Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Energi, vindkraft til over kr 2/KWT, kjernekratft til over kr 1. Magasinkraft til 10-20 øre/KWT? Hva er best og mest miljøvnnlig?
I det siste har det vært mye diskusjon om hva som er best. Vi har opplevd utredninger med bestilt svar og falske konklusjoner. Vi har opplevd maktmisbruk for å hindre en demokratisk debatt.
Jeg har sett at utbygging av vannkraft ikke har vært et alternativ. På 60-tallet var det mangel på vannkraft. Da ble prosjekter presset gjennom på tross a at små militante grupper prøvde å hindre utbygging. Så fikk vi overskudd av kraft, og pressgruppene mot utbygging vant fram. Det ble in i maktapparatet å være «miljøvennlig»
Før dette skjedde ble Aurlandsdalen bygget ut trass i sterke protester fra aggressive og høylytte demonstranter. Etter utbyggingen har Aurlandsdalen vært en naturperle som har tiltrukket seg vandrere, kanskje på grunn av utbyggingen. Dalen har blitt mer tilgjengelig, og mer ettertraktet for vandrere både fra Norge og utlandet.
Utbyggingen av Aurlanddalen er et glanseksempel på hvorledes utbygging har gjort naturen med tiltrekkende. Vøringsfossen er et annet eksempel på nyere tids vellykkede utbygging. Den er etter utbygging minst like attraktiv for turister som før.
Jeg har møtt mange naturelskere som har vært ved Vøringsfossen og gått Aurlandsdalen og som skryter over norsk natur. Jeg har kommentert med at «Er det ikke fantastisk så flott det blir med norsk vannkraftutbygging». Da er det noen som tror at jeg lyver, det er ikke bygget ut der.
Jeg skal si noe om norsk vannkraftutbygging.
Rundt i Verden snakker ingeniører om The Norwegian Method. I stedet for å bygge store demninger, bygger man tunell under fjellvann og tapper fra bunnen. Om våren og delvis sommeren blir vannet fylt opp, og er helt normalt i sommersesongen. Om vinteren når det er snø og is blir det tappet ned og gir store mengder vannkraft. Systemet med minstevannføring er en annen fantastisk ting, det er disse tingene som gjør at naturfolket ikke oppdager at det er bygget ut. Da faller propagandaen om skjemmende inngrep bort. Det er som med all krigspropaganda, der er bare en mikroskopisk kjerne av sannhet.
Flom og magasiner i fjellet
Med magasiner i fjellet samler man opp det meste av vannet under snøsmelting. Det er enda bedre enn det I Fortun er det pumpestasjoner som pumper opp vann fra lavt nivå til magasiner høyt oppe. Slik kan man fange opp så mye flomvann man vil.
På denne bakgrunnen får jeg en underlig følelse i magen når det regelmessig er skadeflom i begge Gaula elvene og i Gudbrandsdalen. Man snakker mye i media om flomforebygging, men det forbudte ordet, magasiner er helt borte.
Magasinkraft er Columbi egg (Comumbi egg er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem, red.anm.)
Kraftproduksjonen fra magasiner kan man regulere fra null til enorme høyder avhengig av dimensjoner på vindtunneler og generatorer. Man kan således stoppe produksjonen helt når det er negative strømpriser, og selge store mengder når prisene er høye. Med stat og kommune som eiere kan vi regulere skattene i motsetning til vindkraft der vi må betale høyere skatter.
Jeg tror at grunnen til at det ikke er en reell offentlig diskusjon om dette er den rådene kanselleringskulturen. Det er noen med mye makt som sitter og sier hva vi har lov til å diskutere.
Det finnes flere allerede utredete prosjekter.
Les også: Søker konsesjon om den største vannkraftoppgraderingen på 40 år
Det er vanskelig å finne oversikt over disse prosjektene. På NVE sine nettsider er det ingenting, men det er nok i arkivene finnes det nok beregninger. Det eneste jeg har funnet data på er Breheimen.
Breheimen/Stryn er fellesnavn på flere større planlagte og gjennomførte kraftutbyggingsprosjekter i områdene nord og vest for Jotunheimen. Breheimen/Stryn var fra 1970-årene til 1990-årene svært omstridt og skapte konflikter mellom utbyggingsinteressene og natur- og miljøvernet.
Den opprinnelige planen for utnyttelse av vassdragene i og omkring Jotunheimen–Breheimen, inkludert Øvre Otta, ble fremlagt av Statkraft i 1973, med en anslått samlet årsproduksjon på cirka 5500 GWh. I 1977–1980 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Den samlede utbyggingen av Strynvassdraget, Jostedalvassdraget og Loenvassdraget var her anslått til å gi en årsproduksjon på 3000 GWh.
Gaula i Vestland kommune. Full utbygging 3000GWH?
Naustdal i Vestland. Full utbygging 3000GWH?
Gaula i Trøndelag Full utbygging 3000GWH?
Gudbrandsdalen. Full utbygging 3000GWH?
Verdal. Full utbygging 3000GWH?
Jeg regner med at bare disse prosjektene som jeg delvis bare har fra hukommelsen er mer enn 20 TWH.
Dette er sannsynligvis lave anslag. Bare Åna Sira kan produsere 6,7 TWH.