Dette er et eksternt innlegg og står for skribentens meninger.
Stadig flere nordmenn er blitt skatteflyktninger. Det er synd at ressurssterke verdiskapere mister tillit til det norske systemet, men ikke overraskende med tanke på dagens skyhøye skatte- og avgiftstrykk.
I 2021 skrev Kapital om en undersøkelse blant svært rike nordmenn. Der svarer over 60 prosent at de “i høy grad” vil vurdere å ta med seg formuen ut av landet dersom formuesskatten blir slik Arbeiderpartiet går til valg på. Og på motsatt side, flere nordmenn som har flyttet ut av Norge sier de vil flytte hjem dersom formuesskatten forsvinner.
Stat og kommune krever i år 15,2 milliarder i formuesskatt, noe som er nesten en dobling fra året før. Statsbudsjettets utgifter i 2022 er på 1 576,5 milliarder totalt. Det betyr at formuesskatten «kun» utgjør 1 % av inntektene. For staten er dette lite, men for de som beskattes, er det en stor ekstra byrde – såpass stor at de er villig til å gjøre seg til politiske flyktninger.
For å sette det i perspektiv: I 2022 koster NRK årlig 6,7 mrd, tros- og livssynssamfunn 3,48 mrd, bistand 41,9 mrd, kunst og kultur 21,9 mrd, klima og miljø 17 mrd.
Det er en rekke steder i statsbudsjettet man kunne kuttet for å redusere eller fjerne formuesskatten, og dermed beholde viktige personer som skaper verdier og arbeidsplasser i Norge.
Hvordan vil Norge ende opp når politikerne fordømmer og putter kjepper i hjulene for gründere, nærligsliv og industri? Når politikerne ikke er villig til å tilrettelegge for verdiskapningen som sørger for et godt samfunn for alle, samtidig som folk og interessegrupper skal ta stadig mer fra de som produserer?
For å erstatte den lave veksten i produktiviteten vi har sett i Norge de siste årene, varslet Produktivitetskommisjonen at skattebyrden vil kunne måtte øke fra dagens nivå på rundt 40 % opp til hele 65 %. Det er ikke medregnet avgifter.
Mer til staten, mindre til deg
Offentlige utgifter, og følgelig skatter og inflasjon, har vokst ut av proporsjoner. Det er blitt så stort at for eksempel skatt på inntekt og formue kun utgjør ca. 20 % (313,9 mrd) av statens totale inntekter. Hele inntekts- og formuesskatten kan avskaffes om man skrur statsbudsjettet tilbake til 2016 nivå.
Vi som velgere er nødt til å stille oss spørsmålet, hvor ille må Norge bli før du flykter?
Dersom regjeringens forslag til neste års statsbudsjett vedtas, vil bedriftseiere måtte betale 51.5 % av overskuddet til staten. Lønnsinntekt over 750 000 kr kommer til å få 19.1% i stedet for 14.1% arbeidsgiveravgift. Det betyr at det blir mindre attraktivt for arbeidsgivere å tilby slike stillinger og å heve lønningene.
Skatt på aksjeutbytte og fortjeneste blir 37,84 % (22 % med faktor på 1,72) – og det er før sosialistene i SV har fått forhandlet med regjeringen. I 2021 var den på 31,64 prosent. Det er nå høyere enn på arbeidsinntekt så lenge man tjener under 1,65 millioner i året på arbeid. Tjener man 500 000 i året på arbeid er det «kun» 23,9 % skatt.
Formuesskatten på aksjer økte de facto over 80 % fra 2021 til 2022. Neste år øker den ytterligere 11 %. Selskapsskatten for fiskeoppdrett og vannkraft øker fra 22 % til 62 %. Det betyr at eiere av slike bedrifter vil måtte se 76,4 % av sin fortjeneste gå til staten. Og så kommer altså formueskatten i tillegg.
Les også: Statens jernhånd raserer Norge
Kutt utgifter, ikke snorer!
Lønnsveksten ligger an til å bli så sterk at alle som tjente over 645.000 i fjor, vil havne over 750.000-grensen innen 2025. Det betyr at hundretusenvis av nordmenn kan få økt skatt med dagens regjeringen.
Siden år 2000 har det norske statsbudsjettet steget fra 476 milliarder til over 1550 milliarder i 2021, og nå foreslått til 1748 mrd. Med 476 milliarder som utgangspunkt, med inflasjon og befolkningsvekst (ca. 70 %), hadde dagens statsbudsjett vært på rundt 677 milliarder, for å sette det i perspektiv.
Finlands statsbudsjett er til sammenligning på 650 milliarder – over 900 milliarder mindre enn Norges budsjett for 2022, til tross for at folketall, levestandard og kvalitet på velferdstjenester er tilnærmet lik. Hvor havner egentlig nordmenns skattepenger?
De ulike Solberg-regjeringene har økt statens andel av BNP fra 55 til 66 % av fastlandsøkonomien. 33 % av den totale arbeidsstyrken i Norge består av offentlig ansatte, og det er ikke medregnet offentlig eide foretak i privat næringsliv, slik som Statnett og Equinor. I Sveits er bare 18 prosent offentlig ansatt. Norge har flest offentlige ansatte i hele verden som andel av alle sysselsatte, med unntak av Danmark.
Norge bør bli mer likt Sveits
Per innbygger tjener arbeidstakere i Sveits 20 % mer enn nordmenn, uten hjelp fra betydelige naturressurser slik vi har i Norge. Sveits har generelt sett betydelig lavere skatter enn Norge, og en langt mindre administrativ stat. De skårer ofte bedre enn oss på alt fra infrastruktur, utdanning, helse og justis, til tross for å bruke langt mindre penger gjennom staten.
Sosialistene jobber nå med å gjøre det vanskeligere å få med pengene dine ut av Norge når man flytter. Det haster med “exit-skatt”, sier Audun Lysbakken.
Problemet med politikken i dag er ikke at det er for enkelt å unnslippe staten og sosialistenes harde grep om deres økonomi, men snarere at det er alt for vanskelig å skape noe for seg selv. Hadde politikerne jobbet halvparten så hardt med å få flere folk inn i rikdom som de straffer dem som mot alle odds har lykkes i næringslivet, så hadde vi alle hatt et langt mer harmonisk samfunn med enklere tilgang på varer, tjenester og innovasjon som gjør livet bedre å leve.
Vi trenger økt vekst i næringslivet, mer produksjon og verdiskapning. Det er dette som gir grunnlag for økt kjøpekraft og bedre levestandard. Vi kan ikke skatte oss til velstand. Skatt er et hinder for økonomisk utvikling.
Nei Audun, det haster heller å gjøre Norge attraktivt for verdiskapere. Norge bør bli et skatteparadis, fremfor dagens skattehelvete!
Victoria Sveinsson, Liberalistene