Nær to tredjedeler av statlige virksomheter oppgir at de i liten grad har insentiver til å foreslå innsparinger og kutt i statsbudsjettprosessen.
Det kommer frem i en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen, som vurderer myndighetenes arbeid med effektiv ressursbruk i offentlig sektor som «ikke tilfredsstillende».
Rapporten peker på et grunnleggende problem i staten: Det er langt vanligere å be om mer penger enn å foreslå hvor det kan spares.
– Om vi skal klare kostnader til økte helsetjenester og pensjon til eldre og storsatsing på forsvaret, så kommer vi neppe utenom kutt i andre deler av statsbudsjettet. Da er det et problem at så mange virksomheter mangler motivasjon til å foreslå innsparinger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Ifølge Riksrevisjonen har tre av fire statlige virksomheter de siste årene fremmet ett eller flere satsingsforslag til departementet. Bare én av fem har fremmet forslag om innsparinger eller kutt.
Også resultatene går i samme retning. 70 virksomheter oppgir at de har fått ett eller flere satsingsforslag helt eller delvis vedtatt. Til sammenligning oppgir bare 15 virksomheter at de har fått ett eller flere kuttforslag helt eller delvis vedtatt.
Riksrevisjonen skriver at departementer som fremmer gode innsparings- og kuttforslag kan oppleve å komme dårligere ut i budsjettprosessen, fordi innsparingene blir realisert uten at de får tilsvarende økning i nye satsinger.
Det kan gjøre det mer lønnsomt å holde igjen kuttforslag.
I rapporten heter det at det kan være bedre for virksomheter å holde igjen forslag «av strategiske hensyn», slik at mulige innsparinger heller kan brukes til interne omprioriteringer etter at budsjettrammen er satt.
Les også: Fem år med Støre: Offentlige utgifter har økt med 6 bistandsbudsjetter
Riksrevisjonen peker videre på at fravær av tydelige føringer tidlig i budsjettprosessen gjør det vanskeligere å tenke helhetlig og langsiktig. Resultatet kan bli at eksisterende bevilgninger videreføres uten reell vurdering av om pengene burde vært brukt på noe annet.
– Dersom regjeringen ikke tidlig i budsjettprosessen gir tydelige føringer for hvilke områder som skal prioriteres, blir mulighetene til å tenke helhetlig og strategisk svekket. Dagens ordninger kan bli videreført uten en vurdering av om pengene burde blitt brukt på noe annet, sier Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Bakgrunnen er et statsbudsjett som blir stadig større. Perspektivmeldingen 2024 viser at Norge fra rundt 2030 vil få en sterkere økning i offentlige utgifter enn inntekter, og at ubalansen vil forsterke seg over tid.
Les også: Prislappen for Støre-staten: 731.000 kroner per sysselsatt
Riksrevisjonen understreker at staten mangler systematisk informasjon om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater. Om lag én av tre virksomheter oppgir at de ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å analysere egen effektivitet.
Samtidig sliter staten med å hente ut gevinster fra digitalisering og effektivisering. Én av tre virksomheter oppgir at de har latt være å gjennomføre større effektiviseringsarbeid fordi de ikke har funnet økonomisk handlingsrom på kort sikt.
Rapporten peker dessuten på at store statlige investeringsprosjekter ofte mangler gode minimumsalternativer. Med andre ord vurderes det ikke alltid godt nok om eksisterende løsninger kan oppgraderes, i stedet for at staten går videre med større og dyrere prosjekter.
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet legger bedre til rette for tidlige prioriteringer i budsjettarbeidet, og for tydeligere avveininger mellom nye satsinger og kutt eller effektivisering av eksisterende tiltak.
Dermed står staten foran en krevende dobbelutfordring. Offentlige utgifter vil øke, men systemet gir få grunner til å foreslå kutt – og myndighetene har ikke godt nok grunnlag til å vite hvor pengene kan brukes mer effektivt.
Les også: NAV koster 80 millioner i timen – men ingen teller lenger