Den evolusjonære mistilpasningen i vestlige samfunn

Avatar photo
Karl-Olov Arnstberg
Professor emeritus i etnologi ved universitetet i Stockholm
Publisert 12. november 2023 | 18:28

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

(Innlegget er oversatt fra svensk av Arnt Folgerø.)

Biologisk evolusjon skjer hovedsakelig gjennom to mekanismer som begge handler om utvelgelse. Den ene mekanismen har å gjøre med hvem som skal bli født, den andre om hvem som skal dø uten å få mulighet til å videreføre sine gener til neste generasjon.

Det var ikke Darwin som fant på uttrykket ”survival of the fittest”. Selv om mange anser uttrykket for å være en brutal forenkling, er det en bra oppsummering av hvordan evolusjonen virker. Det naturlige utvalget i evolusjonslæren handler om å utvikle en stadig bedre evne til å tilpasse seg gitte økologiske og naturlige vilkår, noe som i praksis innebærer å optimalisere intelligens og fysisk utrustning. 

Ettersom samfunnet i mange henseender blir mer avansert, får vi en tendens til å tro på en uendelig framgang. Om 25 år har for eksempel legevitenskapen løst kreftens mysterier, og om femti år er nok både kjernekraften og vindkraften et tilbakelagt stadium i historien. Energiforsyningen vil altså bli løst på endre måter enn i dag. Om hundre år blir menneskene minst hundre år gamle, og da vil det også bo mennesker på Månen.

 Ja, kanskje det kommer til å gå slik, men det kan også gå den motsatte veien – at den mest framskredne kulturen som mennesket har skapt (den vestlige), går under fordi menneskeheten har satt den biologiske evolusjonen ut av spill.

 Vi liker ikke at kvinner får dødfødte barn, at barn dør før de blir voksne, og at de som er svake bukker under. Vi liker ikke eugenikk av noe slag og heller ikke dødsstraff. Legevitenskapen har stort sett utryddet barnedødelighet, og velferdssamfunnet beskytter mennesker som evolusjonen ellers skulle ha slått ut. Og selv om kriger ikke forsvinner, er det slik at stadig færre er villig til å ofre livet for nasjonen i krig.

FEMINISME SKAPER MISTILPASNING 

Også menneskenes habitat (bo-områder) er sterkt forandret. Et flertall av Jordas folk bor nå i byer. De holder ikke husdyr som kan spises og dyrker ikke maten selv. De vet heller ikke hvordan det skal gjøres. Mat finnes i dagligvarehandelen, og er det ikke drikkevatn i kranen, kan også det kjøpes for en billig penge. Særlig i land med vintervær lever vi for det meste innomhus med behagelig innetemperatur og kunstig belysning. Det sosiale livet kan føres på avstand ved hjelp av mobiltelefon og internett. I et evolusjonært perspektiv har livet blitt svært enkelt. De egenskapene som det naturlige utvalget tidligere premierte, er enten betydningsløse eller er misledende. Mennesket er ikke skapt for å leve i byer der de hele tiden må interagere med fremmede og mennesker som genetisk er svært ulike dem selv, medregnet utlendinger. Den menneskelige evolusjonen har i dagens urbane samfunn mer eller mindre kollapset.

Begrepet evolusjonær mistilpasning viser til en organisme som lever et liv den ikke er utviklet for. Innforlivet atferd, instinkter og kognitive fordommer viser seg å være feilrettede, de gir et feilaktig resultat. Et eksempel er feminismen, som ikke bare skaper en evolusjonær mistilpasning for kvinnene, men også for mennene. Allerede i barnehagen oppmuntres de små guttene, av et flertall kvinnelig ansatte, å si ja til feminine idealer. De skal ikke slåss med hverandre og heller ikke tevle med hverandre på andre måter. Alle skal være snille og leke fredelig med hverandre. Dukker er greit, men ikke lekepistoler. Og dette fortsetter gjennom oppveksten – som voksne tvinges de til å leve i et samfunn som i stadig større grad domineres av kvinner og kvinnelige idealer, som medfølelse og likestilling. Når man stadig vekk får høre at mandighet er dårlig og at typisk mandig atferd er toxisk, så synker testosteronnivået, noe som gjør at flere menn oppfører seg på en mer feminin måte. Og for å gjøre saken verre, så minsker et samfunn, som fremmer likestilling, behovet hos unge gutter og menn for å vinne konkurranser og å kjenne seg bedre enn andre menn. Det å vite at man har vunnet og den medfølgende følelsen av dominans, er det som øker testosteronnivået hos mannekjønnet.

