Samfunn hvor kvinner bestemmer styres på en litt annerledes måte enn samfunn hvor menn bestemmer mer, ifølge statskanalen.
Demokratier med en stor andel kvinnelige politikere i parlamentet ser eksempelvis ut til å bruke mindre penger på forsvaret, ifølge forskere. I tillegg har landene mindre «oppførsel som fører til konflikter,» skriver NRK.
Samtidig viser en studie som er publisert i The Journal of Politics at land med kvinnelige forsvarsministere har økte forsvarsutgifter og høyere konfliktnivå enn i land som har menn i de samme posisjonene.
Les også: Eksperimentets konsekvenser viser seg nå: Argumentene mot jenter i Forsvaret (+)
NRK skriver at stadig mer forskning tyder på at når kvinner deltar i fredsforhandlinger etter borgerkriger så bidrar det også til at fredsavtalene holder lenger. Resultatet er også at avtalene inneholder flere mål om politiske reformer, skriver tre forskere i International Interactions.
Land hvor relativt mange kvinner og unge er representert, oppfyller dessuten flere av FNs bærekraftsmål enn andre land. Det viser en studie publisert i Environmental Research Letters. NRK skriver at forskere opplever dette som positivt.
– Det er jo på en måte ironisk at vi i forskninga kan se hvor mye positivt som kan komme ut av kvinnelig lederskap. Men så ser vi jo at de fortsatt er ekstremt underrepresentert i store deler av verden, sier stipendiat Kari-Anne Helland Barland ved NTNU til NRK.
Om det finnes negative konsekvenser av kvinnelig lederskap, er forskningen ikke like tydelig på.