Sykefraværet i Norge har økt betydelig de siste årene og er nå på det høyeste nivået siden 2009. Økningen skyldes blant annet økning av fravær knyttet til psykiske lidelser, samt et høyt langtidsfravær.
Norge har et langt høyere sykefravær enn Sverige, noe som skyldes vår generøse sykelønnsordning. Nå peker flere på behovet for strukturelle reformer i sykelønnen, og foreslår blant annet innføring av en karensdag.
Samtidig avviser LO og AP kontant endringer til tross for blinkende varsellamper, da de ser på sykelønnspolitikken som en inkluderingsmekanisme.
Regjeringen bekrefter imidlertid behovet for å imøtekomme et endret arbeidsmarked med eldrebølge, men fokuserer heller på tiltak for å få flere unge i arbeid.
Sykelønnsordningen står fortsatt fast.
Sykefraværet har ikke vært høyere på 15 år
Sykefraværet er det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, viser tall fra SSB.
I 2. kvartal 2024 er sykefraværet i Norge på 5,9 %. Dette er en økning på hele 7,1 % fra året før. Økningen er større for kvinner (8,3 %) enn menn (5,2 %). Generelt har kvinner mye høyere sykefravær enn menn. Kvinner er sykmeldt gjennomsnittlig 8,15 prosent av arbeidstiden. Menn ligger på 5,03 prosent.
Det sykemeldinger i forbindelse med psykiske lidelser (+ 15,1 %) som har økt mest det siste året.
Fraværet resulterer i 10,6 millioner tapte dagsverk, hvorav 1,7 millioner var egenmeldt og 9 millioner var legemeldt. Antall tapte dagsverk for fravær som varer 32 dager eller mer har økt med 712 800 det siste året. Totalt har legemeldte sykefraværsdagsverk økt med nesten 840 000 fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024, med en markant økning i fravær som varer i lengre perioder, ifølge SSB.
Alle næringer har sett en økning.
Nav-direktøren mener arbeidsgiver må tilrettelegge enda mer for folk, men mange peker på at det heller kan være sykelønnsordningen i seg selv som er problemet.
I Norge får man betalt 100 % som sykemeldt. Videre kan man ha egenmelding i tre dager. Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden. Deretter overtar Nav og staten gjennom skattebetaleren.
Man kan få 100 % sykepenger i opptil 52 uker.
Langt høyere fravær enn sammenlignbare land
Sykefraværet i Norge er betydelig høyere enn i Sverige, selv i bedrifter som opererer i begge land og til tross for lignende arbeidsoppgaver, rapporterte NRK i slutten av juli.
For eksempel har Posten Bring et sykefravær på 7,1 % i Norge sammenlignet med 3,5 % i Sverige. Trenden gjelder også andre sektorer, som VY og Storebrand.
Vi er naturligvis ikke opp mot dobbelt så syke som svenskene. Likevel er norske arbeidstakere mer sykemeldte enn alle sammenlignbare land, opplyser Nav. Svenske arbeidstakere som jobber i Norge, tilpasser seg dessuten norske sykefraværsnivåer.
Nav innrømmer at dette et kjent fenomen som delvis skyldes forskjeller i sykelønnsordningene, der den norske ordningen er svært sjenerøs. Det samme bekrefter OECD.
Faktisk.no viste i en oversikt fra 2018 at det til og med er dekning for at Norge har verdens høyeste sykefravær.
I Sverige har man hatt karensdag i sykelønnssystemet helt siden 1992. Det ble innført da Göran Persson fra Socialdemokraterna var statsminsiter. Arbeidstakerne får ikke inntekt første dag. Deretter (fra dag 2 – 14) utbetales sykepenger fra arbeidsgiver tilsvarende 80 prosent av lønnen, uavhengig av inntekt.
Slik sykmelder folk seg uten å være syke
Samtidig viser forskning at sykefraværet ikke nødvendigvis bare skyldes egen sykdom. Angivelig sykemelder nordmenn seg ofte for å ivareta omsorgsoppgaver, der man bruker tiden på å ta vare på sine foreldre som er eldre og syke. Bruk av sykepengedager for å yte omsorg for andre utgjorde mer enn en tredjedel av det formelle fraværet, forklarer OsloMet-forsker Heidi Gautun.
