Utbetalingene fra Nav økte kraftig i fjor. Totalt ble det utbetalt 676 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2025 – en økning på 42 milliarder kroner fra året før.
Det tilsvarer en årlig vekst på hele 6,6 prosent.
Nav utbetaler 77 millioner i timen
Nye Nav-tall viser at over halvparten av Norges befolkning mottok en utbetaling fra Nav minst én gang i løpet av året. Til sammen fikk 2,8 millioner personer penger fra etaten i 2025, i tillegg til 115 000 mottakere bosatt i utlandet.
Omtrent halvparten av alle Nav-utbetalingene er alderspensjon. I 2025 ble det utbetalt 327 milliarder kroner i alderspensjon til rundt 1,06 millioner personer.
Den nest største ytelsen er uføretrygd. I fjor mottok 397 500 personer uføretrygd, til en samlet verdi på 131 milliarder kroner.
Sykepenger utgjorde 69 milliarder kroner, mens arbeidsavklaringspenger (AAP) beløp seg til 51 milliarder kroner.
Til sammen ble det utbetalt 256 milliarder kroner til uføretrygd, AAP og sykepenger i 2025, en økning på 6,6 prosent fra året før. Samtidig endte de samlede utbetalingene 2,4 milliarder kroner høyere enn anslagene i statsbudsjettet, melder Nav.
Omfanget av Nav-utbetalingene tilsvarer rundt 1,3 millioner kroner hvert eneste minutt gjennom hele året – eller hele 77 millioner kroner i timen.
Dersom pengene hadde blitt fordelt likt mellom alle mottakerne i Norge, ville det tilsvart rundt 233 000 kroner per person i løpet av året.
Summen omfatter imidlertid kun utbetalinger. For Navs totale utgifter må det medregnes administrasjonskostnader. Da går tallet godt over 80 millioner skattekroner i timen.
Ifølge Nav skyldes deler av økningen særlig vekst i antall mottakere av helseytelser de siste årene, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Les også: NAV koster 80 millioner i timen – men ingen teller lenger
Kvinner overrepresentert
Tallene viser også at kvinner utgjør flertallet av mottakerne. 58 prosent av dem som fikk penger fra Nav i 2025 var kvinner, mens 42 prosent var menn. Kvinner mottar imidlertid mindre beløp i gjennomsnitt, med 217 000 kroner per år mot 254 000 kroner for menn, skriver Nav.
En viktig forklaring er at menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn kvinner, og dermed ofte får større utbetalinger fra ordninger som beregnes ut fra tidligere inntekt. Det gjelder særlig alderspensjon, der historiske inntektsforskjeller fortsatt slår ut i utbetalingene, sier Bergli.
Samtidig er menn sjeldnere mottakere av ytelser med lavere satser, som for eksempel barnetrygd.
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Ved utgangen av 2025 var rundt 5,5 prosent av innvandrerbefolkningen uføretrygdet, mot om lag 6,9 prosent blant ikke-innvandrere. Den lavere andelen skyldes i stor grad at innvandrere i snitt er betydelig yngre enn resten av befolkningen.
Alderssammensetningen spiller en viktig rolle i statistikken ettersom uføretrygd øker kraftig med alder. Når en gruppe har færre personer i de eldste arbeidsaldergruppene, vil den derfor naturlig få en lavere samlet uføreandel.
Botid spiller også en rolle. Uføreraten blant innvandrere øker gjerne med antall år i Norge, blant annet fordi man må ha flere års medlemskap i folketrygden for å kvalifisere til uføretrygd.
Samtidig består en betydelig del av innvandrerbefolkningen av arbeidsinnvandrere – en gruppe som i utgangspunktet har kommet til Norge for å jobbe. Over halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i Norge har europeisk bakgrunn (50,5 prosent).
Les også: Verdens dyreste gratis helsevesen: ‘Trygghet’ i perspektiv
Tallene viser hvor omfattende Nav-systemet har blitt i Norge. Med utbetalinger på hundrevis av milliarder kroner i året og over halvparten av befolkningen innom ordningene minst én gang, er etaten en av statens klart største pengeutbetalere.
Samtidig peker utviklingen i helseytelser på en langsiktig utfordring: stadig flere mottakere og økende kostnader fordeles på stadig færre. Hvordan denne utviklingen håndteres vil få stor betydning for bærekraften i velferdsstaten i årene fremover.