Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger.

Nok en gang åpner statsminister Jonas Gahr Støre statskassen ikke for å styrke tjenester her hjemme, men for å sende 30 milliarder kroner til regnskogsatsing i Brasil. Samtidig sitter norske familier og lurer på hvordan de skal få råd til neste matpose.

Hvem er det egentlig Støre styrer for?

Mens regjeringen bruker enorme summer utenfor landets grenser, opplever stadig flere nordmenn en hverdag preget av kutt, nedleggelser og økende fattigdom. Sykehusene sliter med manglende ressurser. Skoler og fritidsklubber legges ned. Matkøene noe som aldri burde eksistert i et av verdens rikeste land blir lengre uke for uke.

Er det virkelig slik at Norge kan bruke 30 milliarder på regnskog i utlandet, men ikke klarer å bevilge en brøkdel av dette til fylkene våre? Hva kunne ikke to milliarder til hvert av Norges 15 fylker gjort for lokalsamfunn som nå kjemper for å holde hodet over vann?

I stedet får innbyggerne beskjed om å stramme inn. Betale høyere avgifter. Ta «fellesskapet» sitt ansvar. Men hvilket fellesskap er det egentlig regjeringen snakker om – når det fellesskapet folk lever i, svekkes for hver dag som går?

Dette handler ikke om å være mot internasjonalt samarbeid. Det handler om en regjering som har mistet bakkekontakten. En regjering som kjøper seg applaus i utlandet, mens den vender ryggen til utfordringene i sitt eget land.

Norge trenger ledere som ser sine egne innbyggere først, som prioriterer trygghet, helse, utdanning og verdiskaping ikke symbolpolitikk og prestisjeprosjekter.

Det norske folk fortjener mer enn tomme ord. Nå er det på tide at Støre og regjeringen innser det.