Og hvilken type diagnose stilles til arbeidstakeren for at de kan bli sykemeldt? Nettopp psykiske lidelser.
– Den pårørende blir ofte diagnostisert med en psykisk lidelse, sier daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland.
Påstandens støttes av tallene fra NAV som bare det siste året viser at det er psykiske lidelser (+ 15,1 %) som har økt mest blant sykemeldingsårsaker.
Pårørendealliansen estimerer at feilbruk av sykelønnen fra personer som tar fri for å sørge for andre har en direkte kostnad som ligger totalt på opp mot 1,5 milliarder kroner (ikke inflasjonsjustert), hvor skattebetalerne står for opp mot 830 millioner kroner og arbeidsgivere betaler opp mot 700 millioner kroner, viser en utregning fra Menon Economics, utregnet for 2020.
Videre representerer kostnadene forbundet med at pårørende sykemeldes fordi de er i en pårørendesituasjon et produksjonstap på mellom 6,6 og 13,2 milliarder kroner for arbeidsgivere. Det gjelder for både det offentlige og private.
Les også: Slik sykmelder folk seg uten å være syke: – Illegitimt
Enorme utgifter til sykelønn
OECD påpeker at Norges sykelønns-utgifter er nesten dobbelt så høye som nummer to på lista. Vi bruker nesten fire ganger mer enn OECD-snittet.
Norge bruker hele 22 prosent av det offentlige forbruket på sykelønn og uføretrygd, ifølge OECD. I år anslår Nav at utbetalingene til sykelønnen forventes å nå 62 milliarder kroner, opp 10,4 milliarder fra 51,8 milliarder satt av i statsbudsjettet for 2023.
Kostnaden er mer enn dobbelt så står som utgiftene knyttet til Politi og påtalemyndigheter (27,2 mrd), viser tall fra statsbudsjettet.
– Dette er en svært sammensatt problematikk, men vi kommer ikke unna at vi må se på sykelønnsordningen i landet vårt. Folk blir jo ikke sykere bare av å komme over grensa, sier Tove Selnes, HR-direktør i Storebrand.
Det er ekstreme utgifter å spare på å redusere sykefraværet til svensk nivå. I 2013 ble det gjort en utregning som viste at det ekstra sykefraværet i Norge fra Sverige kostet skattebetaleren opp mot 27 milliarder kroner. Inflasjonsjustert betyr dette nærmere 38 milliarder i dagens kurs, i potensielle innsparinger.
Summen utgjør en ekstra skatteregning på rundt 13 000 kroner per sysselsatte nordmann. Og det fra 10 år tilbake da sykefraværet var betydelig lavere.
Les også: Stordalen vil ha «karensdag» i sykelønn: – Svenskene er mye flinkere enn oss
På tide å stramme inn?
Sjeflege Marit Hermansen i Nav har uttalt til NRK at det er nødvendig med dramatiske endringer i holdningen til sykmelding. Hun mener at det er «misforstått omsorg» å skrive ut sykmeldinger når det for mange er bedre å være på jobb.
Dette synet står i kontrast til LO, som hevder at forhold ved jobben er en stor årsak til sykefraværet. LO baserer seg på en undersøkelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami), som viser at én av tre sykmeldte peker på arbeidsforhold som årsak til fraværet.
LO mener dessuten at sykelønnen fungerer som en inkluderingsmekanisme. De advarer mot å kutte i ordningen da de mener dette kan føre til at flere faller ut av arbeidslivet.
Det er enn så lenge ingen vilje blant politikerne til å redusere privilegiene i de særnorske, gunstige sykelønnsordningene.
Selv Høyre-partileder Erna Solberg, som leder partiet som profilerer seg under en fane av ansvarlig økonomistyring, fredet også nylig sykelønnsordningen – til tross for faresignalene.
I en lederartikkel i Dagens Næringsliv torsdag forrige uke ble Høyre kritisert for å prioritere politisk trygghet fremfor nødvendige reformer. At sykelønnsordningen blir fredet, til tross for de bekymringsfulle tallene om sykefraværet, blir omtalt som feigt.
