Omtrent to måneder før terrorangrepet i Oslo, inviterte Zaniar Matapour to PST-ansatte hjem på middag rundt solnedgang.
Matapour sendte invitasjonen invitasjon på SMS 10. april i fjor.
Dagen etter svarte PST at de ikke var på jobb, men ønsket å komme på middag uken etter.
Matapour skal ikke ha besvart denne meldingen, og det ble heller ingen middag.
Dette kommer frem i granskningsrapporten etter terrorangrepet i Oslo natt til 25. juni i fjor.
PST hadde kontakt med og var bekymret over Zaniar Matapour nesten helt frem til terrorangrepet, uten at angrepet ble avverget.
«På grunnlag av disse observasjonene mener utvalget at det er behov for at man i PST utvikler et bedre system for å følge opp personer som PST har ansvar for å følge opp, men som det ikke er opprettet forebyggende sak mot.», står det i granskningsrapporten.
Her følger er utdrag fra rapporten (s. 46.) om PSTs handlinger etter at de 20. juni fikk opplysninger fra E-tjenesten om at en person, som de trodde var Arfan Bhatti, forsøkte å komme i kontakt med IS (ISIL) for et terrorangrep i Norge.
«Det første PSTs kontraterroravdeling gjør i sitt arbeid med varselet, er å skrive en etterretningsrapport, som på lik linje med den innledende analysen til FRS, vurderer hvem som ønsker å kontakte ISIL og få godkjenning for å utføre en operasjon i Norge. Også denne rapporten lander på Arfan Bhatti som den mest sannsynlige kandidaten. I tillegg inneholder rapporten flere anbefalinger om PSTs videre håndtering av varselet. Blant annet anbefaler den at PSTs egen innhentingsavdeling undersøker hvem som inngår i Bhattis nærmeste krets i Norge, om det er endring i adferd eller aktiviteter i denne kretsen, og om Bhatti har noen aktivitet i sosiale medier som indikerer endret adferd.
Av flere ulike grunner som fremgår av den detaljerte beskrivelsen nedenfor, og av utvalgets vurderinger av om angrepet kunne ha vært avverget (kapittel 8), blir disse anbefalingene ikke tatt tak i grundig i PST, da PST mener de trenger mer konkret informasjon fra E-tjenesten. Dermed er det aldri noen i PST som vurderer hvem som kan være en sannsynlig utøver av et angrep i Norge som Arfan Bhatti er involvert i, med tanke på at han selv befinner seg i utlandet. Det er heller ingen i PST som sjekker Bhattis aktiviteter i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten. Dermed blir PST først kjent med det brennende pride-flagget som Bhatti postet på en av sine Facebook-kontoer den 14. juni, når de på ny møter med E-tjenesten om ettermiddagen fredag den 24. juni. Det er mot slutten av dette møtet at E-tjenesten deler denne opplysningen, som de selv avdekket noen timer tidligere samme dag. Det er imidlertid ingen som på dette møtet knytter Bhattis Facebook-post til pride-markeringen som samtidig pågår i Oslo og resten av landet.«
Beklager
I rapporten konkluderer evalueringsutvalget at angrepet kunne muligens vært avverget.
PST-sjef Beate Gangås beklager etter fremleggelsen av rapporten:
– Først av alt vil jeg si at dette er ikke dagen for bortforklaringer. Dette er ikke dagen for unnskyldninger. Det jeg skal nå, som sjef for PST, er å vise ansvar. Det gjør jeg ved å beklage.
– Jeg vil si til de etterlatte, de pårørende, alle berørte, hele det norske samfunnet, at vi i PST beklager de eventuelle feilvurderinger som ble begått og de konsekvensene det fikk, sier Gangås.
Hun understreker at funnene utvalget har gjort og oppfølging av dem blir viktige for PST fremover.
Les også: Flere barn knivstukket på lekeplass
På spørsmål om PST gjorde feilvurderinger, svarer gangås:
– Utvalget peker på at det kunne vært gjort mer og at man kunne gjort andre valg. Det tar jeg til etterretning og det er selvfølgelig også noe vi diskuterer i PST.
I rapporten står det og at selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning, ble ikke dette delt med radikaliseringskontakten i politiet som hadde ansvar for å følge opp Matapour.
Et varsel som PST mottok fra Etterretningstjenesten fem dager før angrepet inntraff, trekkes også frem som en anledning der angrepet muligens kunne vært avverget.