Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens meninger.
For noen dager siden varslet NAV om en eksplosiv økning i sykmeldinger på grunn av psykiske lidelser. Det er nedslående, siden vi allerede har et voldsomt sykefravær i Norge.
Nordmenn er nemlig verdensmestere i sykmeldinger. Vi har nesten dobbelt så høyt sykefravær som Sverige og Danmark.
Spesielt ille er det på mandager, inneklemte helgedager, 18. mai, og under fotball-VM. I Sverige har de også funnet et mistenkelig mønster av sykmeldinger. Der har forskere observert at sykefraværet går opp under store idrettsarrangementer. Under fotball-VM i 2002 steg fraværet med hele 40 prosent.
Det er kanskje ikke så rart. Både Sverige og Norge har lukrative sykelønnsordninger. I Sverige får du 80 prosent lønn når du er syk, med unntak av den første dagen du er borte fra jobb, hvor du ikke får noe lønn. Dette kaller de «karensdag».
I Norge får du 100 prosent lønn fra dag én.
Med andre ord vil du altså tape penger på å jobbe i Norge, hvis du betaler for drivstoff eller bomstasjoner langs pendleruten din.
Kostnadene er enorme
Ser man på tallene, er det innlysende for mange at sykelønnsordningen må fikses. For det enorme samfunnsøkonomiske tapet er ikke forholdsmessig til «velferden» vi får ut av dagens ordning.
Flere eksperter anslår at vi kunne spart rundt 20 milliarder kroner årlig ved å jekke fraværet ned til svensk nivå.
Det er omtrent like mye som hele det årlige driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten. For å sette det litt på spissen: Nordmenn bruker like mye penger på å skulke jobb som vi bruker på politiet vårt.
Det må sies at dersom vi hadde fått fraværet ned til svensk nivå ved å innføre den svenske ordningen, ville vi fortsatt sittet igjen med en svært lukrativ velferdsordning. 80 prosent lønn for å være syk er ikke dårlig. Bare et beskjedent kutt kan gi betydelig innsparelse.
Folk flest taper penger på svindyr velferd
Politikerne kan ikke trylle bort kostnaden av sykefraværet. På én eller annen måte må noen ta regninga. Med dagens ordning er det arbeidsgiveren som betaler for sykefraværet de første 16 dagene. Jobber man i offentlig sektor, slik én av tre nordmenn gjør, så er det altså skattebetaleren som betaler dette.
Alt fravær etter de første 16 dagene er det også staten (skattebetalerne) som betaler for. Det må også nevnes at det er langtidsfraværet som koster oss soleklart mest. Sykefraværet i Norge ligger på litt over 6 prosent. Av dette utgjør korttidsfraværet en prosent og langtidsfraværet fem prosent, ifølge HMS Norge.
Sykefraværet som næringslivet må betale for er først og fremst en belastning for verdiskapingen i landet. Resten er en belastning for skattebetalerne. Dette er de samme menneskene som vi prøver å hjelpe gjennom den lukrative sykelønnsordningen.
Problemet er at når sykelønna er så høy at vi oftere blir «syke», så skaper vi en situasjon hvor kostnadene går opp. Når naboen din må ta regninga for at du blir hjemme, og du må ta regninga for at naboen din er hjemme, så blir nordmenn totalt sett oftere hjemme.
Du må spørre deg selv: Vil du betale for ditt eget fravær ut av egen lomme de 11,3 dagene i året du faktisk er syk? Eller vil du betale for 24,1 sykedager i året gjennom skatteseddelen?
Er du blant de ærlige som bare sykmelder deg når du faktisk er syk, og ikke på inneklemte helgedager, vil du spare penger på at ordningen ryddes opp i.
Det er ingenting galt med at naboen din vil ligge hjemme på sofaen litt oftere enn deg, men det er ikke riktig at han kan ta betalt ut av lommeboken din for arbeid som ikke er gjennomført disse dagene.
Ikke bare vil et kutt i sykelønna gagne folk flest. Ifølge næringslivsorganisasjonen Virke koster sykefraværet samfunnet rundt 70 milliarder kroner årlig, hvorav det offentlige bærer 43 milliarder, og bedriftene 27 milliarder. En opprydding vil altså være svært god næringslivspolitikk.
