Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Siden vi som art klatret ned fra trærne og etter hvert lærte å mestre ilden har mennesket hatt to grunnleggende behov som må dekkes for å unngå selvutslettelse: Mat og energi til å produsere varme for ulike formål.
Behovet for energi var i mange tusen år beskjedent. Individene var få og levde i små grupper, skaffet mat fra fangst.
Fremveksten av byer fra ca 9000 år F. Kr var starten på sivilisasjonen slik vi kjenner den i dag. Vi temmet ville dyr og avlet, startet jordbruk, oppfant hjulet, utviklet metaller. Energibehovet økte.
Ved ble benyttet som energikilde fram til 1700 tallet da kull og gass ble tatt i bruk. Olje på midten av 1800 tallet.
Bruken av olje aksellererte utviklingen. Råstoffet har høy energitetthet, er lett å transportere og billig å produsere. Verdens energimiks i dag domineres av olje, kull og gass, til sammen ca 81%. Behovet for mer energi er sterkt økende.
Rik tilgang på energi er fundamentet og den direktet årsaken til at vi har blitt veldig, veldig mange flere mennesker på jorda. Og vi lever i et stadig mer spesialisert samfunn der flere og flere funksjoner er optimalisert. Spesialisering øker suksessen. I et evolusjonært perspektiv er imidlertid spesialisering et tveegget sverd da risikoen for fiasko også øker dersom rammebetingelsene endres. Og det har de vitterlig gjort med drivhusgasser og klimatrusselen.
I og med at vi i stor skala ikke lenger kan benytte olje, kull og gass (vi bruker ufattelige 100 millioner fat olje pr dag) står vi dermed overfor en eksistensiell trussel fordi vi umulig kan gå tilbake til dit vi var for 250 år siden uten at det medfører nærmest apokalyptiske tilstander verden aldri tidligere har sett.
Å på kort tid erstatte så massive energikilder som olje, kull og gass representerer, med noe annet er mildt sagt krevende.
Hva kan Norge gjøre?
Dagens Norge er bygget på vannkraft. Den kommer ikke uten naturinngrep, men den er helt ren, stabil og evigvarende så lenge det fortsetter å regne.
Våre politikere vil at vi skal dekke våre fremtidige energibehov med arealkrevende vind og solparker. Er det bærekraftig? Er det grønt? Ødelegge vår egen natur, livsgrunnlaget for vår fauna, med noe som gir oss strøm av og til?
Å løse energifloken, mener jeg, krever nasjonalisering av vår kraftproduksjon. Man kan ikke være prisgitt markedskrefter og ulike produsenters velvilje. Staten må bygge på egen bok og tilby strøm til folket.
Makspris for norges bedrifter og innbyggere på 60 øre dagtid og 40 øre på natten. Markedspris på eksport av det vi har til overs. Statskassen vil fortsette å flomme over av penger.
For å skaffe nok ren kraft må vi tenke visjonært men tone ned fokus på avanserte teknoligier som en gang kanskje kommer. Vi må gå tilbake til våre røtter, utvikle vannkraften ved å bygge gigantiske underjordiske vannreservoarer. Og om mulig drive bergverk samtidig (verden skriker etter ulike råstoffer til det grønne skiftet).
Steinmassene kan brukes til å lage kunstige rev langs kysten der fisk, hummer, krabbe, skjell og tare kan finne nye biotoper. Det krever sikkert investeringer på 1000 vis av milliarder men man kan i overskuelig fremtid enkelt se for seg titusenvis av arbeidsplasser og avkastning inn i evigheten. God flomsikring er det og, vi kan samle alt vannet i reservoarene.
Skal man ta Europas og verdens energiprognoser på alvor alvor er dette et arbeid man kan drive med de neste par hundre årene. Og er det noe vi er gode på er det å perforere fjell, det har vi gjort mye av.
Europa vil etter alle solemerker aldri mer kjøpe gass fra Russland.
Og godt plassert midt i energiørkenen vil Europas tørste etter stabil og ren norsk vannkraft være like evigvarende som våre norske fjell.