Dette er en kommentar.
Uttrykket «en fot i bakken» betyr å ta en pause for å vurdere situasjonen, oppsummere status eller reflektere over veien videre.
Det nærmer seg to måneder siden Donald Trump tok plass i Det hvite hus. Og hvilke dager det har vært. Det virker nesten som et år.
I vår norske andedam har Trumps utspill om toll, overtakelse av Canada og Grønland. reprimanden av Zelenskyj etter telefonsamtaler med Putin, pluss, pluss, pluss, gjort at kjente folk som før valget gikk ut offentlig og støttet Trump nå fornekter ham og «angrer», deriblant Jan Petter Sissener og iNyheters egen Ole Asbjørn Ness.
I Europa er det likens, med ledere som samles og snakker om et vestlig samhold som er slutt, og en trussel fra Russland som de må møte alene.
Om noen er interessert, er følgende min refleksjon over Trumps første dager, med noen velmente råd til de som følger med om hvordan man bør posisjonere seg.
For det første, så er det ikke uten konsekvenser for ens eget handlingsrom når man går ut og støtter personer eller grupper man selv ikke har noen kontroll over. For de kan komme til å si og gjøre ting i fremtiden som man ikke synes er klokt.
I slike omstendigheter vil de fleste føle seg bundet til masten, som enten kan få en til å stille seg ukritisk opp om den man en gang har utbasunert støtte til, eller man ender opp på defensiven med en mikrofon i ansiktet om enhver ting en annen sier eller gjør.
Situasjonen blir knapt bedre om man fornekter offentlig ens egen tidligere støtte og «angrer». Slikt blir lagt merke til og man kan føle seg låst i en opposisjon til en person på samme eller nesten enda klammere vis enn om man låses til en støtte. Å vingle nok en gang vil heller ikke føles enkelt.
Alt i alt er det å anbefale folk å holde seg mest mulig nøytral i sin uttalte posisjon til prominente personer, som Trump jo er. Man bør holde seg til å si seg enig eller uenig fra sak til sak. På den måten beholder man størst grad av frihet til å vurdere ting fortløpende. Noe annet kan bli et meningsfengsel man fanger seg selv i.
Så over til Trumps første snart 60 dager.
Jeg skal ikke ramse opp alt jeg mener han kan og har bidratt til i riktig retning. Men jeg mener det er klokt å starte dialog med Russland, og det er riktig å stille kritiske spørsmål til å fortsette å muliggjøre krigen.
Det er også bra at woke og mangfoldsradikalismen blir drevet tilbake i USA, samt at det blir satt fokus på offentlig pengebruk og sløsing.
Kontroll med grensene er viktig, noe Trump allerede har klart.
En mer offensiv og realistisk klima- og energipolitikk er til det gode.
Intensjonen bak America First er også prisverdig. Ledere skal først og fremst fremme og representere interessene til egne innbyggere.
Men jeg er noe mer skeptisk til om alt Trump har gjort disse snart seksti dagene vil ende opp med å styrke USA. Man kan i det minste stille seg kritisk til måten det er kommunisert ut på.
For Sissener og Ness er kanskje litt kanarifugler i kullgruven. Med det mener jeg at Trump har gjort det vanskeligere for mange å støtte ham. Mange, som etter at han vant i november virket å ha kapitulert litt av sin motstand og kommet over Trump Derangement Syndrom. Nå er syndromet tilbake i full styrke, og Trump har etter min mening forspilt en mulighet som blir vanskelig å hente inn igjen.
Det var uansett vanskelig å ikke støte fra seg de som hadde svelget «Putin er demon, Zelenskyj er helt» fortellingen som har blitt pushet fra medier og politisk elite i tre år. Her hadde ikke Trump mye valg om han skulle gå for å få en slutt på krigshandlingene.
Men hans utspill om å annektere Canada og Grønland og slik sett true og fornærme to av USAs nærmeste og mest trofaste allierte, som begge har støttet USAs militære eskapader i blant annet Afghanistan og Irak, var unødvendig og etter min mening utaktisk i den form det har blitt kommunisert.
Det samme var det å starte tolldiplomatiet mot egne allierte før fokus ble satt på Kina.
Jeg mener også at Trump har forhastet seg i nedleggelsen av USAID. Ikke fordi det ikke var mye sløsing og meningsløse prosjekter der, men mer fordi USA faktisk utøvde innflytelse internasjonalt gjennom USAID.
