De fleste (lett) overvektige lever lenger enn normalvektige, viser forskning.
– Litt høyere i alderen har overvekt en beskyttende effekt. Å ha et litt «kjøtt» er ofte en fordel da, sier forsker Axel Carlsson.
Axel Carlsson, dosent i epidemiologi ved avdeling for allmennmedisin og primærhelsetjeneste ved Karolinska Institutet i Huddinge, hvor han forsker på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og for tidlig død, mener han.
Alle de som ønsker å leve et langt og sunt liv, fokuserer for mye på vekten sin, i stedet for å ta vare på helsen som helhet
– Du kan ikke sulte deg, til god helse. Ikke langsiktig i alle fall, sier Carlsson til Dagens Nyheter.
I motsetning til hva mange tror, har de fleste overvektige faktisk lavere risiko for å dø for tidlig, sammenlignet med normalvektige. Noen ekstra kilo virker beskyttende, for eksempel ved infeksjoner. Spesielt hvis du er 50 år eller eldre, viser en rekke studier.
I en amerikansk undersøkelse publisert i sommer hadde datagrunnlag fra 550 000 amerikanere mellom 1999 og 2018. Det viste seg at de aller fleste overvektige ikke hadde økt risiko for å dø for tidlig, sammenlignet med normalvektige. Tvert imot hadde de lavere risiko, noe som imidlertid ikke gjaldt de med overvekt.
Kroppsmasseindeks, kroppsmasseindeks eller BMI beregnes ved å dele kroppsvekten i kilo på lengden i meter i annen. En BMI-kalkulator finnes her.
Normalvektekt for voksne er definert som en person med BMI mellom 18,5 og 24,9 kg/m2. Overvekt regnes som en BMI mellom 25 og 29,9, mens fedme er en av 30 eller mer. En BMI på mellom 35,0 og 39,9 regnes som alvorlig fedme og ekstrem fedme er definert som en BMI på 40,0 eller mer.
Men disse tabellene tar ikke hensyn til muskelmasse vs. fett. Folk som bygger muskler vil lett komme opp i kategorien «overvekt» selv om de knapt har fett på kroppen. Blant annet derfor er BMI-målene kommet under kritikk. Midjemål er en bedre indikator, mener mange.
Undertegnede er med sine 177 og 77 kg oppe i en BMI på 24,6. I øvre grense for hva som er normalt. Jeg trener seks dager i uken, med tre dager styrketrening.
En studie publisert i 2013 viste at personer som ble klassifisert som overvektige i henhold til BMI hadde 6 prosent lavere risiko for å dø for tidlig, sammenlignet med normalvektige. Tallene var hentet fra 97 tidligere studier med nesten tre millioner mennesker. Resultatene, som ble presentert i tidsskriftet Jama,
Axel Carlsson er ikke overrasket. Hans egen forskning peker i samme retning, skriver Dagens Nyheter.
– Alle er enige om at overvekt ikke er bra. Men å ha noen ekstra kilo er ikke så farlig. Det viktigste er å leve sunt. Ikke røyke, gå, drikke moderat, spise frukt og grønnsaker og så videre. For hver slik sunn vane du har, jo større er sjansen for et langt og sunt liv.
Men i stedet for å stirre seg blind på BMI, bør man fokusere på den usunne overvektige, sier han. Et problem er at BMI ikke tar hensyn til hvor på kroppen fettet befinner seg.
– BMI fungerer på gruppenivå, men det er ikke et godt mål på helsen til en enkeltperson. Typisk eksempel er menn som ser gravide ut med tynne ben. De kan ha en normal BMI, men prognosen deres ser ikke bra ut.
En bedre måte, sier han, er å måle midjemålet, for å fange den usunne tykke mannen. Det vil si fettet som sitter rundt de indre organene.
– Vi har analysert ulike mål for overvekt, men midjemålet er egentlig det eneste som er håndterbart. Du tar et vanlig målebånd og måler over hoftebeinet, men under nederste ribbein, etter å ha pust ut. For menn bør denne målingen være under 94 centimeter, mens den for kvinner ikke bør være mer enn 80 centimeter. Det er grensen for overvekt.
For midjemålet – i motsetning til BMI – er forholdet til risiko for sykdom og for tidlig død også mer lineært. Jo større midjemål, jo høyere er risikoen.