Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Arbeiderparti-regjeringenes utgiftseksplosjon estimeres til å ende opp med en samlet prislapp på 731.000 kroner per sysselsatt – utelukkende for å dekke veksten fra siste Solberg-budsjett til Støre-periodens sannsynlige avskjed i 2029.
Kostnaden for at Støre ble valgt to ganger tilsvarer dermed flere år med gjennomsnittlig inntektsskatt – bare for å finansiere vekst i statens økonomiske omfang.
Folket begynner nå å kjenne kostnaden. Det er på høy tid at velgerne skal spørre seg når noen skal trekke nødbremsen.
Støre-staten har kostet deg 115.000 kroner ekstra så langt
I min forrige kommentar, publisert i går, viste jeg hvordan statsbudsjettets utgifter har økt nominelt fra 1.539 milliarder kroner i Solberg-regjeringens siste salderte budsjett til 2.226 milliarder kroner i revidert statsbudsjett for 2026.
Målt i løpende kroner er økningen 688 milliarder kroner. Etter en inflasjonsjustering basert på SSBs KPI-estimater er realveksten på hele 333 milliarder kroner målt i 2026-kroner.
Økningen fra Solberg til Støres reviderte budsjett tilsvarer mer enn ti årsbudsjetter for politi og påtalemyndighet, nær seks bistandsbudsjetter, eller rundt 41 år med finansiering av NRK og pressestøtte.
Veksten tilsvarer rundt 115.000 kroner per sysselsatt i år – penger som enten må betales i ekstra skatter og avgifter, renter, prisvekst eller andre skjulte kostnader.
Med andre ord, dersom vi kuttet offentlige utgifter ned til 2021-nivå og reduserte skatten tilsvarende, ville hver sysselsatte i snitt spart 9.600 kroner hver eneste måned.
Det er regningen så langt, fem år inn i Støres regjering.
Det avledende spørsmålet er dermed hva den samlede kostnaden for Støre-regjeringen blir dersom den statlige utgiftsveksten fortsetter i samme takt frem til utgangen av neste stortingsperiode.
Les også: Fem år med Støre: Offentlige utgifter har økt med 6 bistandsbudsjetter
Støre-staten kan koste 2.120 milliarder
Dersom den gjennomsnittlige prosentvise realveksten fra 2021 til 2026 fortsetter i samme tempo frem til 2029, projiseres statsbudsjettets utgifter til rundt 560 milliarder kroner høyere enn Solberg-regjeringens siste budsjett, målt i 2026-kroner. Regnestykket kan leses avslutningvis i artikkelen.
Den samlede merbruken fra 2022 til 2029 blir dermed rundt 2.120 milliarder kroner, justert for inflasjon. Det tilsvarer rundt 95 prosent av hele dagens statsbudsjett.
Med dagens veksttakt vil altså nesten et helt nytt statsbudsjett bli sugd inn i «mer stat» i løpet av Støre-periodens drøyt åtte år. Det er prislappen på at staten år for år bruker «litt mer» enn den gjorde før Støre tok over.
Fordelt på landets sysselsatte tilsvarer den anslåtte merbruken rundt 731.000 kroner per person i arbeid i løpet av Støres regjeringsperiode.
Det er ikke et abstrakt statsbudsjett-tall. Det er penger som må hentes et sted.
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Den skjulte prisen på statlig ekspansjon
For vanlige folk kommer ikke regningen som én faktura merket «statlig ekspansjon». Den kommer som høyere skatter og avgifter, fra pensjonsfondet, som prisvekst, renter eller svakere privat verdiskaping. Den kommer som færre investeringer, høyere kostnader for bedrifter og mindre rom for skattelettelser.
Det er heller ikke en engangskostnad, men blir det nye utgangspunktet. Utgiftene kommer tilbake neste år, og neste år, og neste år. En realvekst på 333 milliarder kroner i 2026 er derfor ikke bare én regning. Den blir en varig nivåheving som gjentas, bygges videre på og summeres år for år.
Kostnaden er enten penger direkte ut av folkets lommer, eller som skjult skatt i form av effektivitetstap eller inflasjon.
Staten prislapp var allerede enorm før Støre-regjeringen. Norge hadde allerede et av verdens høyeste skatte- og avgiftsnivåer, blant verdens største velferdsstater målt per innbygger, og en økonomi der offentlig pengebruk utgjør en enorm del av fastlandsøkonomien.
At du nå føler du får det verre enn du hadde det i 2021, er den skjulte kostnaden fra statens utgiftseksplosjon.
Og særlig brutalt blir det for dem som ikke lever direkte av statens pengestrøm. For dem som ikke er del pengebruken som sirkulerer gjennom byråkrati, offentlig virksomhet og statsstøttet næringsliv, maskeres også effektivitetstapet. Når en stadig større andel av økonomien kunstig løftes av økte offentlige bevilgninger, flere og dyrere offentlige stillinger og statlig finansiert aktivitet, kan snittallene fortsatt se pene ut.
