54 prosent av landets kommunedirektører har vurdert å slutte i jobben det siste året. Høy arbeidsbelastning, økonomisk press og et krevende politisk klima trekkes frem som viktige årsaker.
Det kommer frem i en ny kartlegging Telemarksforskning har gjennomført på oppdrag fra KS.
Arbeidsbelastningen veier tyngst
Den foreløpige rapporten viser at 54 prosent har vurdert å slutte i løpet av det siste året. To av ti oppgir at de seriøst har vurdert å forlate jobben, mens ytterligere drøyt tre av ti sier at de har «tenkt på det».
– Det er naturlig at det blåser på toppene. Men det får være måte på til gjennomtrekk. Når mer enn halvparten har vurdert å slutte, må vi ta det på alvor. Kommunene trenger dyktige ledere som blir værende over tid, sier KS’ administrerende direktør Geir B. Føyner Aga i en pressemelding.
Blant kommunedirektørene som har vurdert å slutte, peker 54 prosent på arbeidsbelastning som den viktigste årsaken.
Nær fire av ti trekker frem krevende politisk klima og konfliktnivå, mens ønske om ny jobb eller videre karriere kommer på tredjeplass.
Hele 68 prosent oppgir samtidig at de over tid har stått i «særlig krevende» omstillinger med omfattende og økende arbeidsbelastning.
Kontinuerlig økonomisk press, kutt, forventningsgap, politisk detaljstyring, lange arbeidsdager og mediepress trekkes frem som sentrale belastninger.
– Hyppige lederbytter kan svekke kontinuitet, gjennomføringsevne og langsiktig omstilling i kommunene. Det er åpenbart ikke heldig. Men noen ganger handler det kanskje om kjemi eller personlige egenskaper, og det må vi tåle, sier Aga i pressemeldingen.
Les også: Velferdsstatens ubehagelige regnestykke: Hvor liten andel skal finansiere dem utenfor arbeidslivet?
Ordførerne har ikke fanget det opp
Til tross for presset rapporterer kommunedirektørene høy motivasjon og mestring. På en skala fra én til seks gir de i gjennomsnitt 5,5 poeng til utsagnet om at jobben gir dem faglig og personlig utvikling. Motivasjon og mestring scorer også høyt.
Samtidig mener flertallet at jobben i for stor grad går ut over privatliv og helse. Utsagnet får i gjennomsnitt 3,7 av seks poeng.
Ordførerne ser i stor grad ut til å dele oppfatningen av at kommunedirektørene står under press. Likevel har bare et fåtall fanget opp at deres administrative toppsjef har vurdert å slutte.
Det er også forskjeller i hvordan de to gruppene vurderer det politiske samarbeidet. Kommunedirektørene gir 4,1 av seks til påstanden om at «politiske forventninger er realistiske». Ordførerne gir 4,9.
Begge grupper gir 5,5 til opplevelsen av «høy grad av tillit» seg imellom. Når de blir spurt om rollefordeling og rolleforståelse i krevende saker, faller kommunedirektørenes vurdering imidlertid til 4,3, mens ordførerne ligger på 4,9.
– Det er positivt at både ordførere og kommunedirektører rapporterer om høy tillit. Samtidig ser vi at vurderingene spriker når sakene blir krevende. Nettopp da er god rolleforståelse aller viktigst. Dette er et område vi må jobbe videre med, sier Aga i pressemeldingen.