Timer før valget oppsummerer iNyheter målebildet i ett nøkternt estimat for hele partifloraen – fra Ap til «Andre»: Venstresiden styrer mot seier. Spørsmålet er marginen – og om sperregrensen, storbyene og Frps sluttspurt flytter mandater i natt.

iNyheter har de siste månedene publisert en artikkelserie med månedssnitt for «Andre-partiene». Nå tar vi steget videre og legger fram et helhetlig, nøkternt estimat på valgresultatet for alle partiene.

Metoden er enkel, men streng: vi bruker et vektet snitt av alle publiserte nasjonale målinger i september, beregner feilmargin – og runder til nærmeste 0,x prosent.

Målet er ikke millimeterpresisjon, men å treffe bedre i snitt enn enkeltmålinger. Hold oss gjerne derfor ansvarlige på feilmarginene, ikke på estimatene.

Stortingspartiene

• Arbeiderpartiet: 27,8 % (26,6–29,7)
• Høyre: 14,6 % (14,2–16,1)
• Fremskrittspartiet: 21,6 % (20,6–22,2)
• Senterpartiet: 6,2 % (5,7–6,9)
• Sosialistisk Venstreparti: 5,6 % (4,0–6,2)
• Kristelig Folkeparti: 4,4 % (3,8–5,0)
• Venstre: 4,2 % (3,9–4,9)
• Miljøpartiet De Grønne: 5,6 % (5,0–6,7)
• Rødt: 5,7 % (4,7–6,2)

iNyheter estimerer dermed valgseier til rød-grønn side.

For stortingspartiene blir det vanskeligere enn Andre-partiene som følge av høyere feilmarginer og flere variabler, som eksempelvis systematisk under- eller overvurderinger i analysebyråenes metode, i tillegg til taktisk-stemming og annen valgdynamikk.

Modellen er bygd på 22 951 respondenter fra samtlige nasjonalt representative meningsmålinger, som er brutt ned i to seksjoner for september for å forsøke å tyde en trendlinje (12 603 vs 10 348 respondenter). Deretter har vi utregnet feilmarginer for de tre ulike snittene og vurdert inn historisk treffsikkerhet for målingne på stortingsvalg tilbake til 2013. Til slutt har vi justert feilmarginens øvre sjikte med moderat oppjustering for taktisk-stemming.

Andre-partiene

• Konservativt: 0,9 % (0,8–1,1)
• Norgesdemokratene: 0,9 % (0,7–1,0)
• Pensjonistpartiet: 0,6 % (0,4–0,7)
• Generasjonspartiet: 0,5 % (0,4–0,6)
• Industri- og næringspartiet (INP): 0,4 % (0,3–0,6)
• DNI Partiet: 0,4 % (0,2–0,5)
• Fred og Rettferdighet: 0,3 % (0,2–0,4)
• Partiet Sentrum: 0,2 % (0,1–0,3)
• Pasientfokus: 0,2 % (0,1–0,3)
• VIPartiet: 0,1 % (0,0–0,2)

Hva betyr dette politisk? Våre estimater peker mot venstresiden i førersetet, men dramaet ligger fortsatt nær sperregrensen: KrF og Venstre ligger like over, og små sving kan vippe blokkbalansen. Videre må man holde et øye med MDG og Rødt, som historisk sett systematisk overvurderes i enkeltmålinger.

Frp har medvind inn mot valgdagen, mens Ap holder et solid nivå – begge partier som undervurderes i målingene. På venstresiden er MDG og Rødt relativt høyt, men med bredere intervaller, noe som betyr at mobilisering i storbyene kan bli utslagsgivende på mandatfordeling.

Utenfor Stortinget ligger Andre samlet på om lag 4,4 prosent hvorav de landsrepresentative estimeres til rundt 4,3 prosent. Konservativt og Norgesdemokratene beregnes nær 1-prosentnivået, med Generasjonspartiet som en mulig joker og hvor INP estimeres til klart lavere enn i august. Små utslag her kan påvirke enkeltdistrikter, selv om de ikke truer sperregrensen nasjonalt.

De forespeilede «Samarbeidspartiene» ND, INP, Konservativt, PP, DNI og GP summeres til rundt 3,5 %, altså en faktor i randsonen av sperregrensen.

iNyheter ønsker å understreke at det mest korrekte for å «faktasjekke» metoden er ved å se på feilmarginer målt opp mot faktisk valgresultat – ikke det håndfaste estimatet. Det ligger i modellen at estimatet ikke vil være fullstendig treffsikkert, bare (teoretisk sett) mer treffsikkert enn alle andre estimater i snitt.

Les også: ND holder formen, GP puster Konservativt i nakken – og INP med dramatisk fall

Slik har vi gjort det

Våre estimater er utregnet både enkelt og strengt på én gang: Vi samler alle publiserte nasjonale målinger og beregner et vektet snitt per parti, der store utvalg teller mer enn små. For å lese retning uten å overselge tilfeldigheter ser vi på trendlinjer – både mellom første og siste del av august og inn i september-uken, som et faglig hint om bevegelse, ikke som fasit. Rundt hvert snitt beregner vi feilmargin utfra datagrunnlaget og presenterer det som et intervall.

Vi tar også høyde for valgdynamikk (mobilisering og taktisk stemmegivning mot sperregrensen) og for mulige systematiske skjevheter i målinger (enkelte partier har historisk blitt systematisk over- eller undervurdert av byråene). Over- eller undervurdering beregnes gjennom et gjennomsnittsestimat fra stortingsmålingenes gjennomsnitt fra tilbake til 2013.

På bakgrunn av disse variablene gjør vi en forsiktig vipp av punktestimatet per parti – enten etter tydelig trend eller etter historikk – før vi runder til nærmeste 0,x prosent.

Hold oss gjerne ansvarlige på feilmarginene: enkelttall kan bomme, men metoden skal være mer presis i snitt enn enkeltmålinger. Poenget er å treffe bedre i snitt enn hvert ulike byrå, ikke å jage desimaler.

Les også: TV 2 serverer «drittpakke» på Listhaug rett før valget

Godt valg!

Dette er en åpen, reproduserbar modell som prioriterer feilmargin og kalibrering framfor harde spådommer. Vi kommer til å evaluere oss på om de faktiske tallene lander innenfor intervallene ovenfor – ikke på enkelt-truffet desimal.

Resultatet er i teorien Norges mest detaljerte og presise måleserie for spesielt småpartiene – og det eneste (hvert fall iNyheter bekjent) systematiske forsøket på å bruke denne type modell for å predikere partienes faktiske oppslutning på valgdagen, publisert i et nasjonalt medium.

Husk samtidig valgdynamikken: siste-innspurt, mobilisering og taktisk stemming kan flytte små partier relativt mye. Ta derfor estimatet som en pekepinn og feilmargin som det egentlige anslaget.

Valgnatta koker ned til tre ting: Sperregrensen avgjør størrelsen på seieren, venstresidens mobilisering handler om omfang – ikke utfallet, og Frps sluttrush kan påvirke mandatbalansen. Våre estimater: venstresiden vinner.