Dette er en kommentar.
«Over én av fem i den norske befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, mens omtrent én av tre har utpregede fordommer mot muslimer.»
Den dommen feller regjeringen over nordmenn, altså over velgerne, i sin nye «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030«.
Denne oppfatningen om nordmenns fordommer danner så grunnlag for en rekke tiltak for endre disse holdningene. Blant annet skal myndighetene spesifikt påvirke «skoleelever og ungdom for øvrig» gjennom å etablere en «muslimsk veiviserordning».
Dette skal være en «formalisert, muslimsk veiviserordning som skal tilknyttes en opplærings- eller forskningsinstitusjon.»
Veiviserordningen skal «gjenspeile mangfoldet i den muslimske befolkningen i Norge, og skal utvikles i dialog med bredden av muslimske trossamfunn og andre relevante aktører. Formålet med ordningen er å spre kunnskap om muslimer, som kan bidra til å motvirke stereotypier, fordommer og diskriminering,» heter det i handlingsplanen.
Denne handlingsplanen er ikke den første i sitt slag. Tvert imot er den en oppfølging av forrige regjerings «Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023)».
Målsettingen om å endre folks holdning til islam og muslimer, å gjøre den mer positiv, er nokså tverrpolitisk.
Jeg kunne i omtalen av den siste handlingsplanen gjort det polemisk i den hensikt å skape entusiasme (her) ute på «ytre høyre». (Jeg gjør som Ole Asbjørn Ness og omtaler meg selv på den måten – kanskje det tross alt er den beste avvåpningen av et villet, stigmatiserende begrep).
Men i steden tenkte jeg å omtale handlingsplanen pedagogisk.
Motivet for den tilnærmingen er et håp om at med en forståelse av måten og metoden en slik handlingsplan blir til, så vil man også ha et redskap til å unngå tilsvarende intellektuelle og politisk skammeligheter fra å gjenta seg.
For det er et havari.
Det er ni statsråder i tillegg til statsminister Jonas Gahr Støre som har satt sin underskrift på et regjeringsdokument som altså beskriver at «over én av fem i den norske befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, mens omtrent én av tre har utpregede fordommer mot muslimer.»
At politikere i et demokrati, som altså innebærer at de er avhengig av velgernes tillit, kan få seg til å underskrive på en slik karakteristikk av de samme velgerne, er en indikasjon på at de ikke forstår hvor problematisk hele denne tankemåten som ligger til grunn for vurderingen av nordmenns «fiendtlighet» og «fordommer» er.
Støre og hans statsråder mener trolig at karakteristikken av andelen «muslimfiendtlige holdninger» i befolkningen er korrekt og at de gjør sin plikt ved å forsøke å føre befolkningen inn på den rette sti.
For slik kan man jo ikke ha det i Norge! Befolkningen kan ikke gå rundt med negative vrangforestillinger om muslimer!
Men hva er egentlig sannheten om islam?
For en muslim er per definisjon en «som underkaster seg islam». Og for å bli muslim er det primære, ja faktisk eneste kravet av man sier den islamske trosbekjennelsen på arabisk: «La illaha illa allah wa muhammad rasul allah«
Oversatt til norsk betyr det: «Det er ingen gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet.»
Men hva som er realiteten i det (islam/muslimer) som folk anses å ha fordommer mot, blir ikke formulert i handlingsplanen.
I handlingsplanen har de forsøkt å komme med en definisjon av hva de mener med «muslimfiendtlighet». De referer da til Bangstad og Døving (2023) som definerer muslimfiendtlighet som «utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer, og handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer».
Regjeringens ni statsråder og statsministeren erkjenner så at «[D]enne definisjonen legger til grunn en aktiv fiendtlighet mot muslimer. (…) Muslimfiendtlighet kan også forstås som en form for rasisme, som gir grobunn for frykt for – og fiendtlighet rettet mot muslimer, og som resulterer i individuell og systematisk diskriminering, eksklusjon og vold mot muslimer og personer som antas å være muslimer.»
I handlingsplanen trekker man eksplisitt en parallell mellom deres egen bruk av begrepet muslimfiendtlighet og over til begrepet «islamofobi».
«Det er ikke utbredt enighet om hvilket begrep som bør benyttes for å beskrive fiendtlighet og rasisme rettet mot muslimer. I internasjonal forskning brukes ofte begrepet «islamofobi». I norsk sammenheng har bruken av dette begrepet, som kan forstås som et synonym til «muslimfiendtlighet», blitt problematisert. «Fobi» betyr tvangsmessig, nevrotisk frykt eller avsky for noe bestemt, og begrepet «islamofobi» kan derfor tolkes som en sykdomstilstand, der man er et passivt offer for en frykt for islam og muslimer.» (Sitat slutt)
Regjeringen utgått fra Ap og Sp skriver altså under på at opp mot én av fem nordmenn har en «tvangsmessig, nevrotisk frykt» og en «sykdomstilstand» knyttet til en «fobi» mot islam/muslimer.
Konklusjonen om den angivelige muslimfiendtligheten blant en stor andel (minst 20 prosent) av nordmenn er, skriver regjeringen, i hovedsak basert på holdningsundersøkelser gjort av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Siste rapport derfra er «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022.»
