Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
For tiden er norske medier nærmest samstemte om at Ukrainas grenser før 2014 må opprettholdes. Samtidig raseres landet og enorme menneskemengder har flyktet. Hva om vi ser nøyere på hvordan Ukraina har oppstått?
De foreldreløse
I dag nå mens jeg skriver dette, er 135 ungdommer samlet i en kristen leir i Dniprofylket i Ukraina. De har én ting til felles: De er foreldreløse. Det er en kristen kirke i Ukraina som samler inn til denne sommerleiren, og de samler også inn til jul, så foreldreløse barn skal få feire en hyggelig jul tross alt. De samler inn til det de stadig voksende barnehjemmene trenger; for staten deler ut til mat og husvære for barna og resten må samles inn, som vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, senger i forskjellige størrelser, til og med pulter til undervisning.
De foreldreløse er en stor del av hverdagens Ukraina, hvor familier er utsatt for krigshandlinger, både sivilt og militært, hvor spesielt familiefaren er vervet til den forferdelige striden mot Russland. Men de foreldreløse er slett ikke del av nyhetsbildet, hvor hovedmedia stort sett forteller hva våre politikere og andre lands politikere bidrar med. Der går det enorme midler med til våpen og militært utstyr av alle slag, det som militærnektere som meg kaller ødeleggelsesvåpen. Ingen av midlene havner der de foreldreløse trenger det; de går kun med til å produsere flere foreldreløse.
Hvor kommer dagens Ukraina fra?
Ukraina var i 2014 mer enn en og en halv gang så stort som Norge inkludert Svalbard. Det var inndelt i 24 oblaster eller fylker og én autonom republikk: Krim, samt to byer med spesiell status: Kiev og Sevastopol. Man kan snakke om en kjerne rundt hovedstaden Kiev og forskjellige perifere grupper av fylker i vest, sør og øst. Landet ble selvstendig i 1991 etter å ha vært del av Sovjetsamveldet siden 1922. Grensene i 1922 var en del forskjellige fra i dag.
Det russiske Krim
Under Ukraina var Krim autonom republikk, med delvis selvstyre. I Sovjetsamveldets tid ble Krim lagt inn under Ukraina i 1954 hovedsakelig av administrative årsaker, og da ble også spesialstatus-byen Sevastopol, som ligger på Krim, innlemmet. Disse to delene holdt folkeavstemning i 2014 og lot seg deretter innlemme i Russland henholdsvis som separat republikk og som føderal by, den siste med lik status med Moskva og St. Petersburg.
Det tidligere Polen
Den andre verdenskrig førte med seg store omveltninger for landene som grenset til Sovjetsamveldet. Verst gikk det ut over Polen, som ble «flyttet» vestover. Før krigen var Polen omkring 390 000 km2, hvorpå de «mistet» 178 000 km2 til Sovjet, men til gjengjeld «fikk» de 101 000 km2 fra Tyskland, da generelt området Øst-Prøysen i nord og vest.
Sovjet fordelte landområdet fra Polen mellom den hviterussiske sovjetrepublikken og den ukrainske sovjetrepublikken. I dagens Ukraina gjelder dette fem fylker i vest: Volyn og Rivne som var kjent under navnet Volhynia, og Lvov, Ivano-Frankovsk og Ternopol, som var kjent under navnet øst-Galicia. Her bodde både ukrainere og polakker, men de sistnevnte ble for det meste tvangsflyttet til det nye Polen i 1944-46. Til gjengjeld sørget Polen for å tvangsflytte tyskerne fra Øst-Prøysen til det reduserte Tyskland. Denne tilraningen av polsk land har siden ført til sterke spenninger og ofte direkte ulmende fiendskap mellom Polen og Ukraina.
