I et intervju med Finansavisen forteller aksjemegleren Jan Petter Sissener at norske bedrifter har mye dårligere forutsetninger enn utenlandske bedrifter.

Da Finansavisens journalist spurte hvorfor rike nordmenn blir forbanna over skattene de må betale, så svarer Sissener at han i utgangspunktet ikke har noe imot å betale skatt.

– Jeg har betalt skatt med glede i mange år. Men hvis staten ikke behandler pengene med respekt, så er jo det et problem, sier Sissener.

Han legger til at den norske staten i hans mening heller ikke trenger mer penger.

– Nå har staten snart 20.000 milliarder kroner. Da trenger de ikke mer penger. Det staten trenger nå er å driftes mer effektivt slik at vi får mer for pengene, sier han.

Sissener kommer også med et stikk mot norske politikere som sender penger ut av landet.

– Vi kan eksempelvis begynne å prioritere nordmenn i større grad, og slutte å reise rundt i Europa og andre deler av verden for å dele ut milliarder av kroner hvert år.

Sissener tar også et kraftig oppgjør med skjevhetene i det norske skattesystemet.

– Det finnes ingen god grunn til at vi skal ha ulike skatter eller skattenivåer for norsk eide bedrifter, og bedrifter med utenlandske eiere. Det er faktisk helt sykt at det er slik i Norge i dag, sier han.

Videre sier aksjemegleren at han gråter hver gang en norsk bedrift selges ut.

– Jeg frykter at alle de flotte norske bedriftene våre kommer til å selges ut, for realiteten er den at utlendingene har en helt annen kalkulator enn oss. Nordmenn må betale 1,1 prosent formueskatt og 38 prosent utbytteskatt. Utlendingene betaler ikke noen av disse skattene, forklarer Sissener.

Avslutningsvis sier han at utlendingenes økonomiske konkurransefortrinn er så stort at det er lett for de å kjøpe norske eiere ut av bedriftene våre.

Sissener viser til den omstridte formuesskatten som regjeringen valgte å oppjustere fra 1,0 til 1,1 prosent. Dette har delvis bidratt til at flere titalls norske milliardærer og multimillionærer har flyttet ut av landet det siste drøye året. De fleste av disse, inkludert Kjell Inge Røkke, har valgt å flytte til Sveits, et land som er kjent for sine spesielt lave skatter.

Frykter staten vil tape penger på formuesskatten

Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2023, anslo de at økningene i formuesskatten vil øke statens inntekter med 2,4 milliarder kroner. Men formuesskatten har også bidratt til å jage flere titalls rike nordmenn ut av landet. Ifølge Finansavisen kan Norge si takk og farvel til 587 millioner skattekroner bare fra 34 av den siste tidens skatteflyktninger.

Da statsviteren Asle Toje nylig snakket med FrP-leder Sylvi Listhaug, ble regjeringens økning av formuesskatten tatt opp.

– Hvorfor lærer vi ikke av Frankrike? De innførte 70 prosent beskatning på inntekter over én million euro, men etter to år fant de ut at de hadde tapt penger på skatteøkningen, fordi de var så mange som flyttet til Belgia og Sveits. De måtte derfor rulle tilbake skatten. Tror du noe lignende kommer til å skje i Norge? spør Toje.

– Jeg frykter det, ja. Jeg er også redd for at det vil bli mindre attraktivt å investere i Norge. Jeg skulle helst sett at de ressurssterke ble værende i Norge, svarer Listhaug.

– Det er en veldig ekstrem politikk

Svensk presse har også fulgt med på utviklingen i Norge. Aviser som Dagens Industri og Affärsvärlden er blant de som har gitt den norske skatteflukten mye oppmerksomhet.

Svenskt Näringsliv, som tilsvarer NHO i Norge, tror Norge vil tape i konkurransen med Sverige og andre land fordi mange av de rikeste flytter fra landet.

Norges skattepolitikk er en kraftig advarsel til andre land, mener Johan Fall, skattesjef i Svenskt Näringsliv.

Svenskene valgte å avskaffe formuesskatten og å endre kapitalbeskatningen for 16 år siden. Ikke en gang partiene lengst ute på den svenske venstresiden – Vänsterpariet og Miljöpartiet De Gröna – ønsker å gjeninnføre formuesskatten, til tross for økende økonomiske ulikhet i landet.

Erik Bengtzboe, tidligere riksdagspolitiker for Moderaterna og nå sjeføkonom i Skattebetalarnas forening, mener Norge vil merke konsekvensene i svært mange år.

– Når man gjør politiske valg som medfører at innbyggere aktivt velger å forlate landet må man få lov til å konstatere at det er en veldig ekstrem politikk. Her ser vi en venstreside som vil ha en økonomisk omfordeling selv om alle blir fattigere, sier Bengtzboe til NRK.