HL-senterets kartlegging er ikke minst basert på at folk skal krysse av etter følgende valg: Stemmer ikke i det hele tatt / Stemmer nokså dårlig / Stemmer nokså godt / Stemmer helt / Umulig å svare på følgende påstander:
- Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn
- Muslimer er gode norske borgere
- Muslimer ser på seg selv som moralsk overlegne andre
- Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur
- Muslimer undertrykker kvinner
- Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet
- Muslimer ønsker å ta over Europa
- Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets
- Muslimer er mer voldelige enn andre
(Se spørreskjema fra HL-senteret her)
Videre er det da slik at hvis man mener at disse påstandene «Stemmer helt» eller «Stemmer nokså godt», så vil man falle i kategorien «muslimfiendtlig» (én av fem nordmenn) eller i en litt mildere form at man har «fordommer mot muslimer» (hele én av tre nordmenn).
Unntaket til det er påstand nr 2 (Muslimer er gode norske borgere) der det er svaret «Stemmer ikke i det hele tatt» som vil være det «muslimfiendtlige» svare
Til påstandene blir altså folk forelagt kategorien «muslimer». Det er ingen rom for nyanser i det folk skal ta stilling til. De er med andre ord nødt til å generalisere.
Dermed burde problemstillingen eller «bakteppet» for vurderingen av om noen har «uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer» (altså etter Bangstad og Døvings definisjon) hvorvidt disse ulike påstanden er riktige eller ikke når det gjelder en god del muslimer. For hvis de er riktige, kan man jo ikke oppfatte noen som muslimfiendlige i en patologisk forstand.
Men verken Holocaust-senteret i sin rapport eller regjeringen i sin handlingsplan gjør en slik vurdering. De går bare ut fra at påstandene er feil og at det «riktige» svaret som avslører om du er realitetsorientert er om du svaret «Stemmer ikke i det hele tatt» på disse påstandene.
Jeg skal ikke gå inn på hver enkelt av påstandene i detalj. Men noen generelle kommentarer er på sin plass.
Vi kan jo ta en debatt som er reist denne høsten på grunn av Abid Rajas siste bok «Vår ære og vår frykt». Han er jo en av dem som har blitt beskrevet som «islamofob» til tross for at han selv er muslim
Raja sa blant annet på NRK Debatten at «Islam i dagens samfunn er en forfeilet religion».
– Jeg mener at islam skulle ha utviklet seg i takt med tiden. Det er vi muslimer som har feilet i den jobben. Islam i dagens samfunn er en forfeilet religion. Passer overhodet ikke inn. Samtiden har løpt fra den for lenge siden, sa Raja.
Han mente en rekke av de viktigste vestlige verdiene sto på spill og at de var i opposisjon til islamske tolkninger slik de finnes utbredt blant muslimer i Norge idag.
Raja nevnte demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og synet på homofile.
«Hvis vi ikke har disse verdiene, så har vi ikke noe norsk samfunn,» slo Raja fast.
Han mente videre at de som påpekte realiteter ved islam i Norge ble «hengt ut og sjikanert og truet til taushet».
Raja mente videre at muslimer isolerte seg fra storsamfunnet, sjelden eller aldri besøkte norske hjem og var i interaksjon med norske verdier, dermed ble islamske holdninger «sementert».
Vi kan egentlig slå fast at en mann som Abid Raja i den minste til følgende påstander ville svart «Stemmer helt»:
- Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn
- Muslimer ser på seg selv som moralsk overlegne andre
- Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur
- Muslimer undertrykker kvinner
- Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet
Og la oss ta en annen av påstandene: «Muslimer ønsker å ta over Europa». Også det har Raja vært inne på i sin omtale av den demografiske situasjonen i en kronikk i Aftenposten.
«Norge og Europa vil se helt annerledes ut om 50 år. Det bor om lag 50 millioner muslimer i Europa i dag, og det kan øke til 100 millioner bare de neste 25 årene,» skrev Raja.
Er det dermed slik at muslimer «ønsker å ta over Europa»? Det er åpenbart at noen muslimer ønsker at islam skal bli den førende religionen, og ikke barr i Europa, men i hele verden.
Det er ikke noen hemmelighet at islam slik det ble nedfelt av profeten Muhammed har universalistiske ambisjon. Og Europa er intet unntak. Og det finnes konkrete, levende og uttalte ambisjoner om dette som ikke minst norskirakiske Walid al-Kubaisi viste i TV 2-dokumentaren «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» fra 2010. (Tilgjengelig på YouTube her.)
At det skulle finnes noen muslimer som går imot den ortodokse forståelsen og mener islam ikke burde bli majoritetsreligion i Europa (enten ved innvandring eller konvertering eller en kombinasjon av de to) innebærer jo ikke at påstanden ikke stemmer. For så lenge noen (som i realiteten er ganske mange muslimer) ønsker at islam overtar så er det jo ikke uttrykk for noen «sykelig» og overdreven frykt for islam å si det for en ikke-muslim.