En hellig ku
På Arendalsuka i 2022 lyttet jeg til en debatt om sykefravær med næringslivsorganisasjonen SMB Norge og politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet.
Jeg kan fortsatt huske en oppsiktsvekkende «one-liner» fra denne debatten:
– Høyre og FrP er de eneste høyrepartiene i hele verden som vil ha 100 prosent sykelønn. Det sa Venstre-politiker Sveinung Rotevatn.
Han har rett. Og årsaken til at verken Høyre eller FrP vil ta kampen, er at sykelønnsordningen i dag er ansett som en «hellig ku».
Man kan enkelt tenke seg hvorfor. Rent retorisk er det ingenting som høres verre ut på overflaten enn å skulle «kutte i sykelønna». Uansett hvor fornuftig det måtte være, er det vanskelig å selge et slikt forslag til de som ikke er spesielt interessert i politikk. Derfor er saken blitt lagt på is av de borgerlige partiene. De er redd for å tape velgere.
Derfor må de som allerede stemmer borgerlig stille strengere krav til de blå partiene. Hvis befolkningen gjør det klart at de ønsker mer ansvarlig pengebruk, vil FrP og Høyre måtte slåss om å bli først til å ta eierskap over saken.
Det har allerede skjedd med kjernekraft. Nå som befolkningen er modnet for det, sa FrP tidligere i år ja til kjernekraft. KrF var raske å følge etter. Høyre er fortsatt skeptisk, men de vil endre mening snart. Det samme må skje med sykelønnsordningen.
På tide å ta debatten igjen
De siste årene har covid-19 pandemien gjort det umulig å ta debatten om sykelønnsordningen. Nå som pandemien ligger bak oss, er det igjen mulig å ta til orde for et kutt.
Men dessverre er det mange politisk engasjerte på borgerlig side som har berøringsangst.
For når man tar opp debatten blir man ofte møtt av anklager fra sosialister om at man «mistenkeliggjør» syke mennesker. Heldigvis trenger du ikke skjemme deg over mistankene dine, for over 30 prosent av nordmenn sier nemlig at de mener det er akseptabelt å bli hjemme fra jobb selv om man «strengt tatt er frisk nok til å gå». Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Aftenposten i 2017/18.
På bakgrunn av dette kan man ikke på rimelig vis mene at det enorme sykefraværet i Norge ikke har en forbindelse med den radikale velferdsordningen vi har her i landet.
Ungdommen har skjønt det, de voksne henger etter
Det at seks politiske ungdomsorganisasjoner tør å gå i bresjen for en oppryddig i sykelønnsordningen viser at mange politisk engasjerte forstår at dette er fornuftig.
Siden ungdomspartiene ikke stiller til valg, er de fri til å snakke om tabuer og kontroversielle saker uten å måtte ta i betraktning et potensielt tap av velgere, noe moderpartiene deres i større grad må ta hensyn til. I noen tilfeller kan ungdomspolitikken være en pekepinn på hva voksenpolitikken før eller senere blir tvunget til å ta for seg.
Blant de voksne, er det trolig ikke flertall for å kutte i sykelønna. Det var det i alle fall ikke i den generelle befolkningen for et drøyt tiår siden:
– Vi ønsket å teste ut hva det norske folk mente om et kutt i sykelønna til 75 prosent, dersom innsparingene, moderat anslått til 4.000 kroner pr. arbeidstaker, ble gitt tilbake i skattelette til folk flest. Norstat har gjennomført en meningsmåling for Minerva som viser at 35 prosent er positive til dette, mens 41 prosent er negative. Blant Høyre og FrPs velgere er det flertall. Det skrev samfunnsdebattanten Jan Arild Snoen i E24 i 2012.
Selv om tallene er gamle, er det liten grunn til å tro at holdningen blant nordmenn har endret seg voldsomt de siste årene.
Samtidig som nordmenn flest ikke ønsker å kutte i sykelønna, er det også en stor andel av befolkning som er positiv til kutt at flere av de borgerlige partiene burde ta kampen.
I dag er det kun Venstre som har gått inn for å kutte i sykelønnsordningen. KrF, Høyre og FrP må få ræva i gir, for dagens ordning er ikke bærekraftig. De som stemmer borgerlig forventer at det skal føres en politikk som gjør det lønnsomt å gå på jobb.
Hva mener du?