Norske elever presterer fortsatt dårligere i lesing og regning enn i 2022. Årets nasjonale prøver viser små forbedringer på 8. trinn, men kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener resultatene fortsatt er for svake.
Årets nasjonale prøver viser at resultatene på 5. trinn er omtrent uendret fra i fjor. På 8. trinn er det en viss fremgang i lesing og regning, men nivået ligger fortsatt under resultatene fra 2022.
– Det er for mange som ikke kan lese godt nok. Fortsatt er ikke resultatene over tid gode nok. Så vi må bare sette inn kraftfulle grep i tiden fremover, sier Nordtun til NRK.
Store geografiske forskjeller
I 2025 presterte rundt 29 prosent av femteklassingene på det laveste mestringsnivået i lesing, seks prosentpoeng flere enn i 2022. På 8. trinn lå 35 prosent på de to laveste nivåene, fem prosentpoeng flere enn i 2022.
Forskjellene mellom fylkene er betydelige. I Oslo ligger 21 prosent av femteklassingene på laveste lesenivå, mot over 32 prosent i Østfold, Nordland og Finnmark.
Nordtun uttrykker bekymring for elevenes konsentrasjon og peker på langvarig skjermbruk som en mulig medvirkende årsak.
Høyre mener skolen er i krise
Høyres utdanningspolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde mener utviklingen krever større endringer.
– Vi har en stabil læringskrise. Altfor mange elever sliter med helt grunnleggende ferdigheter. Det trengs større grep for å snu utviklingen, sier hun.
Regjeringen har blant annet satt i gang et nasjonalt leseløft og foreslått rundt 465 millioner kroner til mer undervisning i små grupper.
Strid om nasjonale prøver
Samtidig ønsker regjeringen å erstatte dagens nasjonale prøver med en ordning som skal gi lærerne bedre informasjon om elevenes utfordringer.
Høyre frykter at endringen vil gjøre det vanskeligere å følge utviklingen i skolen.
– Det er litt som å kaste termometeret fordi det viser at man har feber, sier Tybring-Gjedde.
Riksrevisjonen har tidligere kritisert myndighetene for manglende resultater og utilstrekkelig kunnskap om effekten av tiltakene i skolen.
