Europakommisjonen har foreslått å endre ulvens internasjonale beskyttelsesstatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» under Bern-konvensjonen om bevaring av Europas dyreliv og naturtyper.

Forslaget, som også vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen, er en respons på økende ulvepopulasjoner og tilhørende utfordringer knyttet til landbruk og dyrevelferd.

Endringen vil åpne for større fleksibilitet for EU-nasjonene i forvaltningen av ulvebestanden, som har vokst betydelig i flere europeiske land de siste tiårene.

Ifølge Kommisjonens rapport er det nå over 20 000 ulver i EU, med økende populasjoner i 23 medlemsland. Dette har ført til en rekke konflikter, særlig knyttet til angrep på husdyr og utfordringer for bønder, spesielt i områder uten tilstrekkelige skadeforebyggende tiltak.

Europeiske land etterspør mer fleksibilitet

President for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, fremhever at selv om ulvens tilbakekomst er en suksess for biodiversiteten, har konsentrasjonen av ulveflokker i enkelte regioner skapt store utfordringer for bønder.

– For å håndtere kritiske konsentrasjoner av ulv mer aktivt, har lokale myndigheter bedt om mer fleksibilitet. Det europeiske nivået bør legge til rette for dette, og prosessen som Kommisjonen startet i dag er et viktig steg. Jeg er dypt overbevist om at vi kan og vil finne målrettede løsninger for å beskytte både biodiversiteten og våre rurale levekår, uttalte von der Leyen.

Forslaget er et resultat av en omfattende analyse av ulvebestandens status i EU, og skal nå behandles av medlemslandene i Bern-konvensjonens stående komité.

Dersom vedtatt, kan ulvens beskyttelsesstatus også bli endret på EU-nivå, noe som igjen kan påvirke ulveforvaltningen i Norge som del av EØS-avtalen.

Kritikk fra miljøorganisasjoner

Beslutningen om å svekke ulvens beskyttelse har møtt sterk kritikk fra miljøorganisasjoner: BirdLife International beskriver beslutningen som et alvorlig slag mot vitenskap og biologisk mangfold.

De henviser til at ulvebestanden fortsatt bare er i ferd med å komme seg, og de viktigste målene for både Bern-konvensjonen og habitatdirektivet – som er å gjenopprette truede arter – fortsatt ikke er oppnådd. I tillegg bekrefter Kommisjonens egen dyptgående analyse at det ikke finnes bevis for at utslakting av bestandene reduserer angrep på husdyr, forklarer de i en pressemelding.

– Dagens beslutning undergraver ikke bare tiår med bevaringsinnsats, men representerer også et betydelig tilbakeslag for det som har blitt hyllet som en av EU’s mest bemerkelsesverdige suksesshistorier innen dyrevern: tilbakekomsten av ulven fra nær utryddelse, skriver organisasjonen.

Organisasjonen mener at endringen åpner for ulvejakt som en feilslått løsning på husdyrangrep, og hevder at Kommisjonen har ignorert vitenskapelige råd om hvordan mennesker kan leve i sameksistens med store rovdyr gjennom forebyggende tiltak.

Organisasjonen hevder dessuten at saken handler om en personlig vendetta fra EU-presidenten.

– Ved å adoptere Europakommisjonens forslag støtter medlemslandene også personlig motiverte beslutninger som overskygger vitenskapelige bevis, og gir president von der Leyen muligheten til å bruke sin politiske makt til personlig hevn mot ulver og for å behage sin landbruksvelgerbase. Siden hennes ponni, Dolly, tragisk ble drept av en ulv i 2022, har hun brukt sin innflytelse til å endre EU-lovgivning gjennom bak-kanals-forhandlinger.

Miljøorganisasjonen hevder denne beslutningen vil slå tilbake negativt på EU som politisk organ.

– Ved å ta sikte på ulven har Europa skutt seg selv i foten. Å svekke effektiv EU-lovgivning på ubegrunnede premisser undergraver fullstendig tilliten til beslutningsprosessen. Ved å imøtekomme populistiske skremselskampanjer og å svikte fakta og pragmatiske løsninger, undergraver både EU og den tyske regjeringen ytterligere europeisk demokrati og samhold, uttaler politisk rådgiver for BirdLifte, Sofie Ruysschaert.

NOAH advarer

Den norske dyrevernsorganisasjonen NOAH uttrykker sterk bekymring over at jaktinteresser har presset frem initiativet om å endre ulvens beskyttelsesstatus i EU.

– De store rovdyrene, og ikke minst ulven, har fortsatt stort behov for streng beskyttelse. Det økte presset mot dem fra enkelte land er bevis på det, sier faglig leder i NOAH, Siri Martinsen, til iNyheter.

Hun mener at det er et paradoks at noen land nå prøver å undergrave hensikten med Bernkonvensjonen, som Martinsen understreker at tross alt er å beskytte dyr som er utsatt for negative holdninger og forfølgelse fra mennesker.

– Fredning i mange land har ført til en bedre tilstand for ulven som art, og EU bør passe seg for å ikke bli påvirket i negativ retning av land som Norge, sier hun videre.

– For Norge bør imidlertid ikke dette ha mye å si – her er ulven kritisk truet og bør derfor ha den strengeste formen for vern. Beklageligvis er det ikke slik i praksis, avslutter Martinsen.

Les også: – Altfor høye jaktkvoter på ulv

Veien videre

Forslaget skal nå opp til behandling i Bern-konvensjonens stående komité. Dersom det vedtas, vil det bli innført nye retningslinjer for forvaltning av ulvebestander i Europa.

Bern-konvensjonen, som ble vedtatt i 1979, er en avtale mellom europeiske stater om å bevare flora og fauna samt deres naturlige habitater. EØS-land som Norge er forpliktet til å følge konvensjonen gjennom EUs lovverk, inkludert habitatdirektivet, som gir ulven streng beskyttelse

Kommisjonen oppfordrer i mellomtiden nasjonale og lokale myndigheter til å benytte seg av eksisterende unntaksmuligheter og EU-midler for å investere i skadeforebyggende tiltak.

Konfliktene rundt ulvebestanden har vært et langvarig og kontroversielt tema både i EU og Norge. Det gjenstår å se hvordan norske myndigheter vil tilpasse seg denne potensielle endringen.