Dette er en kommentar.
702.000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, meldte NAV i går. Det tilsvarer 20,5 prosent av hele befolkningen i aldersgruppen.
Én av fem i yrkesaktiv alder står altså utenfor arbeid og høyere utdanning, helt uten store overskrifter i media. Samtidig leser jeg i dag at det sendes alarm om Østfolds én av fire-tall.
– Dette er tall vi må ta på største alvor. At så mange i Østfold står utenfor arbeidslivet, er en av våre største samfunnsutfordringer, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) til Nettavisen.
Flere andre fylker følger like bak, mens Vestland og Akershus har de beste tallene, begge under 19 prosent.
Det fikk meg til å tenke. Hvor stor andel av den voksne, sysselsatte andelen av befolkningen må dermed i praksis finansiere dem som ikke er i arbeid?
Når 100 i jobb skal bære 60 utenfor
Norge har over én million alderspensjonister. Ved utgangen av mars mottok 1.090.700 personer alderspensjon, som er 25 prosent flere enn for ti år siden.
Her er det viktig å gjøre én avklaring om pensjon: Det er selvfølgelig ikke slik at en som har jobbet og betalt skatt i 40–50 år «ikke har bidratt». Men folketrygden fungerer heller ikke som en personlig bankkonto hvor skatten du betalte i 1987 ligger og venter på deg til du blir pensjonist.
Alderspensjonen fra folketrygden finansieres løpende over statsbudsjettet. Dagens yrkesaktive finansierer dagens alderspensjonister, samtidig som de selv tjener opp rettigheter som i sin tur skal finansieres av morgendagens yrkesaktive.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv blir pensjonister dermed finansiert av den arbeidende andelen av befolkningen.
I tillegg har vi naturligvis unge voksne som fortsatt går på skole eller studerer, arbeidsledige og andre som av ulike årsaker ikke er sysselsatt.
Hvis vi kun ser på den voksne befolkningen, 18 år og eldre, bor det omtrent 4,5 millioner voksne i Norge. SSBs registerbaserte statistikk viser samtidig 2.872.856 sysselsatte mellom 15 og 74 år ved utgangen av 2025.
Men siden vi kun skal regne på de voksne, må 15-, 16- og 17-åringene trekkes ut. SSBs tall viser at henholdsvis 13,8, 25,2 og 40,7 prosent av disse årskullene var sysselsatt. Med størrelsen på årskullene tilsvarer det rundt 55.000 sysselsatte under 18 år. Et rimelig anslag er dermed at rundt 2,83 millioner voksne nordmenn er sysselsatt.
Les også: NAV koster 80 millioner i timen – men ingen teller lenger
Det betyr at kun 62–63 prosent av den voksne befolkningen er sysselsatt. Omtrent 37–38 prosent av den voksne befolkningen er ikke sysselsatt.
For hver 100 voksne som er sysselsatt, finnes det rundt 60 voksne som ikke er sysselsatt.
Det betyr imidlertid ikke bokstavelig at hver arbeidstaker «betaler for» nøyaktig 0,6 andre personer. Pensjonister betaler skatt. Ikke-sysselsatte betaler moms og andre avgifter. Staten har selskapsinntekter, petroleumsinntekter og andre inntektskilder. Og noen sysselsatte jobber få timer, mens andre jobber fullt.
Det er selvsagt heller ikke en moralsk kritikk av pensjonister, studenter eller andre som av naturlige årsaker befinner seg utenfor arbeidslivet. Men som et bilde på forsørgergrunnlaget for velferdsstaten synes jeg likevel forholdstallet er ganske interessant.
Les også: Kraftig økning i Nav-utgifter: Utbetaler 77 millioner i timen
Mange jobber, men ikke alle drar lasset
Og 62–63 prosent er attpåtil et ganske romslig mål på hvem som faktisk «drar lasset». SSB regner deg som sysselsatt selv om du bare har utført én times inntektsgivende arbeid i referanseuken. I tillegg inngår hundretusener av skattefinansierte arbeidsplasser i tallet.
Det betyr selvfølgelig ikke at offentlig ansatte generelt er en utgift uten verdi. Sykepleiere, lærere, politi, forsvar og en rekke andre funksjoner er nødvendige for at et moderne samfunn skal fungere. Men så har vi resten.
En betydelig del av offentlig sektor, samt selskaper, organisasjoner og institusjoner som helt eller delvis lever av offentlige tilskudd, inngår statistisk på samme side av regnestykket som privat ansatte som finansierer staten gjennom verdiskaping og skatt.
Der finner vi hele tilkarringsindustrien rundt det offentlige: kommunikasjonsrådgivere, byråkrater, tilskuddsfinansierte kunstnere og kulturaktører, subsidierte medier og NGOer, søknadsskjema-ansvarlige, mangfoldskoordinatorer og et stadig voksende lag av stillinger som i stor grad eksisterer fordi det offentlige først krever inn penger og deretter bruker dem på å finansiere aktiviteten.
Hvor mange produktive mennesker bindes opp i arbeid som ikke ville eksistert uten skattefinansiering, subsidier eller offentlige kontrakter? Hvor mange går i netto minus når de egentlig er kapable til å hjelpe oss andre å dra lasset?
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Stadig færre må betale stadig mer for stadig flere
Hvor stor andel som faktisk er netto finansieringskilde for resten av samfunnet, er et nær umulig regnestykke. Men vi kan konservativt anslå at rundt 50-60 prosent betaler for resten – og tallet reduseres gradvis.
Når vi diskuterer skattenivå, eldrebølge, sykefravær, uførhet, utenforskap, offentlige utgifter, sløsing med skattepenger og bærekraften i velferdsstaten, er det dette grunnleggende regnestykket som alt til slutt hviler på.
Én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid og høyere utdanning, og bare rundt 62–63 prosent av den voksne befolkningen er sysselsatt. Samtidig bruker vi stadig mer på trygd og overføringer, en økende andel av befolkningen er innvandrere som også er kraftig overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne, og uføreutgiftene øker. På toppen kommer eldrebølgen: stadig flere eldre skal forsørges av en yrkesaktiv befolkning med lav fruktbarhet.
Hvor lenge er det bærekraftig at stadig færre skal betale stadig mer for stadig flere?
Les også: – Velferdsstaten kan knekke fullstendig
Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre – Midtøsten og Afrika skiller seg ut
Saken ble oppdatert 14:30.