På papiret kan økonomien fortsatt se sterk ut og reallønnsveksten fortsatt øke i snitt, for offentlig pengebruk er blitt så omfattende at den alene tilsvarer rundt 70 prosent av Fastlands-BNP. En for stor andel av befolkningen tar del i gildet.
Dersom du derimot lever av privat verdiskaping utenfor de altomgripende offentlige tentaklene, da opplever du det økonomiske presset.
Les også: Dagens oljepengebruk driver inflasjon, øker renten og sementerer sløsing
Et helt arbeidsår for å finansiere «mer stat»
Dersom du utover organisk innovasjon og effektivisering ikke opplever at offentlige tjenester er blitt nevneverdig bedre i 2026 fra hva de var i 2021, til tross en realutgiftsvekst på 333 milliarder kroner, er det en rimelig antakelse å heller ikke tro det blir betydelig bedre innen 2029.
Og dersom du mener det har blitt bedre nå enn fra siste Solberg-budsjett, må du spørre deg selv om det har blitt 17,6 prosent bedre på fem år. Hvis ikke, da er spørsmålet enkelt: Hvor blir det av pengene?
La oss sette effektivitetstapet i perspektiv. Tallene kan nemlig oversettes til tid.
Med SSBs gjennomsnittlige månedslønn på 62.070 kroner i 2025 tilsvarer det en årslønn på 744.840 kroner. Følgelig, med en samlet skatte- og avgiftsbelastning beregnet til svært konservative 50 prosent, innebærer det at økningen i offentlige utgifter på 731.000 kroner utgjør rundt to år med skatter og avgifter for en gjennomsnittlig lønnsmottaker. Bruker man SSBs medianlønn er tallet enda høyere.
To år med skatt bare for å finansiere veksten i statens økonomiske omfang.
Det betyr i praksis at hver sysselsatte i landet kan ha blitt frastjålet et helt arbeidsår på Støre-regjeringens utgiftsfest.
Legger man til grunn et normalt arbeidsår på rundt 1.695 timer, tilsvarer den anslåtte merbruken i størrelsesorden et helt arbeidsår per sysselsatt. På veksten i offentlige utgifter som kommer etter at man allerede hadde et statsbudsjett på 1.539 milliarder kroner.
I løpet av to regjeringsperioder kan du dermed ende med å bruke et helt arbeidsår på å finansiere Støres ekstra pengebruk.
Å kutte offentlige utgifter omtales ofte som brutalt. Nesten umenneskelig. Som om staten er en skjør organisme som ikke kan overleve uten stadig mer penger. At du dømmer folk til å dø i rennesteinen dersom du støtter Sløseriombudsmannens enkle sløsekutt.
Men det ekstreme er ikke å kutte i en stat som kaster bort et arbeidsår av livet ditt i løpet av bare 8 år. Det ekstreme er å la staten fortsette å vokse uten å sette grenser. Uten å stå opp for seg selv og de rundt seg.
Det ekstreme er å ikke si nei til politikerne som vil ta stadig mer for å gi bort stadig mer.
Det ekstreme er å be vanlige folk tåle høyere renter, høyere priser, høyere skatter og høyere avgifter, mens politikerne fortsetter å bygge ut et offentlig system som aldri blir fornøyd. Så ikke la den bortforklarende naboen din overtale deg til å tro at dette handler om å «ta fra de rike» eller om rettferdighet.
Kutt i offentlige utgifter er økonomisk selvforsvar for alle som lever av egen evne.
Les også: Fem år med Støre: Offentlige utgifter har økt med 6 bistandsbudsjetter
Metoden bak regnestykket
Beregningen tar utgangspunkt i saldert budsjett 2021, det siste vedtatte statsbudsjettet før Støre-regjeringen tok over. Da var statsbudsjettets utgifter 1.538,7 milliarder kroner.
I revidert statsbudsjett for 2026 anslås utgiftene til 2.226,2 milliarder kroner. Målt i løpende kroner er økningen 687,5 milliarder kroner, avrundet til 688 milliarder. Det tilsvarer en nominell økning på 44,7 prosent.
For å finne realveksten er 2021-budsjettet justert til 2026-priser med KPI. KPI for 2021 er 83,9, mens 2026-estimatet er 103,2, målt siste oppdaterte KPI som er i 2025-kroner. Da tilsvarer 2021-budsjettet 1.892,9 milliarder 2026-kroner. Realøkningen til 2026 blir dermed 2.226,2 minus 1.892,9 milliarder kroner, altså 333,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 17,6 prosent.
Fremskrivingen til 2029 er ikke et offisielt anslag, men en illustrasjon. Den bygger på at den gjennomsnittlige årlige prosentvise realveksten fra 2021 til 2026 fortsetter i samme takt frem til 2029.
Samlet merbruk er beregnet ved å summere hvor mye hvert år fra 2022 til 2029 ligger over 2021-nivået. Med faktisk utvikling frem til 2026 og samme veksttakt videre til 2029 blir summen rundt 2.120 milliarder kroner, målt i 2026-kroner.
Fordelt på 2,9 millioner sysselsatte tilsvarer det rundt 731.000 kroner per sysselsatt.