Men det står strid om lovligheten.
Det er Legatum Publishing, som ledes av Tore Rasmussen, som har planlagt prosjektet.
På sine egne hjemmesider lanserer forlaget det slik: «Legatum Publishing introduserer herved det nye konseptet Vox Machina. En lydbokformidler og produsent, som blant annet skal bringe tilbake Knut Hamsun og Fridtjof Nansen ved hjelp av kunstig intelligens (KI).»
Forlegger Tore Rasmussen sier til iNyheter at de baserer seg på bestemmelsen om at opphavsrettighetene til bøker er frie 70 år etter forfatterens død.
Nå går de et skritt videre og «bruker» også forfatternes stemmer.
Med korte klipp med opptak av forfatterens stemme, kan nå kunstig intelligens produsere syntetisk gjengitte lydbøker med det som høres ut som forfatternes egne stemmer.
De presenterte nysatsningen 6. april bokstand på Institut Iliade konferansen “Fra arv til forpliktelse – våre barns Europa” i Paris.
«Vox Machina (maskinens stemme) er en plattform hvor både uavhengige forfattere og forlagshus vil selge sine lydbøker via en abonnent-løsning. Lydbøkene vil bli lest av enten menneske eller KI basert på forfatterens originale stemme. I tillegg til å publisere for andre, vil Legatum Publishing produsere egne KI-genererte lydbøker. Forventet lanseringsdato er september 2024. Prosjektet er i kapitalinnhenting-fasen,» skriver forlaget på hjemmesidene.
Formålet skal være som følger:
“Vår misjon er å adressere mangelen på oversatte verk fra innflytelsesrike historiske høyreorienterte tenkere, forfattere fra Det franske nye høyre og fra Den tyske konservative revolusjon.
Tilgjengeligheten av høyreorienterte lydbøker har blitt hindret av høye produksjonskostnader og frykten for scenenekt, noe som frem til nå har resultert i begrenset tilgjengelighet.”
I onsdagens utgave har Klassekampen skrevet om Legatums planer. De omtaler Legatum som «et høyreradikalt forlag».
Rasmussen sier til Klassekampen at de mener det også er innenfor å bruke KI-genererte stemmer til å lage lydbøker av frie åndsverk.
Ikke alle er enige i det.
– Etter min vurdering fungerer det ikke sånn. Jeg mener at personlighetens rettsvern er evigvarende. Du kan ikke bruke en annens identitet uten samtykke, og å få samtykke fra en død person er umulig, sier Irina Eidsvold-Tøien, som forsker på opphavsrett ved BI.
Hun mener også dette kan være «en krenkende gjengivelse av Hamsuns verk og ettermæle» fordi stemmen hans knyttes til «høyreradikal virksomhet».
Forlaget presenteret klipp fra lydbøkene i en post de har lagt ut på YouTube.
Klassekampen har snakket med forfatteren Tore Rem. Han lar seg ikke imponere, påstår han.
– Stemmen likner på den Hamsun hadde, men den plettfrie, britiskaktige aksenten er ikke i nærheten av å være lik. Om vi legger Hamsuns egne brev til grunn, var engelsken hans amerikanskpreget og temmelig haltende, mener han.
– Det er skremmende enkelt
iNyheter har forelagt kritikken overfor forlegger Tore Rasmussen. Han er ikke enig.
– Vi behandler Hamsuns stemme med stor respekt. De opptakene vi har trent vår KI med, gjør at man får en behagelig lytteropplevelse. Vi kommer ikke til å forverre engelsk uttale for autentisitet. På generelt grunnlag tror jeg forfattere ønsker at verkene deres skal leve videre, og følge formidlingsformene tiden bringer med seg. I en ideell verden hadde vi utgitt Hamsun på norsk og tysk først, men nå har det seg slik at vi skal lansere Vox Machina med bøker på engelsk og fransk, sier Rasmussen.
– Kan du si litt mer om teknologien. Hvordan gjøre det i praksis?
– Det er skremmende enkelt. Man laster opp manus og en lydfil med eksempel av stemmen man vil klone så generer teknologileverandøren en lydfil som man så kan bearbeide. Teknologien blir bedre dag for dag, om noen måneder skal du ikke se bort fra at man ikke kan høre forskjell på original stemme og KI.
– Eksemplene dere har lagt ut er på engelsk. Kommer vi til å høre Hamsun og Nansen snakke inn bøkene sine på norsk også?
– Ja, etter vår initielle lansering med bøker på engelsk og fransk i september er planen også å publisere hele Hamsuns forfatterskap på norsk. Det samme gleder Nansen.
– Hva tenker du om kritikken om at dere misbruker Hamsun?
– Jeg stiller meg spørrende til hvordan vi skulle «misbruke Hamsun» ved å bringe han forfatterskap til nytt liv, til glede for nye målgrupper, f.eks personer med lesevansker.
Rasmussen siterer Hamsun Markens grøde: “Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.”
– Vi at vi med vårt beskjedne budsjett kan tråkke opp en sti og introdusere «Sult» og Hamsun til en ny generasjon og et potensielt større publikum, sier Rasmussen avslutningsvis til iNyheter.
Forlaget planlegger altså å slippe bøkene fra september.