Men det er nettopp det HL-senteret gjør. De sykeliggjør det å ha et realistisk og empirisk uomtvistelig realistisk syn på islam og muslimer.
Faktum her er jo at det er HL-senterets tilsynelatende uvitenhet om islam og muslimer som legges til grunn for sunne norske holdninger slik regjeringen legger opp til å påvirke norsk undom i retning av. Forestillinger og vrangforestillinger er snudd på hodet.
I den forbindelse kan vi også ta for oss påstanden «Muslimer er mer voldelige enn andre».
Igjen er det HL-sentere som generaliserer om «muslimer». Det er den generaliseringen de som blir spurt må forholde seg til. Og hva er så nordmenns erfaring med «muslimer»?
Vel, når det gjelder kriminalitet, som i stor grad på dette nivået innebærer bruk av vold, så viser jo statistikken som nylig kom ut fra SSB at innvandrere til Norge er sterkt overrepresentert i forhold til etniske nordmenn. Og aller øverst tronet de med bakgrunn fra muslimske land som Somalia, Marokko, Irak, Tyrkia og Pakistan.
Årsaken er ikke nødvendigvis bare sosioøkonomisk. Som påpekt i en bokutgivelse om æresrelatert kriminalitet fra politiadvokat Terje Bjøranger og politioverbetjent Gunnar Svensson så dreier dette seg i stor grad om kultur. I noen samfunn, og ikke minst i typisk islamske, så er vold og bruk av vold i oppdragelse både vanlig og akseptert.
Muslimer i Norge får med seg i oppdragelsen et annet forhold til vold, og det er naturlig at det forplanter seg i deres handlinger ute i samfunnet.
Og her kommer jo også religionens teologi inn i bildet. Har ikke HL-senteret fått med seg hva som har skjedd i «islams navn» i det minste siden terrorangrepen i New York 2001? Og egentlig lenge før det i ulike versjoner av islamsk hellig krig – jihad.
De som har noen som helst inngående kunnskap om islam vil se at det er vesentlig forskjeller mellom islam og kristendommen. Profeten Muhammed var en krigsherre. Han forsvarte i ord og viste med handling en aksept for vold som politisk virkemiddel. Det gjorde i langt mindre grad Jesus. At det dermed gir ulikt utslag og vil lede folk som er fostret i kristen kultur til å ha et mer avvisende forhold til bruk av vold, er helt naturlig.
Og dermed er det ikke sykelig å oppfatte muslimer som mer voldelige. Det er jo det man har erfart med sine egne øyne og ører.
Snudd opp ned
Empiri og fakta er ikke rettesnor for den typen akademikere som utformer og tolker undersøkelser à la det som blir gjort av HL-senteret. Deres utgangspunkt er at alle mennesker og kulturer er like bra, og at det derfor er de som tror og oppfatter noe annet – de som tror at det er forskjeller mellom kulturer – som det er et problem med.
Og når problemet er identifisert, så kommer det naturlig å foreslå tiltak for å få alle andre også til å oppfatte det på lik linje med ens egen tenkning.
Basert på det Abid Raja sier og jeg har skrevet her, er det egentlig de som svarer at påstandene ikke stemmer som er de som lider av vrangforestillinger om muslimer.
Og at det finnes den typen (naive) vrangforestillinger i den norske befolkningen er ikke rart. For det er ideologien som er representert ved HL-senteret som har vært den dominerende i sosialiseringssystemet (skole, media) vårt de siste tiårene. De tiltakene som kommer i handlingsplanen mot muslimfiendtlighet, er ikke ukjente eller nye.
Den typen «opplæring» har vært gjengs: Det vil si å fremstille islam i et langt mer fredelig og tolerant lys enn det faktisk er grunnlag for, samt det å peke på fordommer og rasisme hos nordmenn som årsak til at muslimer opplever utenforskap snarere enn et ønske de selv har om å holde seg for seg selv.
At HL-senteret som er finansiert av offentlig midler og norsk statsansatte akademikere formidler sine egne naive og feilaktige påstander om muslimer og det som foregår, er ille nok.
Men når disse akademikernes ukunnskap legges til grunn for regjeringens handlingsplaner, danner grunnlag for beskrivelser av sunn fornuft om muslimer og islam som «uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander» og der regjeringen eksplisitt sykeliggjør de som vurderer noe korrekt og prøver å rehabilitere oss til den «rette tro», er simpelthen skandaløst.
Og at de ni statsrådene og Støre ikke forstår det selv, tyder på at også de lider av de samme kunskapsløse illusjonene om at muslimer ikke har noen særtrekk med seg fra sin religion og kultur som faktisk påvirker hvordan de oppfører seg.
Regjeringens «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet» er et vitnesbyrd over hvor ille det går når man overlater samfunnsanalyser til blinde ideologer.
HL-senterets utgangspunkt om fordommene mot muslimer er like kunnskapsløst som Statnetts analyse for noen år siden om at de to kraftkablene til kontinentet bare vil øke strømprisen i Norge med 2-3 øre.
Det er på tide at politikerne våre begynner å tenke selv.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Hvem har ansvaret for «stereotypiene» om muslimske menn? (+)