Utdanningsdirektoratet foreslår seks nye retninger for studieforberedende opplæring i videregående skole som del av den største reformen av skoleslaget på over 30 år.
Forslaget innebærer at dagens fem studieforberedende utdanningsprogrammer erstattes av seks retninger: naturvitenskap, teknologi og realfag; helse, aktivitet og idrett; estetiske fag; næringsliv, ledelse og økonomi; samfunnsvitenskap og historie; samt kommunikasjon, språk og medier.
Lover større fleksibilitet
Direktoratet ønsker samtidig en ny struktur med felles innhold, valgfritt innhold innenfor den valgte retningen og mulighet til å velge enkelte fag fra andre retninger. Målet er å gi elevene større fleksibilitet og flere valgmuligheter.
– Vi vet at mange elever synes det er lite motiverende at de har så få valgmuligheter i videregående. De opplever at det er lite fordypning. Mange sier rett og slett at de synes det er ganske kjedelig, sier Utdanningsdirektør Morten Rosenkvist til Utdanningsnytt.
Reformen er planlagt innført fra 2030 og utvikles gjennom flere faser fram mot nye læreplaner og implementering. Utdanningsdirektoratet har nå sendt de første forslagene på innspillsrunde.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun understreker samtidig betydningen av fellesfag i framtidens videregående skole.
– 16-åringer er for unge til bare å skulle velge ut fra egne interesser. Fellesfagene blir viktige for å skape en felles referanseramme, og samtidig gi rom for å oppdage interesser elevene kanskje ikke visste på forhånd at de hadde, sier Nordtun.
Møter også kritikk
Forslaget møter også skepsis. Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, har tidligere advart mot at store endringer kan bli preget av hastverk og ikke nødvendigvis løse de grunnleggende utfordringene i videregående opplæring. Fristen for å gi innspill til de første forslagene er 1. november.