Kaller det selv «kjetterske tanker».

Hun er professor i sattsvitenskap, er prominent katolikk og med i et råd i Vatikanet, har vært statssekretær i UD for KrF og er forfatter av flere bøker, senest en om krigen i Ukraina.

Nå er Janne Haaland Matlary (66) ute med en kronikk i DN. Den har hun kalt «Tiden renner ut for Ukraina».

– Jo lenger krigen varer, desto verre for Ukraina på alle måter, skriver hun i ingressen.

Hun viser til at den såkalte ukrainske motoffensiven går «trått». De russiske forsvarsverkene er for sterke, Og ingen offensiv har lykkes uten luftherredømme siden flyene ble oppfunnet, påpeker Matlary.

Og Ukraina har ikke luftherredømme, men angriper likevel.

Hvis ikke Ukraina lykkes denne sommeren, tror Matlary det vil være for sent. Det tilsier den amerikanske politiske kalenderen.

Hvis dette blir en krig uten fremgang for noen part, er dette en seier for Russland, mener hun og forklarer:

«Fordi et Ukraina som ikke kan omsette store og dyre våpenleveranser til seier, ikke vil få flere våpen etter hvert. Det er for dyrt, og det gir ikke resultater, noe som er hele poenget. Og fordi den amerikanske valgkampen vil ta all politisk oppmerksomhet fra høsten av og ett år fremover – et skjebnevalg mellom to kandidater som begge er svært problematiske – en spinnvill populist som vil underminere USAs rolle i verden og en gammel mann som ikke har full kontroll på hva han sier og hvor han trår lenger. Dette er intet mindre enn dramatisk for hele verden, og Ukraina vil komme i skyggen meget raskt. Hvis Trump vinner, blir støtten borte og Ukraina blir vårt. Hvis Biden vinner, får Europa problemet overlatt til seg selv etter hvert.»

Matlary mener spådommene i Vesten om Russlands og Putins kaos og kollaps er «sterkt overdrevet». Hun har heller ingen tro på at Europa kan klare å støtte Ukraina med det som trengs for å fortsette krigen effektivt med et halvhjertet eller fraværende USA.

Så hva bør Ukraina dermed gjøre?

«Å ta tilbake alt okkupert territorium er sannsynligvis helt urealistisk nå, spesielt Krim. Dersom frontlinjen ikke kan brytes ned i sommer, skjer det ikke i vinter heller. Jo lenger krigen varer, desto verre for Ukraina på alle måter – økonomien ødelegges, vestens donorvilje svekkes, USA blir mindre engasjert og befolkningen orker ikke mer. De unge drar. Angrep på sivile i byer som Lviv, ved grensen til Polen, viser russisk vilje til å bruke alle midler. Dette fører til raseri og motstandsvilje, men hvor lenge kan man holde ut?» spør Matlary og fortsetter:

– Kan et alternativ være at Ukraina forhandler og avstår territorium og derved får avtalte grenser som gjør at landet kan se vestover?

Hun mener en slik avtale kan gjøre at Ukraina tiltrekker seg kapital til gjenoppbygning. «Det haster med å få normalitet; krigen er unntakstilstand for alt produktivt,» skriver hun.

– Kjetterske tanker

Dette er «kjetterske tanker i øyeblikket», innrømmer professoren, men hun mener «tiden utmatter både Ukraina og Vesten».

Matlary peker på Vestens opptatthet av renter, matpriser og muligens snart arbeidsledighet. Dermed vil Ukraina «snart komme langt ned på agendaen».