Det tidligere Slovakia
Helt nederst i vest-Ukraina ligger Zakarpattia, tradisjonelt kjent som det karpatiske Ruthenia. Før krigen tilhørte det Tjekkoslovakia, og Sovjet forlangte området etter krigen og fikk det i 1946, noe som i første rekke skjedde fordi Tsjekkoslovakia fryktet at det ellers ville bli total innlemmelse i Sovjetsamveldet. Ruthenia hadde da tilhørt Østerrike-Ungarn siden 1867, og etter første verdenskrig ble det lagt til Tsjekkoslovakia i 1920. Området har vært befolket av russere, slovaker og ungarere, og da Ukraina ble selvstendig i 1991 hadde regionen folkeavstemning hvor de ønsket autonom status, noe som ikke ble innvilget. Sovjetsystemet oppførte seg ikke altfor vennlig mot innbyggerne, og ungarere, ruthenere, slovaker og rumenere er nå i mindretall. Ungarernes situasjon i Ukraina har de siste årene ført til et spent forhold mellom de to landene.
Det tidligere Romania
Litt lenger øst, og sørligst i den vestlige delen av Ukraina ligger Tsjernivtsi, som lå lengst nord i Romania og ble en del av Sovjetsamveldet i 1940. Det består av de tidligere nordlige Bukovina og nordlige Moldavia og ble da innlemmet i Ukraina, mens den østlige delen av Moldavia også ble tatt fra Romania og gjort til egen sovjetrepublikk i 1940.
Romania oppsto som en union mellom Vallakiet og Moldavia i 1859, og kalte seg Romania fra 1866. Etter første verdenskrig «arvet» Romania Bukovina, det ganske store Transylvania og en del mindre områder, hvor mye var tradisjonelt ungarsk. I tillegg til å miste Tsjernivtsi og Moldavia mistet de også den sørlige delen Bessarabia, som ble til den vestlige delen av Odessa fylke i Ukraina.
I dag har vi dessuten den noe merkelige situasjon at den smale østlige delen av Moldavia, som grenser til Ukraina, delvis har revet seg løs, kaller seg Transdnistria og regner seg alliert med Russland.
De russisktalende i Ukraina
I sørøst ligger det store Don-bassenget, området som ligger rundt elven Don. Når man skiller på ukrainere og russere, er dette et område med åtte fylker som tradisjonelt regner seg som russere, og som ble administrativt innlemmet i Ukraina etter kommunistenes overtagelse i 1917. Den sørøstligste delen består av Lugansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson. Disse fire fylkene holdt folkeavstemning om å innlemme seg i Russland i 2022, og i dag regner de seg som russiske. Rekken innenfor består av Kharkov, Dnipropetrovsk, Nikolajev og Odessa.
Etter at det russiske tsarregimet falt i 1917 brøt det ut borgerkrig i Russland mellom en rekke forskjellige grupperinger, både kommunister og anti-kommunister. Samtidig med dette oppsto den ukrainske uavhengighetskrigen i 1917, hvor det også var mange forskjellige grupperinger som hadde hver sine meninger om hvor Ukraina var og hvordan det skulle styres. Den ledende fraksjonen endte i opprettelsen av en uavhengig ukrainsk republikk, som så igjen ble absorbert av den Ukrainske sovjetrepublikk i 1919-20. Deretter ble denne medlem av Sovjetunionen i 1922.
I Donbass ble det opprettet egen sovjetrepublikk av kommunistene i Ukraina i 1917, og Odessa fikk sin egen sovjetrepublikk i 1918. Den ukrainske folkehæren tok først Odessa sammen med den østerrike-ungarske hæren, og deretter tok de kontroll over Donbass. Krim ble så ryddet for bolsjeviker. Men bolsjevikene kom igjen i 1919, og dannet den ukrainske sovjetrepublikk i 1922. Det sies at ukrainerne hadde fint lite selvstyre under kommunistene som styrte fra Moskva etter dette, frem til 1991 da Sovjetsamveldet gikk i oppløsning.
