Meta, selskapet bak Facebook, Instagram og Threads, kunngjorde nylig at de dropper eksterne faktasjekkere til fordel for brukerbasert innholdsmoderering, som er en løsning lik den X benytter seg av. Endringen markerer en betydelig omlegging i hvordan selskapet håndterer feilinformasjon.

I en videomelding forklarte administrerende direktør Mark Zuckerberg at endringen er motivert av et ønske om å fremme ytringsfrihet. Selskapet ønsker å gå «tilbake til røttene».

De nye endringene, som innebærer en rekke lettelser i innholdsmoderering, er ment å redusere sensur og åpne for diskusjoner rundt politisk og kulturelt følsomme temaer som blant annet kjønn og seksualitet.

Han la vekt på at Meta vil erstatte faktasjekkere med et system kalt «fellesskapsnotater», inspirert av det som er innført på X. Systemet lar brukerne selv bidra til å moderere innhold.

– Vi bygde mange komplekse systemer for å moderere innhold, men problemet med komplekse systemer er at de gjør feil, uttalte Zuckerberg, og påpekte at selv en liten andel feilaktige avgjørelser kan påvirke millioner av brukere. Disse reglene har ført til «overhåndhevelse» og sensur, og derfor vil Meta nå prioritere en mer åpen debatt.

Samtidig understreket Zuckerberg at selskapet fortsatt vil fokusere på å begrense innhold knyttet til narkotika, terrorisme og utnyttelse av barn.

Spørsmålet er hva dette betyr for faktasjekkere i Norge, spesielt Faktisk.no.

Påvirker ikke Norge – ennå

Stian Eisenträger, redaktør og daglig leder for Faktisk.no, uttalte til Journalisten at endringene foreløpig kun gjelder USA.

– Vår nåværende avtale ble i fjor forlenget ut 2025, og vi avventer eventuelle indikasjoner på om dette nå endres eller gis en endelig sluttdato, sier Eisenträger.

Han fremhevet at Metas program har vært avgjørende for å styrke internasjonale faktasjekkorganisasjoner gjennom opplæring og ressurser.

– De har investert mye ressurser i å styrke faktasjekkorganisasjoner over hele verden, blant annet gjennom ulike opplæringsprogrammer og kurs. Mange små organisasjoner med trange budsjetter har fått trening i bruk av sosiale medier og digital utvikling som de ellers ikke ville ha hatt råd til, sier han til Journalisten.

Eisenträger er bekymret for om hvorvidt programmet legges ned. Det mener han kommer til å svekke det internasjonale faktasjekkmiljøet.

Dette faktasjekkmiljøet er det iNyheters Helge Lurås har betegnet som «det sensurindustrielle kompleks«.

Videre er Faktisk.no-lederen helt tydelig på at Facebooks omstillinger ikke vil ha noen økonomisk betydning for selskapet.

– Økonomisk betyr dette lite for oss i Faktisk. De siste årene har vi bevisst vært tilbakeholdne med å merke innlegg i sosiale medier som feilinformasjon. Dagens praksis er at vi bare merker svindelannonser og åpenbart manipulerte eller falske bilder, avslutter han.

Les også: Vestens mektige venstreside har skapt det «sensurindustrielle kompleks»

Faktasjekkere har vært partiske

– Vi forsøkte i god tro å ta tak i dette uten å bli sannhetens dommere. Men faktasjekkerne har vært for politisk partiske og ødelagt mer tillit enn de har skapt, sa Zuckerberg.

Nå skal de fokusere på å redusere feil, forenkle retningslinjene våre og gjenopprette ytringsfriheten på plattformene sine.

– Mer spesifikt, her er hva vi skal gjøre: Først skal vi kvitte oss med faktasjekkere, fortsatte Facebook-gründeren.

Som ett av tiltakene om å forsøke å gjenvinne brukernes tillit til Meta som en bedrift som tar åpen debatt og ytringsfrihet på alvor, annonserte Zuckerberg også en geografisk omstrukturering der amerikanske team flyttes fra California til Texas for å unngå inntrykk av politisk skjevhet blant ansatte.

Les også: FN: Regulering av hatytringer er ikke sensur

Vi kan hvert fall trygd slå fast at Faktisk.no ikke er enig i kritikken om partiskhet.

«Mark Zuckerbergs retorikk støtter opp under en av de vanligste konspirasjonsteoriene om uavhengige faktasjekkere og kritisk journalistikk. Det er svært problematisk,» skrev Eisenträger i et innlegg i Journalisten.no.

Faktisk.no er et samarbeid finansiert og eid av landet største mediehus, der flere er dypt subisidert av myndighetene gjennom pressestøtten eller direkte gjennom statsbudsjettet. Selskapet har lik eierskapsfordeling mellom Dagbladet, VG, NRK, TV 2 Gruppen, Polaris Media og Amedia.