Epstein-avsløringene har på kort tid utviklet seg fra å være en internasjonal skandale til å bli et alvorlig tillitsspørsmål også i norsk politikk. Nå er er Ine Eriksen Søreide som kan ryke som ny Høyre-leder.

Det mener i det minste panelet som Ole Asbjørn Ness samlet til en podkastsamtale søndag.

Spørsmålet om Søreides muligher er ikke først og fremst juridisk. Det er politisk. Og moralsk. Kan hun lede et parti – og potensielt et land – i en tid der tillit, habilitet og systemkritikk står øverst på dagsordenen?

HR-ekspert og skribent Elin Ørjasæter, finansmann og samfunnsdebattant Eirik Furuseth, og idéhistoriker og økonom Mathilde Fasting diskutere fra ulike ståsteder.

Samtalen dreier seg raskt bort fra enkeltdetaljer og inn i et større spørsmål: Har Søreide den nødvendige dømmekraften og uavhengigheten til å stå i spissen for et politisk oppgjør hun selv er del av?

Søreide var utenriksminister da det kom varsler til Utenriksdepartementet om mistenkelige ansettelser – unge østeuropeiske kvinner uten relevante kvalifikasjoner – i organisasjoner Norge finansierte. Hennes forklaring i ettertid har vært at varsler ble sendt til påtalemyndighetene, at regelverket ble fulgt, og at støtten senere ble kuttet.

For kritikerne i podkasten er dette langt fra tilstrekkelig.

Kritikken: Formelt riktig, politisk utilstrekkelig

Eirik Furuseth formulerer den mest direkte kritikken. Etter hans syn er problemet ikke bare hva Søreide gjorde, men hva hun unnlot å gjøre. Når varsler om mulig trafficking når utenriksministerens bord, mener han det er uunngåelig å stille spørsmål også på det personlige planet – særlig når nære venner og deres ektefeller er involvert.

– Det er ikke snakk om fremmede mennesker. Det er folk hun kjente godt, i et miljø hun var en del av. Da holder det ikke å gjemme seg bak formelle prosedyrer, sier han.

Også Elin Ørjasæter peker på dette som et kjerneproblem. For henne handler saken om habilitet, men også om psykologi: Hvordan mennesker i maktposisjoner har en tendens til å se det beste i sine nærmeste – og dermed ta ned alvoret når varsler rammer «egne».

– Dette er ikke nødvendigvis ond vilje. Det er noe langt mer hverdagslig og farlig: lojalitet, vennskap og manglende kriseforståelse, sier hun.

«Humanitær-politisk kompleks»

Et gjennomgående begrep i samtalen er det deltakerne omtaler som et «humanitær-politisk kompleks». Det beskriver et tett sammenvevd nettverk av politikere, diplomater, NGO-er og internasjonale organisasjoner, der roller glir over i hverandre, og hvor statlige midler sirkulerer med begrenset innsyn.

Mathilde Fasting understreker at dette ikke primært handler om straffbare forhold, men om strukturer. Hun tviler på at Økokrim eller rettsapparatet vil avdekke klare lovbrudd, men mener likevel at den politiske skaden er reell.

– Når makthavere svarer med bortforklaringer, halvsannheter og kommunikasjonsstrategi, skaper det en følelse av at noe holdes skjult. Det er det som gjør folk sinte, sier hun.

Ifølge Fasting er det nettopp denne gradvise forskyvningen – fra åpenhet til defensiv PR – som gjør saken større enn enkeltpersoner. Den blir et bilde på et system som har mistet moralsk kompass, selv om det juridiske regelverket kanskje er fulgt.

Søreide som lederfigur

Det er her spørsmålet om Høyres lederskap blir akutt. Ørjasæter er tydelig: Hun tror ikke Søreide er i stand til å lede en reell opprydning i dette landskapet.

– Hun er for tett på miljøet. For mange kjenner hverandre, liker hverandre og har felles historie. Da får man ikke den nødvendige distansen, sier hun.

Furuseth går enda lenger og advarer mot konsekvensene dersom saken ender uten et tydelig politisk oppgjør. Etter hans syn ligger det en betydelig risiko for tillitskrise dersom politikere igjen gransker seg selv, uten uavhengighet eller reelle konsekvenser.

– Det er oppskriften på politisk forakt. Og det er nettopp slike situasjoner som i andre land har banet vei for systemkritiske opprør og populistiske bevegelser, sier han.

Et endret offentlig rom

Flere i panelet peker på at denne saken også utspiller seg i en ny medievirkelighet. Alternative medier, podkaster og sosiale plattformer gjør det vanskeligere å «ri av stormen». Tidligere skandaler i bistands- og utenrikspolitikken har ebbet ut uten store følger. Denne gangen er forutsetningene annerledes.

– Folk flest lever under strenge regler i sine egne jobber. De vet hva habilitet betyr. Når de ser hundrevis av millioner rulle ut uten tilsvarende kontroll, reagerer de, sier Ørjasæther.

Et valg med konsekvenser

Samtalen ender ikke i en dom, men i et alvorlig varsel. Spørsmålet er ikke om Ine Eriksen Søreide har begått straffbare handlinger. Spørsmålet er om hun representerer det nødvendige bruddet med en politisk kultur der makt, penger og moral har glidd for tett sammen.

Høyres forestående ledervalg blir dermed mer enn en intern partiprosess. Det blir et signal om hvorvidt partiet erkjenner alvoret – eller håper at saken blåser over.