Det sentrale Ukraina
Hovedstaden Kiev ligger noenlunde midt i den nordlige delen i dagens Ukraina. De sentrale fylkene er Tsjernigov, Sumy, Poltava, Kirovgrad, Tsjerkass, Vinnitsia, Khmelnitski og Zhytomyr. De fleste fylkene var en del av Polen eller Litauen – på den tiden Polen og Litauen var stormakter – fra 1362 til 1793. Noen av fylkene ble styrt av kossaker for en periode. Før dette var Ukraina en del av mongolenes rike, og før dette igjen del av diverse andre riker. Russland annekterte det meste av det sentrale Ukraina i 1795 da Polen ble oppdelt etter at de hadde ført krig med Russland siden 1792. Men man kan si at det nordre, midtre og vestre Ukraina for noen hundre år siden var det som lå under det Polske riket.
Ukraina er et forholdsvis flatt land, og har gjennom mer enn tusen år blitt gjenstand for rolige perioder avløst av kriger og endringer av styresett. Deler av landet har blitt lagt til og trukket fra de forskjellige herskernes områder. F. eks. invaderte svenskene området i 1709 i et forsøk på å ta over polsk-litauiske områder, og ved at de ble slått der, ved Poltava, falt også det svenske riket sammen.
Europa ellers
Man kan alltid få et bedre perspektiv på forholdene i et land ved å sammenligne med andre land- Ukraina har vært et noe løst sammensatt område i over tusen år. Bare i det 20. århundre opplevde det to svære og langvarige kriger, og som vi har sett, områder har blitt lagt til og trukket fra.
Tsjekkoslovakia ble satt sammen av Tsjekkia og Slovakia etter at Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter 1. verdenskrig. Det varte en stund, men ble så, helt naturlig, splittet i Tsjekkia og Slovakia i 1993. Begge landene er typisk områder som har ligget under en rekke forskjellige herskere de siste tusen år.
Jugoslavia ble også satt sammen av en rekke landområder etter 1. verdenskrig, og var en union av seks republikker. Serbia var den mest sentrale, men etter at kommunismen kollapset i Jugoslavia i 1990 meldte Slovenia seg ut i 1991, Kroatia i 1991, Makedonia i 1991 som nå er kjent som Nord-Makedonia siden makedonere også bor i nord-Hellas; og det løst sammensatte Bosnia & Herzegovina i 1992. Jugoslavia var nå oppløst og Serbia og Montenegro dannet en union frem til 2006 da Montenegro erklærte seg uavhengig. Historien var imidlertid ikke slutt med det, fordi den autonome provinsen Kosovo meldte seg uavhengig av Serbia i 2008. Halve FN har anerkjent Kosovo som egen stat, men Serbia har ikke. Man kan bare gjette på hvilken oppdeling som vil skje i Bosnia.
Romania mistet ikke bare landområder til Sovjet, men også til Bulgaria. Tyskland mistet ikke bare områder til Polen, men også til Frankrike som Elsass og Lothringen som vi nå kjenner som Alsace og Lorraine. Østerrike mistet Syd-Tyrol til Italia. Men etter første verdenskrig gkk også et annet større rike i oppløsning. Det ottomanske riket var et muslimsk rike som hadde vokst og vokst i hundrevis av år, og den dag i dag drømmer spesielt tyrkerne om at det riket skal kunne gjenoppstå.
Spania er et stort land, og følgelig med nasjonale spenninger. Katalonia er en stor og rik region og drømmer om å rive seg løs fra Spania. Det gjør nok også Baskerland som delvis ligger i Spania og delvis i Frankrike, men realistisk sett er disse innbyggerne altfor få til å kunne rive seg løs og danne egen stat.
Det samme gjelder samene i nord-Europa. De har sitt eget språk, sin egen kultur og sine tradisjoner og kan gjerne regnes som en nasjon, men de er for få og bor for spredt til å danne en stat.
Krigføring og grenser
En stat avgrenses av offisielle grenser. Dette går ofte utover dem som bor i grenseområdene, som tradisjonelt kanskje har hatt mer samhandling med nabolandet enn landet de selv bor i, eller grensene ikke har hatt noe å si for deres virke, som med samene på nordkalotten. Grenser blir ofte til ved kompromisser, men oftere, som i tilfellet med Ukraina, av krigshandlinger.
