Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Arnt Folgerø skriver i en ytring i iNyheter at «nordmenn har et merkelig forhold til måker». Han viser til de sterke reaksjonene som har kommet på et forslag om å fjerne måkene fra byer og tettsteder.

Er det merkelig at folk ønsker å verne naturen mot flere inngrep og overgrep fra mennesker, en natur som er så hardt presset at mange arter står i fare for å dø ut?

Blant disse er flere måkearter som hekker i Norge – den kritisk trua hettemåken, den sterkt trua krykkja, og fiskemåke, gråmåke og fire andre måkearter som er rødlistet som truet i kategorien sårbar.

Etter å ha sitert hva folk skriver til forsvar for måkene (takk og pris for at mange forsvarer dem), skriver Folgerø litt om måkenes naturlige atferd, som så lett blir misforstått. De er ikke mest «aggressive» når ungene kommer ned på bakken, men mest stresset og redde, fordi de vet hvilke farer som truer ungene når de går på bakken mellom mennesker, hunder, katter, biler og sykler.

De «angriper» ikke; det er skinnangrep der de som regel holder god avstand. Det er kun ment for å skremme, og det er den eneste måten en fugl på under et halvt kilo kan beskytte ungene mot mennesker som er hundre ganger tyngre eller mer.

Folgerø avslutter med dette: «Ellers er måkene, som sagt, forholdsvis fredsommelige, men man kan jo stille seg spørsmål om meningen med å ta vare på og verne en sjøfugl som er blitt avhengig av det menneskelige bylivet og matrester, som kebab-brød, for å overleve.»   

Mener han at det ikke er verdt å verne måkene, fordi vi har satt dem i en situasjon der de tvinges til å overleve av våre rester? Er resonnementet at når vi ødelegger livsgrunnlaget for andre arter, så kan vi bare vende dem ryggen og la dem dø ut?

Les også: Nordmenn har et merkelig forhold til måker

I stedet burde det vekke et kollektivt ansvar.  Heldigvis har mange forstått dette, og derfor er det også sterke reaksjoner på lettvinte forslag om å fjerne måkene. Det er overfor våre egne naturødeleggende inngrep tiltakene må settes inn, og det haster.   

Når sjøfugler ikke lenger finner sin naturlige føde i havet, og enten rammes av massedød eller tvinges ut på næringsflukt, er det en klar indikator på havets kritiske tilstand. Måkene er bare et symptom på det egentlige problemet – menneskelige inngrep, naturtap og ødelagte økosystemer. 

Det handler ikke bare om måker og andre sjøfugler, men om alt marint liv – om fisken, sjøpattedyrene, livet i og ved havet og ellers på jorda, og dermed også om vår egen art. Uten en levende natur og intakte økosystemer kan heller ikke menneskene overleve.   

Les også: Skjult tragedie i Norge: 250 000 kattunger kan fødes hjemløse