Krigen mot Iran kan bli langt mer enn en regional konflikt. Dersom Hormuzstredet forblir stengt over tid, kan det utløse et energisjokk verden knapt har opplevd tidligere – med potensielt dramatiske konsekvenser for både energimarkeder, matproduksjon og verdensøkonomien.

I en podkast ledet av Ole Asbjørn Ness diskuterte et panel bestående av tidligere etterretningsoffiser og iNyheter-redaktør Helge Lurås, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, energianalytiker Trond Omdal og daglig leder i AgriAnalyse Christian Anton Smedshaug mulige scenarioer dersom konflikten eskalerer.

Utgangspunktet for diskusjonen er utviklingen i energimarkedene etter at trafikken gjennom Hormuzstredet ble rammet.

Hormuz som strategisk tyngdepunkt

Helge Lurås mener nøkkelen til krigens utfall ligger i kontrollen over det smale sundet mellom Iran og Oman.

– Det iranske regime har gjort Hormuzstredet til krigens strategiske tyngdepunkt. Utfallet av krigen vil i stor grad avgjøres av hvem som klarer å kontrollere det – om iranerne klarer å stenge det, eller om amerikanerne klarer å åpne det, sier Lurås.

Hormuzstredet er en av verdens viktigste energipassasjer. En betydelig del av verdens olje- og gassleveranser passerer gjennom dette området. Omlag 20 prosent av verdens olje passere normalt stredet, og 20 prosent av verdens LNG, tilsvarende Norges gassproduksjon.

Dersom Iran klarer å holde trafikken stengt, kan det få store strategiske konsekvenser.

– Så lenge det iranske regimet overlever og samtidig kan påvirke verdensøkonomien gjennom å kontrollere Hormuz, vil de i realiteten komme styrket ut av konflikten, sier Lurås.

Han mener også at USA kan stå overfor et vanskelig valg dersom de ønsker å gjenåpne stredet.

– Amerikanerne kan bli tvunget til å forsøke militært å åpne Hormuz. Spørsmålet er om de faktisk vil klare det, sier han.

Les også: Hvordan skal du komme deg ut av dette, Trump?

Teknologi kan endre maktbalansen

Lurås peker på at moderne krigføring kan gjøre oppgaven langt mer krevende enn tidligere.

– Med dagens teknologi – droner, undervannsdroner og andre automatiserte systemer – kan relativt enkle våpen gjøre stor skade på store skip og militære systemer, sier han.

Det gjør det langt vanskeligere å sikre sjøtrafikk i et område som Hormuz og Persiabukta.

– Det skal ikke mer enn et par vellykkede angrep på tankskip før rederier og mannskap ikke tør å seile gjennom området, sier han.

Ifølge Lurås kan markedene undervurdere hvor lenge situasjonen kan vare.

– Markedene må være forberedt på at Hormuz kan bli stengt lenge. Kanskje helt frem mot sommeren, sier han.

Historisk energisjokk

Energianalytiker Trond Omdal beskriver situasjonen i oljemarkedet som historisk.

– På mandag hadde vi den mest dramatiske dagen i oljemarkedet noensinne, med de største prissvingningene i historien, sier han.

Oljeprisen har allerede passert 100 dollar fatet, og enkelte analyser peker på langt høyere nivåer dersom situasjonen varer.

– Rundt 20 prosent av verdens olje- og LNG-forsyning passerer gjennom Hormuz. Hvis store deler av dette faller bort, snakker vi om mer enn ti millioner fat daglig som forsvinner fra markedet, sier Omdal.

Til sammenligning var produksjonsbortfallet under Ukrainakrigen langt mindre.

– Dette er «by far» det største produksjonsbortfallet vi har sett i historien, sier han.

Analysebyrået Wood Mackenzie har ifølge Omdal anslått at oljeprisen i et slikt scenario kan stige mot 150 dollar fatet – og i ekstreme tilfeller opp mot 200 dollar.

Ringvirkninger for mat og landbruk

Konsekvensene stopper imidlertid ikke ved energimarkedet.

Christian Anton Smedshaug peker på at naturgass også er en nøkkelråvare i produksjonen av kunstgjødsel.

– Rundt en tredjedel av verdens ammoniakk- og ureaproduksjon som fraktes på skip kommer fra området rundt Persiabukta, sier han.

Dette kan på sikt påvirke matproduksjonen globalt.

– Hvis dette varer lenge nok, kan vi få priser på gjødsel som blir uoverkommelige. Det kan igjen gi lavere avlinger senere, sier Smedshaug.

Han understreker at situasjonen foreløpig ikke er kritisk, blant annet fordi mange land allerede har kjøpt inn gjødsel før sesongen.

Men risikoen øker dersom konflikten vedvarer.

Risiko for stagflasjon

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener et langvarig energisjokk kan utløse en klassisk økonomisk krise.

– Vi kan få høy inflasjon samtidig som økonomien stagnerer. Det er det vi kaller stagflasjon, sier han.

Energipriser påvirker hele økonomien fordi nesten all produksjon og transport er avhengig av energi.

– Hvis energien ikke er tilgjengelig, kan du ikke flytte varer, produsere varer eller drive industrien. Aktiviteten i økonomien må rett og slett ned, sier Andreassen.

I tillegg vil høyere energipriser svekke kjøpekraften til husholdningene.

– Når folk må bruke mer penger på energi, har de mindre igjen til andre varer og tjenester. Da faller etterspørselen i økonomien, sier han.

Et geopolitisk vippepunkt

Panelet er enige om at konflikten kan få ringvirkninger langt utover Midtøsten.

For USA kan krigen også få politiske konsekvenser.

– Dette kan bli et definerende øyeblikk for Trump. Hvis utfallet blir at Iran kommer styrket ut og etablere kontroll over Hormuz, vil det være svært vanskelig å fremstille det som en seier, sier Lurås.

Samtidig understreker Andreassen at usikkerheten fortsatt er enorm.

– Utfallsrommet er stort. Vår vurdering av situasjonen har allerede endret seg mye på en uke, og den kan endre seg igjen neste uke, sier han.

Én ting er imidlertid klart: utviklingen i Hormuzstredet kan bli avgjørende ikke bare for krigens utfall, men også for verdensøkonomien i månedene som kommer.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

– Jeg ble kalt rasist i 40 år