som jobber i kommunale, fylkeskommunale eller statlige selskaper skal tjene flere ganger mer enn statsministeren når de jobber for det offentlige Norge.
Inntektene til topplederne i strømbransjen viser en økning blant flere av lederne fra 2020, ifølge skattelistene for fjoråret som ble offentliggjort onsdag.
Tjente mest
Administrerende direktør for Energi Norge, Knut Fredrik Kroepelien er den som har høyeste inntekt av toppsjefene. Han hadde en inntekt på 9,5 millioner kroner. Det er en kraftig økning fra 2020, da konsernsjefen hadde 3,4 millioner kroner i inntekt.
Ifølge NRK er 2,2 millioner kroner av hans inntekt er lønn fra Energi Norge. Resten er avkastning på private investeringer.
Finn Bjørn Ruyter er konserndirektør i Hafslund Eco, Norges nest største kraftprodusent. I fjor hadde Ruyter en inntekt på vel 9,4 millioner kroner. Inntekten har steget med omtrent én million kroner fra 2020.
I Hafslunds årsrapport fra 2021, er Ruyter oppført med en lønn på 4,3 millioner kroner. Naturalytelser og pensjonskostnad kommer i tillegg.
Konsernsjef for Statnett, Hilde Tonne var kvinnen med høyest inntekt blant strømtoppene. Hun hadde en netto inntekt på rett under 9,3 millioner kroner i 2021.
Christian Rynning-Tønnesen er konsernsjef i Statkraft. I 2021 hadde han en nettoinntekt på 7,4 millioner kroner. Han mottok en bonus på 802 000 kroner i 2021.
– Strømsystemet i Norge har ikke fungert til det beste for folk de siste to årene, da er det ganske spesielt at de som sitter på toppen og som har ansvar for dette skal sitte og håve inn millioner, sier Kristjánsson, til NRK.
