Dette er en kommentar.

Etter at flere representanter for Demokratiske sosialister i Amerika (DSA) er valgt som kandidater for partiet Demokratene til høstens kongressvalg i USA, er det oppstått sterk uro i partiledelsen til Demokratene. 

Den siste av disse valgseirene for DSA var da Abdul El-Sayed ble valgt som Demokratenes senator-kandidat fra Michigan til mellomvalget i november. DSA-representanter har også vunnet valg av kandidater til Kongressen for partiet Demokratene i stater som Colorado, New York, Washington DC og Los Angeles.

Og DSA ser dessuten ut til å gå av med seieren i valget av kandidat til guvernør i Wisconsin, der meningsmålinger viser at DSA-kandidaten, Francesca Hong, har en komfortabel ledelse til den kandidaten som sogner til hovedstrøms-siden i det demokratiske partiet.

Det er neppe en overraskelse at de nevnte valgene sprer panikk  den etablerte parti-eliten hos Demokratene.

«DSA er en alvorlig trussel mot Demokratene og mot den amerikanske nasjonen i sin helhet,» sier en partiveteran til avisa The Wall Street Journal. Demokratenes valgstrateg, James Carville, går enda lengre og betegner situasjonen i partiet som et skisma. En annen, James Kirchick i magasinet The Atlantic, sier at lederne i Demokratene bør renske ut DSA-folk som han betegner som parasitter.  

Abdul El-Sayed hadde støtte fra kongress-representanter for Demokratene, som senator Bernie Sanders og Representanthuset-medlemmet Alexandria Ocasio-Cortez. Begge regner seg som sosialister. El-Sayed vant i dette primærvalget over den moderate Demokratene-politikeren Haley Stevens, som hadde støtte fra minoritets-lederen i Senatet, Chuck Shumer, fra Nancy Pelosi, tidligere ordstyrer og leder i Representantenes Hus, og fra guvernøren i Michigan, Gretchen Whitmer. Valgkampen mellom El-Sayed og Stevens dreide seg i stor grad om Israel-Palestina og krigen i Gaza. El-Sayed har kalt krigen i Gaza et folkemord og oppfordret til en øyeblikkelig stans i USA’s våpenstøtte til Israel, mens Stevens støtter fortsatt amerikansk våpenhjelp til landet.   

FLERE SOSIALIST-VINNERE 

Det er ikke bare radikale representanter fra DSA som har vunnet i Demokratenes primærvalg denne sommeren. I valget av Demokratenes kandidater fra Michigan til Representantene Hus, stakk William Lawrence av gårde med seieren. Han er tidligere medlem av DSA, men nå medlem av Working Families Party, men samtidig medlem av Demokratene. Valget av Lawrence kan ses som enda et uttrykk for at den radikale venstresiden i amerikansk politikk er i sterk framgang. 

At venstreradikale sosialister vinner primærvalg for Demokratene til mellomvalget i november, er ikke det første valgsjokket for partiledelsen i Demokratene. I fjor sommer vant venstreradikale Zhoran Mamdani primærvalget til å bli Demokratenes borgermester-kandidat i New York, da han slo Andew Cuomo, og han vant også det påfølgende borgermestervalget.  Mamdani er medlem av DSA. Han er muslim og den første muslimen som er blitt ordfører i New York. Det sies at 30 prosent av de jødene som stemte i valget, stemte på Mamdani, som er mot Israel og for Islam. 

Mamdani gikk til valget med en rekke løfter, som gratis buss-reiser i New York, kommunalt eide matbutikker, boliger til priser som vanlige folk kan betale, rentefrys på visse boliger, økning i selskapsskatten og økt skatt for de som tjener over en million dollar i året, innføring av minstelønn på 30 dollar om dagen innen 2030 og støtte til LGBTQ-rettigheter.   

Det høres merkelig ut at kandidater som blir valgt for å representere Demokratene også kan representere et parti som DSA. I USA er folk registrert som medlemmer i et parti, eller de er registrert som parti-uavhengige. I primærvalgene, der partiene skal velge sine kandidater til kongressvalgene, skulle man tro at bare de som er registrerte Demokrater, kan stemme i partiets primærvalg. I noen stater er det slik, men i andre stater er det slik at også uavhengige kan stemme i partienes primærvalg. I andre stater igjen kan hvem som helst stemme i disse valgene, dvs. republikanere kan stemme i Demokratenes primærvalg og motsatt. Eller medlemmer av DSA kan stemme på kandidater fra Demokratene som står for en DSA-vennlig politikk. Det er altså valglovene.og ikke partiene selv, som bestemmer hvem som kan stille som kandidater for partiene i kongressvalgene og hvem som kan stemme på dem. 

Det har vært og er en pågående debatt internt i DSA om skal stille med egne ”partilister” i primærvalgene, eller om de skal satse på å vinne partiet Demokratene innenfra ved å få valgt sine kandidater gjennom Demokratene. Partiet ser ut til å ha valgt den siste løsningen, altså en infiltrering av Demokratene, og det er derfor vi ser at DSA sine kandidater blir valgt som kandidater for Demokratene, noe som kan kalles en form for politisk parasittisme.