At sykelønnsordningen fredes, foregår samtidig som Perspektivmeldingen til regjeringen – et dokument som utgis bare hvert 4. år, som oppsummerer landets utfordringer og strategier for å løse dem – fremhever endringer i arbeidsmarkedet som hovedutfordringen for norsk økonomi fremover:
Norge har en eldrebølge på vei i det de eldste aldersgruppene vil vokse og utgjøre en større andel av nordmenn, med 700 000 flere personer over 67 år de neste 40 årene. Dette skjer samtidig som antallet i yrkesaktiv alder vil stagnere. Videre bidrar lav fruktbarhet til færre barn og unge, noe som vil skape ubalanser i befolkningen og øke forsørgerbyrden for de som er i jobb. Utgifter til alderspensjoner så vel som eldreomsorg vil dessuten øke som følge av eldrebølgen.
Selv om Regjeringen mener at innvandring kan lindre disse utfordringene, vil økt synergien av påfølgende økt etterspørsel etter offentlige tjenester og arbeidskraft for disse innvandrerne begrense denne effekten.
Vi står overfor er mattestykke der stadig færre skal betale stadig mer for stadig flere. Velferdsmodellen er ikke bærekraftig på sikt.
Les også: Vil kutte i sykelønnen
Vi trenger ikke innstramming, men bruk av mer skattepenger, mener AP
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) la nylig frem regjeringens plan for å få flere i arbeid. Innen 2030 er målet at 150.000 flere skal i jobb. For å oppnå dette lanserte regjeringen blant annet et arbeidsrettet ungdomsprogram.
Programmet går ut på at unge skal få inntektssikring der nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår, og de skal de iverksette en prøveordning med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Videre skal regjeringen styrke informasjonen rettet mot unge, samt igangsette flere opplæringstiltak.
Også Perspektivmeldingen bekrefter at Regjeringen ikke ønsker innstramminger. Den legger heller vekt på at sykefravær og antall uføretrygder, spesielt blant unge, skal reduseres med «tilretteleggingsbehov».
Les også: På tide å kutte i sykelønna
Norskesyken kan reduseres ved simple reformer
På tide å ta de harde samtalene, mener NHO. De foreslår å innføre én karensdag, som betyr at det vil bli en dag ved sykdomsstart hvor man ikke får utbetalt sykepenger, slik at man reduserer korttidsfravær.
– Vi må legge alt på bordet, også diskusjon om innføring av karensdag. Selv om den ordningen har noen negative sider, må vi tåle å diskutere det. Vi må også diskutere innretningen på sykelønnsordningen: Når arbeidsgiverne skal ta kostnadene – og hvordan ytelsene skal skrus sammen, sier NHO-sjefen til VG.
I Sverige har de karensavdrag, hvor det trekkes 20 prosent av sykelønnen for den første dagen du er syk, basert på en gjennomsnittlig arbeidsuke. Om det blir karensdag, en annen karensordning, eller noe helt annet, gjenstår å se, men hvert fall NHOs medlemsbedrifter er helt tydelige på at reformer må til:
I forbindelse med september-målingen til NHO, ble 2920 bedriftsledere spurt om de viktigste tiltakene for å redusere langtidsfraværet i Norge. 66 prosent svarte at endringer i sykelønnsordningen er viktigst, 40 prosent ønsket å se nærmere på legens rolle i utstedelsen av sykmeldinger, og 35 prosent etterlyste strengere retningslinjer for bruk av graderte sykmeldinger.
Les også: Kunnskapsministeren: – Det er blitt for enkelt å holde barna hjemme fra skolen
Også en betydelig andel av det norske folk støtter innstramminger:
I en undersøkelse fra Kantar på vegne av HR Norge, publisert i august og gjengitt i Dagsavisen, svarer 42 prosent av de spurte arbeidstakerne at de mener sykelønnsordningen bør bli strengere. Det samme mente 40 prosent av arbeidsgivere.
– Politikerne har til nå ikke hatt mot til å gjøre det som trengs. Nå må vi bruke alle verktøyene i verktøykassa for å bremse utviklingen og holde folk inne i arbeidslivet. Det er en gullkantet investering for AS Norge, uttalte Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
Norge står overfor en krevende utfordring i det økende sykefraværet kombinert med en sjenerøs sykelønnsordning, noe som setter både arbeidsmarkedet og den offentlige økonomien under press. Likevel, til tross rapporter stadig peker på nødvendigheten av reformer, forblir sykelønnsordningen uberørt som politisk selvmord for de etablerte partiene.