Langt færre innvandrere tar ut alderspensjon før de fyller 67 år enn resten av befolkningen. Men tallene betyr ikke nødvendigvis at innvandrere velger å stå lenger i jobb.

Bare 8 prosent av innvandrere mellom 62 og 66 år mottok alderspensjon i 2025, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

I befolkningen ellers var andelen 29,6 prosent.

Det innebærer at tidlig uttak av alderspensjon var nesten fire ganger så vanlig i resten av befolkningen som blant innvandrere.

I absolutte tall mottok 3.601 innvandrere mellom 62 og 66 år alderspensjon, mot 80.835 personer i befolkningen ellers.

Må ha tjent opp nok

Forskjellen betyr imidlertid ikke nødvendigvis at innvandrere velger å arbeide lenger. I Norge er den ordinære alderen for uttak av alderspensjon 67 år. Personer med tilstrekkelig pensjonsopptjening kan imidlertid ta ut alderspensjon allerede fra fylte 62 år.

For å ta ut alderspensjon før 67 må man ha opptjent en pensjon som er høy nok til minst å tilsvare minste pensjonsnivå eller garantipensjonen som gjelder for årskullet.

Hvor mye man har opptjent påvirkes blant annet av inntekt og hvor lenge man har bodd og arbeidet i Norge. Dermed kan kortere botid og færre år med norsk pensjonsopptjening gjøre det vanskeligere å kvalifisere til tidlig uttak.

SSB har tidligere pekt på nettopp dette som en forklaring på forskjellen. Innvandrere har generelt lavere inntekter og dermed lavere pensjonsopptjening enn resten av befolkningen. Pensjonsytelser kan også bli redusert dersom man har kortere trygdetid i Norge.

Det betyr at forskjellen mellom gruppene ikke bare handler om når folk ønsker å pensjonere seg, men også om hvem som har opparbeidet økonomisk rett til å gjøre det før 67 år.

Å ta ut alderspensjon tidlig betyr heller ikke nødvendigvis at man slutter å arbeide. Ifølge SSB hadde over syv av ti alderspensjonister mellom 62 og 66 år også lønnet arbeid i løpet av 2025. Hele 56,9 prosent var registrert med arbeid i samtlige måneder de mottok alderspensjon.

Forskjellen i pensjonsuttak mellom innvandrere og resten av befolkningen sier dermed lite om hvem som faktisk arbeider lengst.

Les også: Kun én av fem sosialhjelpskroner gikk til nordmenn

Særlig stor forskjell blant kvinner

Forskjellen er enda større blant kvinner. Bare 4,3 prosent av innvandrerkvinner mellom 62 og 66 år mottok alderspensjon, mot 19,9 prosent av kvinnene i befolkningen ellers.

Blant menn var andelene henholdsvis 11,4 og 39,4 prosent.

Lavest var uttaket blant kvinner i SSBs brede gruppe som blant annet omfatter innvandrere fra Afrika, Asia og land i Europa utenfor EU/EFTA og Storbritannia.

Bare 2,6 prosent av kvinnene i denne gruppen mottok alderspensjon før 67 år. Blant mennene var andelen 10,2 prosent.

At langt færre innvandrere mottar alderspensjon før 67 betyr heller ikke at resten nødvendigvis er yrkesaktive.

Blant innvandrere mellom 62 og 67 år mottok 27,2 prosent uføretrygd i 2025. Det var omtrent samme andel som i befolkningen ellers, der 26,5 prosent mottok uføretrygd.

Blant innvandrere fra gruppen som blant annet omfatter Afrika, Asia og Europa utenfor EU/EFTA og Storbritannia var uføreandelen betydelig høyere, på 34,6 prosent.

Også arbeidsavklaringspenger var mer vanlig blant eldre innvandrere. 8,3 prosent av innvandrere mellom 62 og 67 år mottok AAP, mot 4 prosent i befolkningen ellers.

Tallene gjør det dermed vanskelig å tolke det lave pensjonsuttaket som et uttrykk for at innvandrere generelt står lenger i arbeid.

Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre

Forskjellen har vart i mange år

Det store gapet er heller ikke nytt. Allerede i 2017 viste SSB-tall at 10,2 prosent av innvandrere mellom 62 og 66 år mottok alderspensjon, mot 34,2 prosent i befolkningen ellers.

Åtte år senere har andelen falt i begge grupper, til henholdsvis 8 og 29,6 prosent.

SSB pekte allerede den gang på at innvandrere som kommer til Norge senere i livet kan ha begrensede muligheter til å opparbeide tilstrekkelige pensjonsrettigheter.

De ferske tallene viser at den store forskjellen består.