Norge mistet Jämtland, Herjedalen og Bohuslen som følge av krigshandlinger. Svenskenes krav på Troms og Finnmark forsvant med en krigersk konges død. Norge fikk beholde Finnmark fordi russerne etter hvert ga slipp på det. Svenskene har imidlertid stort sett erobret og mistet land ved krigshandlinger, som Finland, Pommern og Baltikum. Danskene måtte avstå Norge til Sverige ved Kielfreden i 1814, men da beholdt de like godt Island, Grønland og Færøyene.
Hva vil skje med Ukraina?
Siden det ikke er tegn til at noen av partene gir seg i konflikten mellom Ukraina og Russland, får vi observere hvordan det går nå. Russland anser Krim og rekken på fire fylker som hadde folkeavstemning, som del av Russland. Krim og Lugansk er i sin helhet under russisk og lokal kontroll. Russerne rykker langsomt frem i Donetsk og Zaporizhia, mens det er stille ved den foreløbige grensen innad i Kherson, som utgjøres av elven Dnjepr. Fordi Ukraina bruker droner som får lengre og lengre rekkevidde, hevder Russland at de nå må lage seg en sikkerhetssone inne i Ukraina, hvor det for tiden er krigshandlinger i Sumy, Kharkov og Dnipropetrovsk.
Rundt Ukraina finner vi land som ønsker tilbake sine tidligere territorier; Polen, Slovakia, Ungarn og Romania. Russland har selv uttalt at de ikke har noe ønske om å overta hele Ukraina. Her skal ikke brukes plass og tid på å analysere vestlige kommentatorers utsagn om at Russland har interesse av å invadere resten av Europa. Dette er tvilsomt og heller usannsynlig, da Europa ikke har ressurser som Russland trenger, og da Europa ellers er i ferd med å begå økonomisk selvmord og tvinge seg selv i senk. Russland har på sin side vendt seg mot sør og sørøst, med sterkt økonomisk samarbeid med det meste av Asia. Europa vil om ikke mange år ikke lenger være det økonomiske kraftsenteret de engang var.
Så Ukraina vil bestå, men landet vil være svært avhengig av hjelp utenfra for å kunne bygges opp igjen. Den mannlige befolkningen i arbeidsfør alder er enormt redusert gjennom både krig og flukt til vesten, og fertiliteten er for tiden 1.0 ifølge FN. Russland er imidlertid ikke interessert i at NATO skal rykke inn i Ukraina og derfra utgjøre en trusel mot dem.
Russland har blitt angrepet gjennom de siste tusen år, gang på gang. Mongolene okkuperte dem mesteparten av det 14. århundre. Polen, Litauen og Sverige prøvde å okkupere dem over flere hundre år, Napoleon dro på erobringstog for bare et par hundre år siden, og tyskerne likeså for litt over 80 år siden. Etter 2. verdenskrig oppsto NATO som en allianse som skulle verge vest-Europa mot kommunismen, og da kommunismen falt ble land etter land med i alliansen, uten annet enn frykt for Russland som felles grunnlag. Russland opplever NATO som en konstant trusel, og man må se i øynene at denne truselen ikke har blitt svekket av NATO-landenes våpenstøtte til Ukraina de siste årene.
Der står situasjonen. Man må forstå begge siders syn på en konflikt. Det er slektninger som kriger mot hverandre. Men man får huske at 1. verdenskrig var en krig mellom søskenbarn og annen nær familie, og at 2. verdenskrig var en krig mellom land som tidligere hadde samhandlet tett. Så får man også huske at de landene som ble raskest bygget opp og ble rikest etter 2. verdenskrig var taperne Tyskland og Japan fordi de ikke fikk lov til å ha et militære.
(Ingen AI har vært konsultert til denne artikkelen.)