Dersom krigen i Midtøsten fører til at Hormuzstredet forblir stengt over lengre tid, kan konsekvensene for verdensøkonomien bli dramatiske. For Norge kan bildet bli mer sammensatt: Staten kan tjene store penger på høyere energipriser – samtidig som resten av økonomien kan bli rammet av en global nedgang.
Dette var tema da et ekspertpanel med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, energianalytiker Trond Omdal, AgriAnalyse-leder Christian Anton Smedshaug og Helge Lurås i en podkast hos Ole Asbjørn Ness diskuterte krigen mot Iran og mulige økonomiske konsekvenser.
Oslo Børs kan bli en vinner
Foreløpig har finansmarkedene reagert forskjellig på krigen.
Ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen er Oslo Børs blant de få børsene som har steget siden konflikten eskalerte.
– Oslo Børs er vel den eneste som er opp siden krigen startet. Andre markeder er ned flere prosent, sier Andreassen.
Forklaringen er enkel: Norge er en stor eksportør av olje og gass, og energiselskaper utgjør en betydelig del av børsverdiene i Oslo.
Når olje- og gassprisene stiger, øker også inntjeningen til selskaper som Equinor.
Eksportinntektene kan øke kraftig
Energianalytiker Trond Omdal peker på at Norge kan få en betydelig økning i eksportinntektene dersom energiprisene holder seg høye.
– Norge eksporterer omtrent to millioner fat oljeekvivalenter per dag i olje og gass. Hvis prisen stiger kraftig, øker eksportinntektene tilsvarende, sier han.
Allerede etter noen dager med konflikt hadde energiprisene steget betydelig.
– Litt enkelt kan man si at eksportinntektene øker med rundt en milliard dollar per dag når prisene stiger slik vi har sett nå, sier Omdal.
Han minner også om hva som skjedde under energikrisen i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina.
Da hadde staten opprinnelig budsjettert med rundt 250 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra oljevirksomheten. Fasiten ble nær 1250 milliarder kroner.
Men høy oljepris betyr ikke nødvendigvis sterk økonomi
Selv om staten kan få økte inntekter, betyr ikke det at norsk økonomi nødvendigvis går bedre.
Andreassen understreker at Norge er tett knyttet til utviklingen i verdensøkonomien.
– Det som er bra for verden er bra for Norge, og det som er dårlig for verden er også dårlig for Norge, sier han.
Dersom energisjokket fører til lavere vekst globalt, vil det ramme norsk fastlandsøkonomi.
– De fleste norske bedrifter opererer i internasjonale markeder. Hvis verdensøkonomien går ned, vil også norsk økonomi bli påvirket, sier Andreassen.
Risiko for lavere vekst og høyere ledighet
En global energikrise kan føre til svakere økonomisk aktivitet i mange land.
I så fall kan også Norge merke konsekvensene gjennom lavere eksport etterspørsel, svakere investeringer og høyere arbeidsledighet.
– Ledigheten følger økonomien. Hvis det går dårlig ute, vil det etter hvert slå inn i Norge også, sier Andreassen.
Selv om Norge tjener på høyere energipriser, vil mange norske virksomheter være avhengige av et velfungerende globalt marked.
Europa kan få energikrise
Christian Anton Smedshaug peker på at Europa kan bli spesielt hardt rammet dersom energiforsyningen fra Midtøsten blir redusert over lengre tid.
Et viktig element er naturgass – spesielt flytende naturgass, LNG – som i økende grad fraktes med skip.
– Europa er blitt svært avhengig av LNG etter at gassleveransene fra Russland forsvant. Hvis leveransene fra Persiabukta stopper opp, kan det bli svært krevende, sier Smedshaug.
Han mener Europa i verste fall kan bli tvunget til å rasjonere energi i deler av industrien.
– Hvis dette varer lenge, kan Europa måtte gå inn i en rasjoneringstrategi for energi. Det vil være en alvorlig situasjon for industrien, sier han.
Landbruk og matproduksjon kan også rammes
Konsekvensene kan også nå landbruket.
Naturgass brukes nemlig i produksjonen av kunstgjødsel, som igjen er avgjørende for matproduksjon.
– Hvis energiprisene stiger kraftig og leveransene svikter, kan vi få dyrere gjødsel og etter hvert lavere avlinger, sier Smedshaug.
Dette kan bidra til økte matvarepriser globalt.
Norge kan klare seg bedre enn mange andre
Selv om Norge ikke er immun mot en global krise, mener Andreassen at landet likevel står sterkere enn mange andre økonomier.
En viktig grunn er energiproduksjonen.
– Norge er en stor eksportør av energi. Det gir oss en viss buffer som mange andre land ikke har, sier han.
Samtidig understreker han at en global økonomisk nedtur også vil få konsekvenser her hjemme.
– Hvis dette bare varer en måned eller to, vil det ha begrenset betydning. Men hvis det varer i mange måneder, vil det bli ubehagelig for svært mange – også i Norge, sier Andreassen.
Dermed kan krigen i Midtøsten bli et nytt eksempel på et velkjent paradoks i norsk økonomi: Selv når staten tjener mer på olje og gass, er det ikke gitt at resten av økonomien gjør det samme.