Oljebransjen anslår nå at utslippene fra virksomheten vil kuttes med 42 prosent innen 2030. Det er lavere enn Stortingets anmodning om 50 prosent da den omstridte oljeskattepakken ble vedtatt i 2020. MDG mener derfor at staten bør kreve penger tilbake.
– Det er tragisk at oljebransjen legger bort sitt utslippsmål etter å ha fått så mye skattelettelser, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til E24. Hun viser til at pakken hadde en verdi på 68 milliarder kroner, men at det er uenighet om hvor mye staten faktisk har gått glipp av i skatteinntekter.
Oljebransjen avfeier kritikken
Offshore Norge avviser at bransjen hadde et bindende krav om å nå 50 prosent utslippskutt. Direktør for klima og miljø Benedicte Solaas viser til at Stortinget anmodet næringen om å nå målet, men at vedtaket ikke inneholdt bestemmelser om tilbakebetaling.
– Det er ikke et direkte krav, sier Solaas, som samtidig mener bransjen har jobbet grundig med å redusere utslippene. Hun peker på at flere alternative klimatiltak ikke er lønnsomme med dagens rammevilkår.
Diskusjonen kan også få betydning for Norges samlede klimamål. Norge skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Med dagens planer vil oljenæringen slippe ut rundt én million tonn mer enn det Stortingets tidligere mål la opp til. Det kan føre til klar om større utslippskutt i andre sektorer eller økt bruk av klimakvoter.
Urealistiske klimakvoter
Frp mener derimot at oljeskattepakken har fungert etter hensikten. Partiets Kristoffer Sivertsen mener klimakravene var urealistiske, og viser til at pakken bidro til aktivitet i leverandørindustrien og stabile energileveranser til Europa.
MDG var imot pakken da den ble vedtatt og mener i ettertid at det burde vært knyttet strengere klimakrav til skattefordelene. Offshore Norge peker samtidig på svakere markedsutsikter for blant annet havvind og karbonfangst og -lagring, og mener lønnsomheten i grønne prosjekter fortsatt er for lav.