Owe Ingemann Waltherzøe fra Partiet DNI snur og ønsker ikke å gå av som partileder likevel, etter det som omtales som måneder med internt press. Nå varsler han tvert imot en mer offensiv kurs frem mot lokalvalget i 2027.

Samtidig peker utviklingen på at det tidligere samlingsprosjektet for småpartier har strandet. Ifølge Waltherzøe skyldes dette særlig uenighet om EØS-avtalen, der DNI skiller seg tydelig fra flere av de andre partiene i samarbeidet.

– Stortinget har trukket opp den demokratiske stigen

Beslutningen om å trekke seg kom først kort tid etter partiets første valg, der DNI så vidt passerte den såkalte «lille sperregrensen» på 5 000 stemmer og dermed kvalifiserte seg til forenklet regelverk frem mot neste valg. Partiet fikk 5 280 stemmer.

Waltherzøe uttalte den gang til iNyheter at avgjørelsen om å trekke seg er resultat av en lengre prosess – men også et uttrykk for dyp frustrasjon over rammevilkårene for småpartier i Norge. Han pekte særlig på endringene i valgloven som en avgjørende faktor for både egen motivasjon og småpartiers fremtid.

Regelendringene har i praksis betydd kroken på døra for små politiske prosjekter.

– Å samle inn 41 000 støtterklæringer digitalt der du må be tilfeldig forbipasserende folk på gata om å bla opp BankID og taste seg inn i et skjema for å gi din støttererklæring, sier seg selv at er et stort tilbakeskritt for demokratiet i Norge, uttalte Waltherzøe til iNyheter i januar.

Waltherzøe tok også et oppgjør med manglende medieinteresse rundt konsekvensene.

– Ingen seriøse medier har vært nevneverdig interessert i temaet.

Samtidig avviser Waltherzøe at det primært var den nye valgloven som lå bak beslutningen om å trekke seg. Han viser til at DNI allerede har kvalifisert seg til å stille ved både stortingsvalget i 2027 og 2029, og peker heller på personlige prioriteringer som bakgrunn for vurderingen.

– Jeg ønsket å fases ut fordi jeg ønsket å gjøre andre ting. Men en massiv storm av telefoner, meldinger og e-poster med oppfordringer om å fortsette har gjort at jeg snudde og omprioriterte. Jeg kjenner såvidt lukta av «sagmugg» fra manesjen og blir tent på å fortsette, sier han til iNyheter.

Samtidig retter han skarp kritikk mot endringene i valgloven, som han mener gjør det betydelig vanskeligere for nye partier å etablere seg.

– Stortinget har trukket opp den demokratiske stigen etter seg ettertrykkelig, sier han videre til iNyheter, men understreker at han vet hva som skal til for å komme seg over hinderet:

– Jeg har to ganger stått i ledelsen for å samle inn 5.000 støtterklæringer og vet hva som skal til.

Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske

Vil bygge nytt «lilla alternativ» i sentrum

Waltherzøe peker på det han omtaler som et politisk vakuum i sentrum, og argumenterer for behovet for et nytt alternativ som bryter med tradisjonelle skillelinjer. Ambisjonen er å etablere DNI som et «lilla alternativ» i norsk politikk – inspirert av utviklingen i Danmark og nye partier i Europa.

– Vi skal være det moderate lilla partiet som mangler i det politiske landskapet. Jeg mener timingen er bortimot perfekt. Det er et tydelig vakuum i midten av det politiske landskapet, ihvertfall når du ser hvordan SP vingler som fulle sjømenn fra høyresiden til venstresiden og tilbake… de stopper ikke opp i sentrum der de selv innbiller seg å ha plass, sier han til iNyheter.

– Det tomrommet skal vi fylle med realpolitiske løsninger. På tide å slippe til den sunne fornuften og bondevettet.

I et intervju i Riksnytt.no, som han selv er gründer for (men nå har funnet en ny redaktør til å ta over), påpeker han at dagens politiske landskap er preget av fragmentering og partier som ikke treffer velgere som ønsker endring.

Målet med DNI er å bygge politikk basert på det han omtaler som praktiske løsninger fremfor ideologiske skillelinjer.

– At vi ikke låser oss til en kunstig gammaldags høyre–venstre-aksen. Vi bygger politikk basert på sunn fornuft og praktiske løsninger, ikke ideologiske dogmer, sier han til Riksnytt, og fremhever at partier som klarer å mobilisere på dette kan oppnå støtte på tvers av tradisjonelle skillelinjer.

Les også: Partileder gir seg etter ny valglov: – Stortinget har trukket opp stigen etter seg

Uenigheter om EØS

Heller enn at Waltherzøe gir seg, peker derimot utviklingen nå på at DNI skal gå inn i en mer offensiv fase – med mål om å bygge organisasjon og stille lister over hele landet før kommune- og fylkestingsvalget i 2027. Den politiske kursen vil blant annet fokusere på EØS-avtalen.

Ifølge Waltherzøe er nettopp EØS-spørsmålet en av hovedårsakene til at samarbeidet med andre partier utenfor Stortinget nå er under press. Han tok selv initiativ til å samle det han omtaler som «opposisjonen utenfor tinget» (OUT), bestående av tolv partier.

Samlingsprosjektet var ment som et forsøk på å bevare politisk aktivitet og relevans i et stadig mer lukket politisk landskap. Flere partier har allerede signalisert at de vurderer nedleggelse etter valget, spesielt som følge av den nye valgloven.

Også Cecilie Lyngby, som selv er fremtredende i DNI samt var en mulig lederkandidat da Waltherzøe først ville gi seg, har arbeidet med samlingsprosjektet. Hun sitter i et forhandlingsutvalg som sammen har arbeidet med å vurdere muligheten for å samle flere småpartier i én større politisk plattform.

– Dette arbeidet er ikke nytt. Det startet allerede i sin tid i Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger, uttalte hun i et intervju med iNyheter i januar, og understreket at ambisjonen hele tiden har vært å redusere fragmenteringen på denne siden av politikken.

Les også: Vil samle småpartiene: Lyngby åpner for lederrolle i DNI

Ikke alle er velkommen i samlingspartiet

Ambisjonen var å samle partier med tilstrekkelig politisk overlapp til at et reelt felles prosjekt kunne være mulig, uten at interne motsetninger ville gjøre samarbeidet uholdbart fra start. Målet var å oppnå større politisk gjennomslag enn det småpartiene hver for seg har klart til nå.

– Men det viser seg å være nærmest umulig å samles om grunnleggende verdier, sier Waltherzøe til iNyheter.

Utfordringen med verdisyn var imidlertid ikke helt uforventet. I januar understreket han i et iNyheter-intervju at samlingsforsøket hadde klare politiske rammer og at flere partier ble bevisst utelatt.

– Vi inviterte ikke partier som har erklært seg selv som nasjonalkonservative. Det vil si INP, Norgesdemokratene og Konservativt – på samme måte som vi ikke inviterte ytterst på venstresiden, som FOR, Norges Kommunistiske Parti eller Feministisk Initiativ. Det ville blitt for utfordrende å samles om et felles partiprogram.

Samtidig erkjenner han nå at samarbeidet i sentrum av de små likevel har vist seg å vanskelig la seg realisere. Han peker spesielt på partienes syn på EØS.

– Det er utrolig krevende når det er så store uenigheter i helt grunnleggende spørsmål. EØS-avtalen skiller oss tydelig fra flere av de andre som vil reforhandle i programmet, sier han til Riksnytt.