Det er fair å mene at den innflytelsen til dels var kontraproduktiv for amerikanske interesser, men likefullt burde en fullstendig avvikling blitt vurdert nøyere. For potensielt har Trump skuslet bort potensielle redskaper for USA litt forhastet.
Det samme gjelder med Nato og de europeiske land. Som jeg har påpekt før, har ikke Nato bare vært en økonomisk byrde og tjeneste USA har gjort for Europa. Nato, og ekspansjon av Nato, har vært sett på som et redskap for å styrke amerikanske geopolitiske interesser.
Det kan godt være at det har vært et feiltrekk av USA «neocons» å bruke Nato slik, men også på dette området mener jeg Trump agerer noe forhastet. Jeg har vanskelig for å se hvorfor USA skulle gi fra seg fordelen av å ha lydige og logrende allierte, og i det minste ikke uten en viss systematisk tankeprosess før hele det oppbygde alliansesystemet rives ned.
For vår del i Europa burde vi stille spørsmål ved om Trumps «krav» om at vi skal bruke 5 prosent av BNP på militært forsvar i det hele tatt gir mening. Det er jo Trump og Vance selv som mener Russland er en oppblåst trussel og at problemene våre like mye er internt.
Et annet felt jeg ikke helt ser at Trumps politikk kommer til å lykkes med å styrke USA eller hans egen gjennomslagskraft er tollmurene han setter opp. Kanskje noe av det faktisk vil styrke amerikansk produksjon, men markedene virker å vende tommelen ned.
Og at aksjemarkedene faller, er noe som er problematisk for en businessmann som Trump, som tidligere har skrytt av nettopp markedenes dom over ham selv.
At Trump skulle ha forstått noe om toll og økonomisk velstand som ingen andre økonomer har, er kanskje ikke så sannsynlig. Igjen er dette, tollmurene, et felt som øker utbredelsen av Trump Derangement Syndrom. Og mer av det syndromet, er ikke det Trump trenger. Og det er synd det har økt, litt unødvendig.
Et siste punkt jeg vil bemerke der jeg synes lite om Trumps utspill, er lanseringen av Trump$ og Melania$ kryptovalutaer som han selv har utstedt og eier 80 prosent av.
Krypto i dette formatet et rent pyramidespill (ponzi) og det tar seg dårlig ut å kapitalisere på presidentskapet på en slik måte. Korrupsjon kan det også lede til.
Donald Trump er virkelig noe helt nytt i nasjonal og internasjonal politikk. Han gjør og sier ting som alle aktører må forholde seg til. På mange felt endrer han spillets dynamikk og hvordan vi ser på andres og våre egne interesser.
Jeg mener der er rimelig klart at Trump gjør en rekke ting uten at det er gjennomtenkt. Og han sier og gjør ting uten at de ansvarlige «fagfolkene» hans har fått tenkt og uttalt seg. Noe kan han lykkes med, andre ikke. Det settes også i gang kaskader av effekter som ingen, heller ikke han selv, kan forutse konsekvensene av. Til det er verden for kompleks.
Men at ting ikke er tenkt gjennom i endeløse byråkratiske møller, er også det som gjør at endring i det hele tatt er mulig. Man har tidligere omtalt USAs policyapparat som en supertanker det tar uendelig lang tid å snu. Men det har Trump vist at er en illusjon.
Ting kan endres. En kurs kan snu. Raskt.
Men vi er på vei inn i et farvann vi aldri har vært i. Det bør vi anerkjenne som både skremmende og fascinerende på samme tid.
Hva jeg mener om Trumps første dager, er ikke viktig i noen målestokk. Men i et klima der han enten blir sett på som en bølle som ødelegger alt som er bra og verdifullt, eller han som en redaktørkollega av meg omtales som en «redningsmann» og messias som intet galt kan gjøre, har det kanskje litt verdi å formidle at man kan ha flere tanker i hodet om samme mann samtid.
Men å ha nettopp flere tanker i hodet samtidig viser seg i samtiden om Trump å ikke være så lett.
NB. De som vil høre litt mer om Trump, fra to som er uenige om det, kan ta turen til et felles arrangement fra Frihetsforbundet og iNyheter på Peppes pizza Stortingsgata 4 i Oslo torsdag 20 mars kl 19.
Der vil Ole Asbjørn Ness og undertegnede snakke om «Hvor går verden under Trump?» og i anledning Ateistenes dag også snakke om religionens rolle i MAGA og hvor Trump står om det.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Det våre ledere ikke forstår om Russland, bufferstater og oss selv