FrP vil gjennomføre en omfattende slankekur av staten og mener det er mulig å spare mellom 100 og 150 milliarder kroner. Nå fremmer partiet ti konkrete forslag for å redusere offentlig pengebruk, blant annet gjennom kutt i administrasjon, færre statlige oppgaver og økt konkurranseutsetting.

I et nytt representantforslag til Stortinget krever Frp en full gjennomgang av statlige direktorater, etater og andre virksomheter for å vurdere hva som kan avvikles, slås sammen eller drives mer effektivt.

Partiet vil også pålegge samtlige departementer å fremme årlige spareforslag som del av statsbudsjettprosessen.

Vil belønne offentlige virksomheter som sparer

– Vi trenger ikke en størst mulig stat, vi trenger en stat som leverer mest mulig for skattebetalernes penger, sier Tom Staahle (FrP) fra Stortingets finanskomité til Dagens Næringsliv.

FrP foreslår blant annet at statlige virksomheter skal få beholde deler av pengene de sparer gjennom effektivisering, fremfor å risikere tilsvarende budsjettkutt.

Partiet vil dessuten innføre et forpliktende mål om å redusere statens administrative kostnader.

Blant de øvrige forslagene er obligatoriske sammenligninger av bemanning, kostnader og resultater mellom offentlige virksomheter, strengere krav om dokumenterte besparelser fra digitaliseringsprosjekter og konkurranseutsetting der private kan levere tjenester billigere med minst like god kvalitet.

Frp vil også gjennomgå statlige oppgaver fra grunnen av, fremfor å ta dagens virksomheter og bevilgninger for gitt.

Forslagsstillerne mener midlene som frigjøres, blant annet bør prioriteres til politi, forsvar, helse og eldreomsorg.

Les også: Fem år med Støre: Offentlige utgifter har økt med 6 bistandsbudsjetter

Riksrevisjonen avdekket svake insentiver til å spare

Forslaget bygger blant annet på en rapport fra Riksrevisjonen fra juni, som konkluderte med at myndighetenes arbeid for effektiv ressursbruk ikke er tilfredsstillende. Som iNyheter omtalte den gang, avdekket undersøkelsen at nær to tredjedeler av statlige virksomheter i liten grad opplevde insentiver til å foreslå innsparinger og kutt.

Tre av fire virksomheter hadde fremmet forslag om nye satsinger til departementene, mens bare én av fem hadde foreslått innsparinger.

Av virksomhetene oppga 70 at de hadde fått gjennomslag for minst ett satsingsforslag. Til sammenligning hadde bare 15 fått gjennomslag for minst ett kuttforslag.

Riksrevisjonen pekte også på at dagens budsjettsystem kan gjøre det strategisk fordelaktig å holde tilbake innsparingsforslag, fordi virksomhetene risikerer reduserte bevilgninger dersom de foreslår kutt.

Samtidig oppga én av tre virksomheter at de hadde unnlatt å gjennomføre større effektiviseringstiltak fordi de manglet økonomisk handlingsrom på kort sikt.

Riksrevisjonen kritiserte dessuten mangelfull dokumentasjon av sammenhengen mellom statens ressursbruk og resultatene som oppnås, noe som gjør det vanskeligere å vurdere hvor pengene kan brukes mer effektivt.

Les også: Prislappen for Støre-staten: 731.000 kroner per sysselsatt

Ap etterlyser konkrete kutt – Frp vil gjennomgå utgiftene

– Dette forslaget fra Frp innebærer å innføre mer rapportering og nye krav. Jeg klarer ikke å se hvordan det gir mer velferd for pengene, sier APs parlamentariske nestleder, Andreas Bjelland Eriksen, til DN.

Han krever svar på hvor Frp vil kutte.

Ap etterlyser dermed konkrete innsparinger i et forslag som nettopp tar sikte på å identifisere hvilke statlige utgifter som kan reduseres. Frp har dessuten fremmet et konkret forslag om å redusere statens administrative kostnader og pålegge departementene å identifisere innsparinger hvert år.

FrP understreker at målet om å spare 100–150 milliarder kroner foreløpig er en målsetting.

Les også: Sissener vil kutte statsbudsjettet med «flere hundre milliarder»: – Vi må få av oss mye av fettet