Prisveksten er mindre enn ventet i februar, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men prisenen er likevel langt over de 2 prosentene som Norges bank og politikerne i «alle år» har hatt som mål.
I januar lå den årlige prisveksten på 7 prosent, noe som var godt over hva analytikerne hadde ventet.
Fra januar til februar 2023 steg prisene med 0,4 prosent. Tolvmånedersveksten i februar endte på 6,3 prosent.
– Den viktigste årsaken til at prisveksten fortsetter å holde seg høy er matvareprisene. I tillegg er biler, husleie og restauranttjenester andre viktige komponenter som holder prisveksten oppe, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Tolvmånedersveksten i februar er imidlertid lavere enn måneden før, da den var på 7,0 prosent. Det henger blant annet sammen med at matprisene ikke økte mer enn med 1,6 prosent fra januar til februar i år. Det er betydelig mindre enn for samme periode i 2022, da disse prisene økte med 4,5 prosent.
– Fra januar til februar i fjor økte matvareprisene svært mye. I år, derimot, målte vi en relativt beskjeden oppgang i matvareprisene fra januar til februar. Det gjorde at tolvmånedersveksten i februar falt fra måneden før, sier Espen Kristiansen.
Sammenlignet med februar 2022 var prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer 8,8 prosent høyere i februar i år. I januar var tilsvarende tolvmånedersvekst 12,0 prosent for matprisene.
Betalt husleie for bolig steg med 0,3 prosent fra januar til februar, og var med dette 3,1 prosent høyere enn for et år siden.
Prisveksten på drivstoff og strøm har avtatt de siste månedene
Prisene på bensin steg med 2,7 prosent fra januar til februar, mens prisene på diesel falt med 3,8 prosent. Dermed var prisene henholdsvis 8,3 og 13,0 prosent høyere enn for ett år siden.
– Dette er den laveste tolvmånedersveksten vi har sett for drivstoff på lenge, sier Espen Kristiansen.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 5,8 prosent fra januar til februar. Det henger sammen med høy vindkraftproduksjon i Norge og Europa i februar, kombinert med lavt forbruk som følge av relativt mildt vær i Norge og nedover i Europa, skriver SSB.
Renten
– Mest sannsynlig vil renten økes ytterligere ved rentebeslutningen i juni, og dersom inflasjonen faller gjennom andre kvartal slik våre prognoser viser, blir 3,25 prosent trolig rentetoppen, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem nye prognoser for norsk økonomi fredag.
Hvis prognosene slår til vil Norges Bank sette opp styringsrenten to ganger til, en gang i mars og en gang i juni, slik at den stiger fra dagens 2,75 prosent til 3,25 prosent.
Dermed venter SSB en lavere rentetopp enn det flere banker har spådd i det siste, skriver E24.
– Norges Bank har begrunnet de seneste renteøkningene med at det er viktig å få ned inflasjonen. Men de skal også ta hensyn til at en høyere rente vil dempe aktiviteten i norsk økonomi slik at flere blir arbeidsledige, sier von Brasch.
På lengre sikt venter SSB at Norges Bank vil senke styringsrenten igjen fordi arbeidsledigheten vil stige og prisveksten vil falle. I løpet av 2024 kan renten falle ned mot 2 prosent, venter SSB.