AfDs Lena Kotré var en av to hovedtrekkplastre på Norgesdemokratenes konferanse om remigrasjon på et hotell på Gardermoen lørdag. Den andre var den franske forfatteren Renaud Camus. De om lag 100 deltakerne, som fylte lokalet, fikk det de ønsket.
– Staten behandler folk ulikt og diskriminerer tyskere. Rettssystemet brukes av den ekstreme venstresiden, sa Kotré (37). Hun har sittet som folkevalgt for AfD i delstaten Brandenburg siden 2019.
Nå viser målinger at AfD er det største partiet nasjonalt. Kotré beskrev en situasjon der venstresiden i tiår hadde kuppet statsinstitusjonene, deriblant rettssystemet, og brukt dem mot etniske tyskere som uttrykte kritikk mot masseinnvandringen.
De kontrollerer også media, skjuler sannheten for folket og undertrykker kritikk mot innvandringen. Alt dette «normaliserer utskiftingen», mener Kotré. Men AfD hadde fått hull på byllen og begynt å «avsløre språkbruken som tildekker realitetene om kostnader ved innvandring».
– Folk får nå nyheter fra alternative medier, et kontranarrativ, sa Kotré og avslørte at AfD aktivt hadde støttet alternative medier i ti år.
Kotré mente at remigrasjon som idé «hadde kommet for å bli» i hele Europa. I Tyskland hadde det blitt «mainstream», mente hun.
– Vi vinner fram, sa hun optimistisk og beskrev målet på denne måten:
– Vi vil bare sikre overlevelsen til det tyske folk.
Men før AfD-representanten var det flere andre talere.
Førstemann ute var Øystein Steiro sr., som er partiets førstekandidat i Agder-fylkene.
Han ga en gjennomgang av innvandringen til Norge. Totalt 22 prosent av befolkningen, som han delte i tre: vestlige, østeuropeere og det han kalte «velferdsmigranter» fra den tredje verden. Og det er sistnevnte som er utfordringen, sa Steiro. De utgjør i Norge om lag 650 000, eller 12 prosent av befolkningen.
Han sa Norge dermed lå noe etter Frankrike, der de utgjør 18 prosent, mens de utgjør om lag 16 prosent i Sverige, Storbritannia, Nederland og Belgia.
– Nordmenn blir i mindretall om noen tiår, sa Steiro. Han viste til at 40 prosent av barnehagebarn i Oslo har innvandrerforeldre.
Steiro viste til sin egen erfaring fra den norske ambassaden i Teheran på slutten av 1980-tallet. Han mente majoriteten av de som har fått opphold, har fått det på uriktig grunnlag.
Renaud Camus tok over etter Steiro. Camus regnes som opphavsmann til begrepet «den store utskiftingen».
Camus (85) la få ting imellom. Masseinnvandringen til Europa var en «forbrytelse mot menneskeheten». Han omtalte det også som et «folkemord». Camus mente det som skjedde var en «kolonisering» og foreslo slik sett begrepet «dekolonisering» som mål for remigrasjon.
– Ingen okkupasjon har tatt slutt uten at okkupantene har dratt, sa Camus og mente dagens Europa var «20 ganger mer kolonisert enn de selv koloniserte noen gang».
– Remigrasjon er eneste måten å unngå krig, kriminalitet og utslettelse av kulturen, hevdet den franske forfatteren og pekte på at lovene i Europa nå ble brukt til å kriminalisere motstand mot «utskiftingen».
Oppvekst i en «ghetto»
Rebecca Mistereggen var tredje taler ut. Hun ble i denne sammenheng presentert som «uavhengig journalist».
Mistereggen tok utgangspunkt i sin egen oppvekst på Skjetten utenfor Oslo, som hun omtalte som en «ghetto» og et multikulturelt «prosjekt» allerede på 1990-tallet.
Hun fortalte en anekdote om at hun og de andre i praksis ble terrorisert av en innvandrerfamilie som plaget andre. Og hvis de andre barna tok igjen, dukket hele slekten opp og tok barnas parti.
Innvandrerfamilien ble beskyttet av institusjonene når de reelle ofrene meldte fra på skolen.
Mistereggen fortalte også om eksempler der tenåringsjenter ble fulgt inn på toaletter og tatt på. Det var seksuell trakassering.
– Vi ble fortalt at de hadde en annen kultur, at vi måtte tilpasse oss, sa hun.
Hun gikk deretter inn på hvordan norske medier hadde skjult sannheten rundt kriminalitet utført av innvandrere og ga flere konkrete eksempler.
– Benjamin Hermansen blir minnet, men ikke ofrene for innvandrervold. De blir utslettet fra minnet, sa Mistereggen og kritiserte medier og politikere for dobbeltmoral.
iNyheter intervjuet også Mistereggen i en pause,
@RMistereggen var en av hovedtalerne på Norgesdemokratenes REMIG25. Her en komprimert versjon av budskapet. pic.twitter.com/D7rYmLZOnI
— Helge Lurås (@helgeluras) August 16, 2025
Norgesdemokratenes partileder Geir Ugland Jacobsen omtalte multikulturalisme som et «politisk kupp».
– Endemålet er en verden uten grenser. Vår tid vil være ute, sa han i sitt innlegg.
Ugland Jacobsen gikk også inn på partiets situasjon, der han viste til deres fremgang på meningsmålingene i 2021, men hvor han mente de ble utsatt for en boikott to måneder før valget – både fra de redaktørstyrte og de sosiale mediene.
– Våre meninger ble kvalt, fordi de ble for populære, sa partilederen og mente «etablissementet mobiliserte mot oss i 2021».
Det var også representanter for mindre partier i Storbritannia (Homeland Party) og Irland (National Party), og en videohilsen fra Alternativ för Sverige. Fra disse kom det kritikk mot det mange vil oppfatte som ganske innvandringskritiske partier som Nigel Farages Reform og Sverigedemokratene.
Disse representantene vil nok gjøre at de etablerte mediene får bekreftet sine forventninger om at dette er «ytre høyre» og «ytterliggående» partier. Det eneste partiet med bred folkelig støtte på meningsmålinger som deltok var tyske AfD.
Les også: AfD og Norgesdemokratene ble evakuert fra Grønland: – Kunne blitt slått ihjel
Fredag kveld hadde arrangøren invitert talerne til omvisning og middag på Eidsvollsbygningen, der grunnloven ble skrevet i 1814.
De fikk omvisning, og middagen var «inspirert av menyen som grunnlovsforsamlingen inntok samme sted 17. mai 1814», forteller organisatorisk nestleder Tom Stian Øhman til iNyheter.
Når det gjelder konkrete tiltak som skulle ligge i en politikk for remigrasjon kom det ikke veldig mye spesifikt fra noen av talerne. Hovedfokus lå på å beskrive hvor stor innvandringen var og dens negative konsekvenser.
Norgesdemokratene har varslet at de kommer til å arrangere en ny remigrasjonskonferanse neste år.