Frankrike rammes igjen av voldelige opptøyer. Radikale grupper gikk løs på politiet med prosjektiler og fyrverkeri i en rekke storbyer lørdag. Minst 360 personer ble pågrepet. Samtidig vokser spørsmålene om president Emmanuel Macrons evne til å gjenopprette ro og orden etter flere uker med herjinger, omfattende plyndringer og ødeleggelser.
De nye sammenstøtene fant sted i blant annet Marseille, Lyon, Toulouse, Grenoble, Bordeaux, Nantes, Strasbourg og Dijon.
Ifølge TF1 ble minst 360 personer pågrepet under lørdagens demonstrasjoner. Rundt 70.000 politifolk og gendarmer var mobilisert over hele landet, støttet av 25 pansrede kjøretøy og 15 vannkanoner.
Likevel klarte ikke myndighetene å forhindre nye voldelige konfrontasjoner.
Radikale grupper gikk løs på politiet
Det franske innenriksdepartementet beskriver hvordan grupper på flere hundre radikale aktivister forsøkte å bryte gjennom politiets sperringer og ta seg inn i avstengte sentrumsområder.
Myndighetene peker spesielt på ytterliggående venstreorienterte miljøer, men også grupper som ifølge departementet utelukkende var ute etter å begå voldelige handlinger.
Politifolk ble angrepet med prosjektiler og kraftig fyrverkeri.
I Lyon måtte politiet bruke tåregass for å spre flere hundre personer som hadde samlet seg i et område der demonstrasjoner var forbudt. Elleve personer ble pågrepet.
Også i Paris brøt det ut sammenstøt ved Place de la Nation da demonstrasjonene skulle avsluttes. Selve hovedtoget hadde tidligere forløpt forholdsvis rolig.
Over 3.000 virksomheter plyndret
De nye opptøyene kommer bare uker etter at Frankrike opplevde en langt mer omfattende bølge av vold, hærverk og plyndringer.
Under opptøyene 17. oktober ble over 3.000 virksomheter plyndret, mens offentlige bygninger ble vandalisert eller satt i brann.
Ifølge Le Monde måtte innenriksminister Laurent Nuñez nylig møte til en parlamentarisk høring om myndighetenes håndtering av volden.
Der erkjente han at politioperasjonen hadde vært mislykket, og tok personlig ansvar.
Myndighetene hadde undervurdert omfanget av demonstrasjonene og var ikke tilstrekkelig forberedt på kombinasjonen av organiserte demonstranter, voldelige grupper og plyndrere.
Etter opptøyene ble politiets taktikk endret, blant annet med strengere kontrolltiltak og større innsats for å holde voldelige grupper unna bysentrene.
Macron under stadig sterkere press
For president Emmanuel Macron og regjeringen er de gjentatte sammenstøtene blitt en alvorlig utfordring.
Opptøyene startet i oktober som en protestbevegelse mot blant annet levekostnader og forholdene i skolen, men utviklet seg raskt til en bredere mobilisering mot myndighetenes politikk.
Samtidig har voldelige grupper utnyttet demonstrasjonene til å angripe politiet og begå ødeleggelser.
Selv om antallet demonstranter har falt kraftig de siste ukene, fortsetter konfrontasjonene.
Innenriksdepartementet registrerte 550.000 demonstranter 17. oktober, mot 146.000 lørdag 7. november.
At volden fortsetter til tross for den omfattende politiinnsatsen, reiser nye spørsmål om myndighetenes kontroll over situasjonen.
Nye aksjoner varslet
Mandag skal statsminister Sébastien Lecornu etter planen møte representanter for fagbevegelsen og arbeidsgiverne for å diskutere den sosiale og økonomiske krisen.
Men flere organisasjoner har allerede signalisert at de ikke vil gi opp presset mot regjeringen.
For Macron betyr det at Frankrike går inn i enda en uke med fare for nye konfrontasjoner.
Presidenten nærmer seg slutten av sin andre presidentperiode, mens landet fortsatt sliter med politisk splittelse, økonomisk misnøye og gjentatte voldelige opptøyer.
