I Sverige er det nye toner i innvandringspolitikken i den SD-støttede borgerlige regjeringen. De vil repatriere så mange innvandrere som mulig. Et av virkelmidlene er å lokke med penger. Mye penger.
Men vil Norge følge etter? Og hva synes FrP?
Regjeringen og støttepartiet Sverigedemokraterna (SD) ønsker å øke returtilskuddet kraftig fra 2026.
En person som remigrerer bør kunne motta inntil 350.000 SEK.
I dag kan en voksen maksimalt motta 10 000 SEK og et barn 5 000 SEK. En familie kan maksimalt motta 40 000 SEK.
SEK og NOK er omtrent like mye verdt.
Det er satt av 1,4 milliarder kroner for formålet. I så fall betyr det at ambisjonen er omlag 4.000 «utvandrere».
– Selv om det fortsatt er utfordringer er det avgjørende at vi aldri noensinne går tilbake til den tidligere innvandringspolitikken som skapte enorme problemer, sa den nye migrasjonsministeren i Sverige Johan Forssell (M) til SVT etter regjeringens pressekonferanse om innvandring torsdag.
Svenskene har sett til Danmark som modell for å øke returbidraget. I Danmark er beløpet økt betydelig allerede for flere år siden, og de kunne allerede i 2020 melde om flere returer enn ankomster av migranter.
I Danmark får hver enkelt som sier ja til frivillig repatriering en engangsstønad på ca. 230.000 norske kroner for alle over 18 år. I tillegg får man 70.000 kroner per barn under 18 år.
I tillegg får man dekket flytteutgifter, utgifter til skole og til sykeforsikring og medisinser i et antall år frem i tid.
I Norge er ordningene slik at UDI betaler for hjemreisen og bestiller billettene for de som frivillig aksepterer retur.
Hver enkelt som returnere får i tillegg utbetalt 15 000 kroner til reintegrering i hjemlandet. Pengene får man før du reiser fra Norge.
En egen forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur regulerer støttebeløpene. Det finnes muligheter for å få dekket flere utgifter. Blant annet hete der at det «gis tilskudd med inntil 200 000 kroner før, under og etter returen til søkere med behov som medfører betydelig større utgifter for samfunnet enn normalt, for eksempel til særlige botilbud i mottak eller andre institusjoner. Tilskuddet gis i form av tjenester.»
Til noen land, som Afghanistan, gis det mer sjenerøse tilskudd. Men det er likevel ikke i nærheten av de beløp som danskene og nå svenskene gir.
FrPs Erlend Wiborg er også bekymret for at sjenerøse tilskudd vil bli misbrukt.
– Før nyheten fra Sverige kom så begynte jeg faktisk å jobbe med problemstillingen. For jeg begynte å stusse da jeg så at antallet asylsøknader fra NATO landet Tyrkia var veldig høye. Jeg stilte derfor skriftlig spørsmål til statsråden rundt dette da jeg lurer på om det kan være juks ved at enkelte spekulerer ved å dra til Norge for å benytte seg av ordningen med assistert retur, sier Wiborg til iNyheter.
I sitt svar til Wiborg opplyste Mehl at fra januar til juli i år hadde 253 personer søkt om assistert retur; 55 til Tyrkia, 22 til Colombia, 13 til Russland, 12 til Venezuela og 11 til Etiopia. I samme periode har 89 personer reist med assistert retur; 31 til Tyrkia, 7 til Irak, 5 til Somalia og fire til hhv. Colombia, Etiopia og Russland.
«Det er UDI som vurderer hvilke nasjonaliteter og personer som skal kunne motta tilskudd. Denne vurderingen foregår fortløpende og baserer seg på situasjonen i det enkelte land,» skrev Mehl.
Det er misbruk Wiborg er bekymret for. Han viser spesielt til tilfellet med tyrkere (altså et Nato-land) som søker opphold til Norge for så i bli returnert.
– Derfor mener jeg vi må ha en kritisk gjennomgang av ordningen og hvilket land den skal omfatte. Men prinsippet bak ordningen er vi positive til, sier han.
For noen år tilbake (i 2020) ble det ifølge HRS luftet tall i FrP for en familie i størrelsesorden 400.000 – 500.000 kroner for å returnere til hjemlandet, slik at de kunne bidra til å bygge opp landet.
– Er det diskutert konkrete tall internt i FrP?
– Nei, men det er naturlig at vi nå ser på resultatene Sverige får fra omleggingen, sier Wiborg.
– Hva tenker du om nivået Sverige legger seg på?
– Det er et veldig høyt tall, men samtidig er det veldig økonomisk besparende for skattebetalerne. Tidligere har vi fått beregnet at livsløpstkostnadene for en gjennomsnittlig flyktning til Norge ligger på ca. 25 millioner kroner. Det er riktignok stor usikkerhet rundt tallene, men at det er mangfoldige millioner i utgifter for skattebetalerne er det ingen tvil om.
– Livsløpskostnadene for en migrant fra mange land beløper seg som du peker på til flere millioner kroner. Slik sett kan det jo lønne seg samfunnsøkonomisk å legge beløpet enda høyere enn Sverige. Hva tenker du om det?
– Det viktigste vi kan gjøre er å stramme inn betydelig sånn at langt færre kommer hit og vi må få mye mer effektiv returnering av migranter fra Norge. FrPs forslag om at ingen skal få asyl i Norge, men at vi oppretter asylmottak i tredjeland ville løst mye av utfordringen med fremtidige tilstrømninger. Men for de som allerede er her vil ordningen med assistert retur kunne være fornuftig gitt at de frasier seg eventuelt norsk statsborgerskap, oppholdstillatelse og aldri vil kunne returnere. Om det koster oss 20 000 kr eller 200 000 kr er ikke det viktigste, for uansett vil vi spare betydelige beløp, avslutter Wiborg.