Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi kunne fjernet hele arbeidsgiveravgiften og kuttet inntektsskatten med 37,5 % ved bare det å bruke dagens oljepenger smartere. I stedet har politikerne gjort underskudd til vane og ansvarlighet til ytterliggående – og skapt en ukultur der sløsing institusjonaliseres.

Til tross for historisk høy oljepengebruk står vanlige folk igjen med høyere inflasjon, økte renter og svak reallønnsvekst.

Til tross for dobling i statsbudsjettets størrelse, merker ikke folk en dobling i levestandard og velferdstjenester.

Til tross for utgiftseksplosjonen de siste få årene, har ikke privatøkonomien betydelig forbedret seg.

Når mer penger gir svakere økonomi

I dag går oljepengene Norge henter inn til en generell overføring på statsbudsjettet, uten å være øremerket. I realiteten dekker staten inn et underskudd hvert år ved penger fra oljefondet. Det er altså oljeformuen som tilrettelegger for at politikerne kan bruke langt mer penger enn de tar inn fra fastlandsøkonomien.

Oljepengebruken har følgelig skutt i været.

I Statsbudsjettet 2025 utgjorde oljepengebruken, såkalt det «korrigerte underskuddet», et uttak på 413,6 milliarder. Det vil si rundt 26 % av statens totale inntekter. Samtidig brukte 225 milliarder justert for inflasjon i 2015. Det vil si en økning på 84 % de siste 10 år. Går vi tilbake 20 år brukte vi kun 113,2 milliarder, også justert for inflasjon. Økningen siden den gang er dermed på 265 %.

Det er noen ting å huske på når man snakker om bruk av oljepenger:

• Ja, vi har mye penger på bok som skal brukes, altså komme befolkningen til gode, men politikerne er nødt til å sikre effektiv pengebruk og følgelig reduksjon i sløsing. Hver krone må telle i et regnskap som påvirker folks liv.
• Ja, når vi tjener mer fra oljefondet «har vi mer å bruke» i henhold til handlingsregelen, men:
• Oljepengebruk er spesielt inflasjonsdrivende, og høy inflasjon fører videre til økte renter.
• Når staten bruker mye oljepenger styrker det kronekursen og gjør norsk eksportindustri mindre konkurransedyktig. På sikt kan dette undergrave fastlandsøkonomien, og gjøre oss enda mer avhengige av oljeinntektene.

Både offentlige utgifter og oljepengebruk eser ut, og følgelig har vi sett en historisk høy inflasjon de siste årene.

Til tross for kostnadsveksten, har Norge likevel sett en inflasjonsjustert dobling i offentlige utgifter siden 2005. Bare fra Støre-regjeringens inntog i 2021 har statens økonomiske omfang økt med hele 33 % nominelt (som vil si 13 % justert for en betydelig inflasjon).

Bare de siste fire årene, spesielt på grunn av økt oljepengebruk som følge av oljekorrigert utgiftseksplosjon i koronatiden, ligger inflasjonen samlet på hele 22,6 %. Renten har fulgt etter, og har holdt seg høy så lenge på grunn av synergieffektene.

Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen

Problemet er ikke oljepengene – men hva vi bruker dem på

Samtidig har vi ikke fått betydelig bedre velferdstjenester under perioden hvor offentlige utgifter og oljekorrigert underskudd har økt. Tvert imot har folk kjent det på lommeboka at inflasjon og renter øker. Samlet reallønnsvekst 2021–2024 er på kun ca. +0,7 %, til tross for den ekstreme økningen i offentlige utgifter under samme periode.

Problemet er ikke i seg selv det å bruke oljepenger, men mengen oljepenger som bruker og ikke minst hva vi bruker den på.

Mitt argument er at en betydelig andel av offentlige utgifter og oljepengebruk (spesielt siste tids økning) ikke bare fører til inflasjon og renteheving, men også til å finansiere ren sløsing som forsvinner i byråkrati og unødvendig økning i stadig dyrere velferdsordninger. Som eksempelvis utgiftsekplosjon i sykelønn samt uføretryg for spesielt unge, som tidligere illustrert.

Vi kunne derimot brukt oljepengene til å insentivere til arbeid og verdiskapning ved å kutte i arbeidsgiveravgiften eller å øke bunnfradraget slik at alle under en viss lønn ikke betalte inntektsskatt. De med minst bør ikke betale rundt 50 % i skatt.

Tvert imot bruker politikerne pengene på å skape en utgifts-ukultur.

Les også: Verdens dyreste gratis helsevesen: ‘Trygghet’ i perspektiv

Institusjonalisert sløsing

Når underskudd uansett kan fylles med oljepenger, svekkes insentivene til nøkternhet og prioritering. Det blir «lettvint» å kjøpe seg ut av problemer heller enn å effektivisere, og det skaper en politisk norm der økonomisk ansvarlighet skyves i bakgrunnen.

413,6 milliarder i oljepengebruk er tilsvarende de omtrent 400 milliardene vi henter inn i innteksskatten. Det å fjerne den største belastningen for vanlige folks inntekt og privatøkonomi, verdiskapning og arbeidsmoral, er historisk og matematisk sett ikke radikalt.

Vi kunne alternativt fjernet hele arbeidsgiveravgiften, som vil si rundt 250 milliarder, og likevel hatt nok penger til å øke bunnfradraget med statlig reduksjon tilsvarende omtrent 150 milliarder – altså 37,5 % kutt i inntektsskatten.

Det er en rekke langt mer effektive måter å bruke oljepengene på enn vi gjør i dag.

Vi må begynne å kutte unødvendige offentlige utgifter. I stedet for å blåse opp et stadig dyrere statsapparat, bør oljepengene brukes til verdiskaping og økt levestandard – gjennom skattekutt på produksjon.