President Javier Mileis frimarkedsrevolusjon leverer tall som får selv kritikerne til å sperre opp øynene. Nylige tall fra Argentinas statistikkbyrå viser at fattigdomsnivået i landet har falt kraftig i løpet av andre halvår 2024, et gjennombrudd for Mileis liberalistiske kurs.v

Med kursen satt gjennom drastiske reformer, begynner også realøkonomien å vise tydelige tegn til bedring. Optimismen sprer seg i Argentina.

Ifølge det nasjonale statistikkbyrået INDEC sank andelen fattige til 38,1 prosent mellom juli og desember 2024, noe som innebærer et fall på nesten 15 prosentpoeng fra årets første halvår. Antallet husholdninger i fattigdom ble også redusert med 13,9 prosentpoeng til 28,6 prosent. Ekstrem fattigdom ble halvert, og gikk fra 18,1 prosent til 8,2 prosent i samme periode.

Tallene markerer en markant vending siden starten på Mileis presidentperiode.

Da presidenten overtok styringen i desember 2023, lå fattigdomsgraden på 41,7 prosent, før den skjøt i været til 53 prosent kort tid etter at hans økonomiske «sjokkterapi» ble igangsatt.

Inflasjonen raser – ned fra ekstremnivåer

En viktig årsak til forbedringen er den kraftige nedgangen i inflasjon. Fra å ha vært en av verdens høyeste med 276,2 prosent på årsbasis, har inflasjonen nå falt til 66,9 prosent. På månedlig basis er utviklingen enda tydeligere: Fra hele 25,5 prosent i desember, til kun 2,4 prosent i februar.

​I perioden før president Javier Milei tiltrådte i desember 2023, var inflasjon den dominerende bekymringen blant argentinerne. I mai 2023 uttrykte hele 76 % av befolkningen at inflasjon var en av de største utfordringene landet sto overfor, det høyeste nivået registrert i Ipsos» What Worries the World-undersøkelse. ​Til sammenligning var den globale gjennomsnittlige bekymringen for inflasjon på 42 % i samme periode.

Etter Mileis innføring av omfattende tiltak, som kutt i offentlige utgifter i form av blant annet offentlige ansatte, departement og byråkrati, har denne bekymringen avtatt betydelig. Innen september 2024 hadde andelen som anså inflasjon som en hovedbekymring sunket til 48 %, en reduksjon på 28 prosentpoeng. Dette markerer første gang siden april 2021 at inflasjon ikke toppet listen over bekymringer i Argentina.

Mileis administrasjon sier i en uttalelse at tallene viser hvordan tidligere økonomiske styringsmodeller feilet fullstendig, og hevder at «nåværende administrasjon har vist at veien ut av fattigdom ligger i økonomisk frihet og budsjettansvar».

Les også: Milei med kraftsalve mot Davos-eliten: – Kollektivisme er aldri løsningen

Rydder opp i venstresidens kaos

Da Milei tiltrådte, sto Argentina i dyp økonomisk krise. Ian Vásquez ved det markedsvennlige Cato Institute beskriver situasjonen som preget av «over 200 % inflasjon, 40 % fattigdom, et kombinert budsjett- og kvasi-budsjettunderskudd på 15 % av BNP, en enorm offentlig gjeld, en konkursrammet sentralbank og en økonomi i tilbakegang».

Milei svarte med en radikal kursendring.

Han kuttet offentlige utgifter kraftig, fjernet prisreguleringer, devaluerte valutaen, avviklet subsidier, satte offentlige byggeprosjekter på vent og reduserte antallet statsansatte betraktelig.

Videre strammet han inn finanspolitikken ved å avskaffe sentralbankens rolle som långiver til staten og begynte å fjerne valutakontroller gradvis. Milei presset også gjennom den omfattende «Ley Ómnibus»-pakken for å få nødfullmakter og deregulere økonomien, samtidig som han lanserte et krafttak mot korrupsjon og byråkratisk sløsing. I tillegg reduserte han eksportskatter på enkelte varer, satte i gang reform av pensjonssystemet og svekket fagforeningenes makt for å åpne arbeidsmarkedet.

Selv om mange av tiltakene ble møtt med sterke protester, er resultatene nå i ferd med å vise seg.

Les også: Javier Milei kåret til Sør-Amerikas mest populære statsleder

Økonomien skyter fart – og investorer vender tilbake

Den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp igjen, og BNP vokste i de to siste kvartalene av 2024. Dollarkursen på det uoffisielle markedet har nærmet seg den offisielle kursen, og boligmarkedet har fått et løft etter at leieprisreguleringene ble fjernet, noe som har ført til lavere husleier og økt boligtilbud.

Interessen fra internasjonale investorer har tilspisset seg, og Argentina har nylig landet en foreløpig avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) om et finansieringsprogram på 20 milliarder dollar over 48 måneder. Avtalen, som nå venter på godkjenning fra IMFs styre, er utformet for å støtte president Javier Mileis frimarkedsreformer og styrke landets valutareserver.

Samtidig har IMF opprettholdt sitt anslag om at Argentinas økonomi vil vokse med 5 prosent i 2025. Fondet har også uttrykt støtte til Mileis økonomiske linje, og påpekt at reformene hans har ført til en «raskere enn forventet fremgang mot makroøkonomisk stabilitet».

Les også: Javier Mileis økonomiske revolusjon: Fra krise til optimisme på bare ett år (+)

Fortsatt store utfordringer for Argentina

Men utfordringene er fortsatt betydelige. Over 11 millioner argentinere lever fremdeles i fattigdom, og rundt 2,5 millioner befinner seg i ekstrem fattigdom. Over halvparten av landets barn under 14 år vokser opp i fattige kår, ifølge Bloomberg.

Milei har vært tydelig på at hans reformplan ville få alvorlige konsekvenser på kort sikt, både for arbeidsplasser, lønnsutvikling og fattigdomstall.

Nå mener han effekten omsider snur til det bedre, og timingen er ikke tilfeldig: Med mellomvalg til høsten håper Mileis parti La Libertad Avanza å styrke sin posisjon i nasjonalforsamlingen. Foreløpig har partiet begrenset representasjon, men med økende økonomisk fremgang i ryggen kan høstens valg bli en mulighet til å få bredere støtte for videre reformer.

Der kritikerne så brutale, upopulære kutt med kortsiktig smerte, har Mileis liberalistiske kutt-kur vist seg å være nettopp medisinen Argentina trengte. Til tross for venstresidens tomme angrep — eller påfallende tause anerkjennelser av resultat — peker tallene i riktig retning:

Inflasjonen stuper, fattigdommen faller, investorene vender tilbake, og landet er i ferd med å snu en årrekke med økonomisk forfall. Optimismen er tilbake — med frimarkedspolitikk som drivkraft.