Skatteekspert og professor emeritus ved BI Ole Gjems-Onstad retter kraftig kritikk mot regjeringens forslag til statsbudsjett. Han mener skattelettelsene er for små til å gi merkbare utslag, samtidig som utgiftene til Nav og folketrygden øker betydelig.

– Dette er et dønn konservativt eller dønn reaksjonært budsjett fra makta som ikke vil ha endring, og forholder seg ikke til landets kriser, sier Gjems-Onstad til Nettavisen.

Ikke nok til å tilfredsstille arbeidstilbudet

Regjeringen har trukket frem skattekuttene som det største kuttet i inntektsskatt på 20 år. Det innebærer en reduksjon på to kroner per 1000 kroner i inntekt, tilsvarende 0,2 prosent. Gjems-Onstad mener effekten er for liten til å påvirke arbeidstilbudet nevneverdig.

Samtidig går en betydelig del av den samlede utgiftsveksten til Nav og folketrygden. Ifølge Nettavisen går 40 prosent av utgiftsveksten til disse områdene, mens Nav-utgiftene har økt med 50 prosent siden 2021.

– De minimale skattelettelsene er ingenting i forhold til de kjempeinsentivene Norge tilbyr for å stå utenfor arbeidslivet, sier professoren.

800 000 i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet

Rundt 800.000 personer i yrkesaktiv alder står ifølge artikkelen utenfor det ordinære arbeidslivet. Gjems-Onstad mener nivået på enkelte ytelser kan svekke insentivene til å delta i arbeidslivet.

Han peker også på at 115.000 personer bosatt i utlandet mottok Nav-ytelser på til sammen 13 milliarder kroner i fjor. Samtidig sammenligner han økningen i Navs budsjett fra 2026 til 2027 med statens samlede inntekter fra formuesskatten.

Skaper skatteflyktninger

Gjems-Onstad mener dessuten at skattepolitikken bidrar til utflytting av gründere og IT-talenter. Han frykter særlig konsekvensene av formues- og exitskatten for investeringer og utvikling innen kunstig intelligens.

Professoren konkluderer med at regjeringens skattepolitikk etter hans syn ikke tar tilstrekkelig høyde for utfordringene med utenforskap, kapitalflukt og teknologisk utvikling.