Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I en artikkel i E24 tar lederne i Yara, Hydro og Aker til orde for en ny debatt om EU medlemskap. Man ønsker bedre markedstilgang for sine bedrifter.
Fullt medlemskap i EU vil bety at Norge vil måtte adoptere euro som legal tender og gi opp norske kroner. Dette er nedfelt i Maastricht traktaten fra november 1992. Danmark og Storbritannia forhandlet seg ut av denne forpliktelsen i 1992 og Sverige gjorde det samme i 1994. I dag vil man ikke kunne gjøre dette.
Dette betyr at Norge vil bli underlagt den europeiske sentralbanken i Frankfurt og dermed miste suverenitet hva angår pengepolitikk. Dette er mer alvorlig enn hva folk flest forstår.
Eurosonen består i dag av 20 medlemmer hvor noen få er sterke økonomier og noen er svært svake, som Italia, Spania, Portugal og Hellas. Problemet er at de svake ikke kan devaluere ettersom de er låst inne i euro. Så de svake kan kun devaluere «internt», det vil si kutte kostnader for å bedre sin konkurranse situasjon internt i eurosonen.
På grunn av store ulikheter mellom eurosone landene oppstår store ubalanser i oppgjør systemet Target 2 mellom landene. I dag er ubalansen gigantiske 1 800 milliarder euro med en rekke svake finansinstitusjoner. Og det er dette systemet Norge skal delta i ved fullt medlemskap i EU.
Det å gi fra seg kontroll over egen pengepolitikk er en dramatisk beslutning. Eurosonen og euro har ikke vært vellykket. De svake nasjonene har lånt seg til fant og de sterke nasjonene har hatt fordelen av en relativt svak valuta som har hjulpet blant annet Tyskland og dets handelsbalanse.
Fysisk euro ble innført i januar 1999, og på disse få årene har euro tapt 80% av sin kjøpekraft målt mot gull. En nådeløs dom over den unge valutaen. Danskene og svenskene vet hva de gjorde.