DESTRUKTIV ATFERD

Se også hvor vanlig de er blitt i tv-serier og i filmverdenen at en hvit kvinne har en ikke-hvit ektefelle eller partner, Tanken bak er sannsynligvis at hudfarge og rase ikke skal bety noe. Bak ligger en slags magisk tenkemåte som vil si at man beskriver verden, ikke som den er, men som den bør være. Signalene til hvite menn blir lett noe annet enn at hudfarge ikke betyr noe, for de får opplyst at hvite kvinner mener de ikke duger.

Vi kan se mistilpasningen i en rekke destruktive måter å forholde seg på, som, om de ikke endres, gjør at den vestlige livsformen risikerer å gå under. Her er noen eksempler:

  • Antinasjonalisme og forakt for sin egen kultur.
  • Dyrking av den samfunnsoppløsende multikulturen.
  • Favorisering av minoritetene for å kompensere for at de har vært undertrykt så lenge.
  • Fremming av avvikende seksualitet og kjønnsdysfori.
  • Forfølgelse av hvite menn med påstander om at de er toxiske.
  • Hyllest til Pride-ideologien, som underminerer familien, samfunnets viktigste byggestein.
  • Latterliggjøring og forfølgelse av mennesker som lever i pakt med tradisjonelle verdier.
  • Hat mot dem som mener at denne utviklingen går like lukt til helvete.

Den østerrikske psykiateren Sigmund Freud hadde mange ideer som ikke har tålt tidens tann, men jeg tror han var på rett spor da han sa at Vestens overlegenhet bygde på kjernefamilien og forbudet mot utenomekteskapelig sex. På denne måten fikk mannen kontroll over kvinnenes kjønnsdrift, samtidig som mye av den seksuelle energien kunne sublimeres gjennom arbeidet.

Feminismen og effektive prevensjonsmidler for kvinner har fått den patriarkalske kontrollen med kvinnenes seksualitet til å bryte sammen. Resultatet er en regresjon til en mer opprinnelig samfunnsform, polygami, men ikke av det tidligere slaget, men nå med kvinner som er befridd fra den mannlige kontrollen, og menn som er befridd fra den samfunnsmessige kontrollen – særlig kirkens kontroll.          

SEX OG STATUS          

Evolusjonært vil menn ha sex med så mange kvinner som mulig for å spre sine gener. I den utstrekning de er seksuelt kresne, tiltrekkes de av unge kvinner, ettersom yngre kvinner er mer fertile, og av skjønnhet. Å være konvensjonelt vakker er en markør for gode gener, det vil si lav mutasjonsbelastning. Det er hovedårsaken til at kvinnene ved hjelp av klær, sminke og kvinnelig kroppsspråk signaliserer at de er yngre enn de virkelig er. I motsetning til mennene har kvinnene mye å tape på et seksuelt engasjement, fordi de kan bli gravide. Derfor velger de partnere, i større grad enn mennene, ut fra status og utsikt til å oppnå høg status.

En mann med høy status vil ha bedre muligheter til å investere i kvinner og barn, noe som innebærer at begge har større sjanse til å overleve. Kvinnene tenderer derfor til å være hypergame, det vil si at de søker partnere oppe på samfunnets rangstige. Ideelt sett bør mannen ha en høyere utdanning og en mer kvalifisert jobb, men også fysisk bør han være høyere enn kvinnen. I vår konsuminnrettede tidsalder skal mennene framfor alt ha mye penger. På Tiktok finnes det videoer som er samlet under begrepet hypergami. Der gir jenter råd til andre jenter om hvordan man får tak i en rik mann. Denne Tiktok-hashtaggen hadde i september i år fått over 717 millioner visninger.   

Allment gjelder at dess større avstanden er mellom det livet vi lever og det livet vi biologisk er skapt for, dess større blir påkjenningen, stresset. Det burde i det minste i teorien bety at en tilbakevending til en mer opprinnelig samfunnsform, som polygami, fører til at menneskene ble lykkeligere, men så enkelt er det ikke. Når kvinnene ved hjelp av feminisme og effektive prevensjonsmidler tar kontrollen over sine egne drifter, får vi en ny form for evolusjonær mistilpasning.