DSA – HISTORISK STØRST

DSA (Democratic Sosialists) er en sosialistisk politisk organisasjon med mer enn 120.000 medlemmer i dag. Den er den største av sitt slag i amerikansk historie og fungerer som en paraplyorganisasjon for folk til venstre på den politiske aksen. Medlemmer er aktive i valg, i arbeidstaker-organisasjoner og politiske kampanjer. 

DSA er ikke et parti i den forstand at organisasjonen har en egen ”Ballot line”. Partiet har en desentralisert struktur med sine største avdelinger i New York, Los Angeles og Washington DC. Organisasjonen deltar i valg ved å støtte kandidater som slutter opp om deres politikk og verdier, om de nå er Demokrater, eller partier som ”De grønne”,  Working Families eller uavhengige politikere, jfr. at partiet ikke har noen ”Ballot line”. Kjente politikere i DSA er kongress-medlemmene Alexandria Ocasio-Cortez og Rashida Tlaib, og borgermester Zhoran Mamdani i New York. I 2025 hadde partiet mer enn 250 medlemmer valgt inn i politiske verv i 40 delstater og 90 prosent av dem er valgt etter 2019. Så partiet er absolutt i siget. 

Det er, som tidligere sagt, valglovene i USA, og ikke partiene selv, som bestemmer hvem som kan registrere seg som velgere for partiene og kandidater i de amerikanske primærvalgene. Og velgerbølgen fra DSA ser ut til å fortsette. Det skyldes, ifølge valgforskere, at store deler av velger-koalisjonen, som utgjør partiet Demokratene, føler seg frustrert og fremmedgjort av partiets politikk. Det gjelder særlig unge velgere under 35 år.

Da Zhoran Mamdani vant borgermestervalget i New York fjor høst, fikk han 75 prosent av stemmene til velgerne under tretti år. Oppslutningen om valget fra de unge i dette valget var også høyere enn i tidligere borgermestervalg. 

Valget av senatorkandidat Abdul El-Sayed i Michigan viste at El-Sayed fikk mye større oppslutning blant velgere under 50 år enn motkandidaten Haley Stevens. Hun fikk bare flest stemmer av velgere over 60 år. Også andre målinger og valg viser at kandidater fra DSA får størst oppslutning fra yngre velgere, og at det er det politiske budskapet som er det politiske agnet som frister de yngre velgerne, og ikke så mye de enkelte politiske kandidatene. 

UNGDOMMER LIKER SOSIALISME

En fersk meningsmåling fra Cato Institute  viser at mer enn 60 prosent av amerikanere i alderen 18-29 år er positivt innstilt til sosialisme. Hva de legger i begrepet sosialisme, er mer usikkert, men svarene peker i retning av de skandinaviske velferdssamfunnene, påpeker meningsmålings-ekspert   Rachel Janfaza. 

Et annet trekk ved samfunnsutviklingen, som styrer ungdommer i retning av DSA, er alle de som går ut av universitetene og som ikke finner seg arbeid. Amerikanske universiteter utdanner folk til arbeidsledighet fordi det ikke er nok etterspørsel etter folk med universitetsgrader fra de humanistiske og samfunnsfaglige fakultetene. Med arbeidsledighet, høye boligpriser, inflasjon og med den sterke dominansen av Woke-ideologi på universitetene, er det ikke noe rart at ungdommer fatter interesse for og politisk sympati med DSA. Når det gjelder utenrikspolitikk, viser målinger at over halvparten av ungdommene mellom 18 og 34 år har større sympati for palestinerne enn for israelerne.

TRUMP KAN VINNE 

Mange i det politiske kommentariatet her til lands regner med at Donald Trump taper mellomvalgene i november og dermed flertallet i Kongressen. At såpass mange av kongress-valgkandidatene for Demokratene egentlig representerer DSA, får mange av sentrums-folkene i Demokratene til å frykte at DSA-kandidatene vil få demokratiske velgere til å la være og stemme, eller stemme republikansk i såkalte sving-stater, slik at Trump kan komme til å beholde flertallet i Kongressen. 

Det flere sider ved politikken til DSA som ikke finner gjenklang hos mange sving-velgere i arbeiderklassen, slik som åpne landegrenser i USA, som å strupe bevilgningene til politiet og utbetale erstatning til folk som stammer fra slaver. Det samme gjelder retorikken til lederne i DSA der de for eksempel foreslår å avskaffe Senatet, avskaffe fengslene og immigrasjonsmyndigheten, ICE. 

Mellomvalget til høsten kan bli en thriller, og det er langt på vei ikke gitt av Demokratene vil komme til å vinne flertallet i Kongressen. I 2028 skal det holdes presidentvalg. Fortsetter DSA å utvide sine mandater i det demokratiske partiet og dermed fremmedgjøre de tradisjonelle Demokratene-velgerne, er det ikke gitt at Republikanerne kommer til å tape dette valget.

For å vinne, må Demokratene sy sammen en større koalisjon der partiet tilfredsstiller misfornøyde velgere som sympatiserer med DSA, samtidig som partiet må makte å opptre selvstendig i forhold til den radikale venstrefløyen for å kunne appellere til bredere velgergrupper. Hvis DSA fortsetter med å fylle det politiske vakuumet som har oppstått av sprekker og tomrom i partiledelsen, vil utsiktene for at Demokratene vinner presidentvalget i 2028, være heller dårlige, mener kommentator på det amerikanske nettstedet Compact, Alex Hogan.  

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

NRK-Dagsrevyen lirer av seg en harang av banaliteter