KVINNER VELGER KVINNER 

Kvinnene kan velge å utsette barnefødsler og i stedet satse på høg utdanning og karriere i arbeidslivet, og de er nettopp det mange intelligente kvinner gjør. I stedet for å danne familie og skaffe seg barn når de er unge, så går de inn for å sikre seg utdanning og karriere. Når de  er drøyt 30 år er det på tide å skaffe seg barn. Da er det ikke like fertile, og siden de er hypergame, legger de lista høyt. Bare et lite antall menn framstår som attraktive. Og ettersom disse mennene prioriteter ungdom og skjønnhet og heller velger partnere nede enn oppe på samfunnsstigen, for å unngå i havne i sosial underposisjon, så er de ikke spesielt interesserte i disse noe for gamle, men velutdannede kvinnene.

Begge kjønn er med andre ord mistilpassede. Kvinnene vil ha sex med et lite antall menn med høy status. Ettersom de i land som Sverige (og Norge) i gjennomsnitt er mer utdannet enn menn, finnes det forholdsvis få tilgjengelig menn, noe som gjør at mange kvinner konkurrerer om et lite antall menn. Disse kvinnene har enten flyktige forhold til promiskuøse menn med høyere status, eller så gir de opp seksualiteten. Så sterk er deres avsky for menn med lavere status enn dem selv. Mange høystatuskvinner gifter seg aldri, og selv om de gjør det, er deres bidrag til samfunnets ”genpool” skremmende liten. 

Evolusjonsforsker Edward Dutton har i boka si, ”Spitefull Mutants: Evolution, sexuality, politics and religion in the 21st century”, vist at heller enn å gifte seg nedover, velger stadig flere kvinner en partner av samme kjønn. Kvinnelig homoseksualitet er ikke like vanlig som mannlig, men heteroseksuelle kvinner har lettere for å erstatte en mannlig partner med en kvinne enn menn har for å erstatte en kvinne med en mann. Det finnes rapporter om at 60 prosent av de innsatte i kvinnelige fengsler er lesbiske, noe de ikke var før de havnet i fengsel.

De attraktive høystatus-mennene bader mer eller mindre i seksuelt tilbud. Mens den kristne kjernefamilien ga en kvinne til hver mann og vise versa, så har jeg sett tall fra i dag som viser forholdet 20/80, noe som tolkes som at 20 prosent av mennene ligger med 80 prosent av kvinnene. Og hva gjør så de forsmådde mennene, men også de forsmådde kvinnene? Svaret, særlig for mennene, er internettpornografi, et kunstig sexparadis. For en mann er det å bruke  nettsex en liten investering i motsetning til å date en kvinne, og gevinsten er høy. Bruk av denne tjenesten er stor og virker opphissende. En amerikansk undersøkelse viser at 40 millioner amerikanere regelmessig oppsøker nettpornosider, og ti prosent av dem sier at de er avhengig. Av den samlede internett-trafikken er 35 prosent porno.

FEMINISERINGEN AV MANNEN

I mine dissidentkretser ses masseinnvandringen som roten til de fleste problemene i vårt samfunn. Spørsmålet er om ikke den evolusjonære kollapsen, med de genetisk og sosiale konsekvensene, kan ta opp konkurransen med masseinnvandringen. Mange unge mennesker, særlig kvinner, sublimerer sin lengsel etter familie og barn ved å drive med godhetssignalisering, for eksempel vgetarianisme, klima-aktivisme, engasjement i kvinners og dyrs rettigheter, transkjønnedes rettigheter, svarte menns rettigheter, Refugees Welcome osv. Denne signaliseringen fortsetter fordi de av statushensyn ikke skaffer seg barn (finner ikke egnede menn), og for å vise at de tilhører ei gruppe som mener det er feil av hvite mennesker å sette flere barn til verden.                        

Og de forsmådde mennene – denne skaren vokser i størrelse med tilgangen på incelmenn (ufrivillige sølibatører). Takket være pornoen har de muligheter til å kunne vende ryggen til kvinnene uten alt for store omkostninger. I tillegg til incels finnes det MGTOW, som står for ”Men Going Their Own Way”. De er så å si incels med ”attitude”. På grunn av sin fiendtlighet mot kvinner og feminismen klassifiserer visse venstredreide kommentatorer MGTOW som høyre-ekstremister. Men MGTOW hevder at man bør sky kvinner fordi de er ubehagelige og manipulerende.

Et annet eksempel er den heteroseksuelle, men sterkt feminiserte mannen som kalles Soy Boy. Han er fysisk svak og har en livsstil som vanligvis forbindes med kvinner, slik som vegetarianisme og veganisme, fordi han er dypt bekymret over dyrenes rettigheter og velferd. Politisk står denne typen på venstresiden og er en typisk Social Justice Warrior (SJW). Ifølge Urban Dictionary er soy-gutten feminist, ikke atletisk, har aldri vært i slagsmål og kommer sannsynligvis til å gifte seg med den førte kvinnen som har sex med ham, Soyboy gråter som ei jente over spørsmål som handler om toxisk maskulinitet og fremmedfrykt.

EN NY PERSONLIGHETSTYPE

Blant psykologer beskrives ofte personligheten ved hjelp av den velkjente Big5, også kalt femfaktormodellen, der resultatet er bedre dess lenger oppe på skalaen man havner når man personlighetsbedømmes. Spesielt brukes denne bedømmelsesmåten når man ansetter folk i jobb. Å ha en personlighet som fungerer i arbeidskollektivet, er minst like viktig som at man har formell kompetanse. Det som måles er:

  1. Målbevissthet
  2. Utadrettethet
  3. Vennlighet
  4. Åpenhet
  5. Følelsesmessig stabilitet.

 Jeg nevner dette fordi det finnes en spirende forskning som kalles Maladoptive Big5 (MB5). Dette handler ikke om sykdom eller avvikende personer, men om nye personlighetstrekk som et resultat av at det evolusjonære utvalget mer eller mindre har kollapset i vårt høgteknologiske, urbane samfunn,  Altså en ny form for normalitet som kan sammenfattes i følgende fem punkter:

  1. Negativ emosjonalitet. Intensiv opplevelse av negative følelser og atferd som hører sammen med disse sterke følelsene, for eksempel uro, å være lett-irritert og ha mange humørsvingninger.
  2. Sosial frakopling (detachment). Å unngå sosial kontakt og ha dårlig evne til å nyte livet. Det gir seg utslag i å være nedstemt, pessimistisk og ensom.
  3. Skruppelløshet (disinhibition). Opptatt av umiddelbar belønning og situasjonen her og nå. Atferden kan være risikofylt, impulsiv og man har vansker med å gjøre ferdig sine oppgaver.
  4. Antagonisme: Lett for å havne i konflikt med andre, manglende evne til å sette seg i andres perspektiv og situasjon. Uærlighet, stormannsgalskap og ønske om oppmerksomhet.
  5. Psychotism: Idiosynkrasi, eksentrisk og spesiell tenkemåte og oppførsel, avvikende måte å tolke virkeligheten på, merkelige uttalelser.

 Den mest skremmende virkningen av den evolusjonære mistilpasningen er at kvinnene i høyt utviklede og urbaniserte land ikke lenger føder mange nok barn til at befolkningen kan  opprettholdes. Langt flere i samfunnenes lavere sjikt enn i eliten skaffer seg barn. Mange graviditeter er resultat av slurv, ulykkeshendelser knyttet til lav intelligens og impulsivitet. Det fører til at den nasjonale genpoolen svekkes og som gjør at intelligensen til folket i de aktuelle landene reduseres og legger til rette for at det blir flere dysfunksjonelle personer i samfunnet 

Det er vanskelig å trekke noen annen slutning enn at den livsstilen som urbaniserte og høyt utdannede mennesker i Vesten og i Asia dyrker, er uakseptabel fra et evolusjonært synspunkt. I likhet med andre og ikke livsdyktige ”mutasjoner” viser denne livsstilen seg å være et misstak som kommer til å gå under. Demografisk handler dette om et langsomt, men uunngåelig, kollektivt selvmord. De menneskene som setter evolusjonen ut av spill, settes ut av spill av evolusjonen.

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Journalist og dissident, Bjugn-saken, politisk korrekthet, innvandring, NTB, NRK

mest lest