EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarer mot å gi Russland innrømmelser i fredsforhandlingene uten å kreve noe tilbake. Nå bekrefter hun at EUs motkrav også omfatter tilbaketrekking av russiske styrker fra andre land enn Ukraina.
På vei inn til EUs utenriksministermøte i Brussel mandag rettet Kallas kraftig kritikk mot Russlands opptreden i fredsforhandlingene.
Hun mener Moskva bruker stadig mer omfattende krav som et påskudd for å fortsette krigen, og advarer mot at vestlige forhandlere lar seg presse til ensidige innrømmelser.
– De russiske kravene er maksimalkrav, og de er fullstendig absurde, sa Kallas ifølge EUs offisielle referat.
Hun mener Russland bevisst legger frem omfattende krav, for deretter å fremstå som rimelig dersom enkelte av dem trekkes tilbake.
Krever russisk tilbaketrekking
På spørsmål om EUs egne krav også innebærer at Russland må trekke sine styrker ut av okkuperte områder i Georgia og Moldova, svarte Kallas bekreftende.
– I våre maksimalkrav har vi også tilbaketrekking av styrker fra alle land der Russland for tiden har soldater, sa hun.
Kallas understreket at Europa fortsatt har pressmidler gjennom sanksjonene mot Russland og de frosne russiske verdiene.
– Jeg håper vi ikke tar noen skritt uten å få noe tilbake, sa hun.
Vil ha våpenhvile først
Kallas fastholdt samtidig at en våpenhvile må komme før forhandlinger om en større fredsavtale.
Hun anklaget Russland for å intensivere angrepene mot ukrainske jernbaner, broer og energianlegg for å øke presset på sivilbefolkningen før vinteren.
Ifølge Kallas har amerikanerne signalisert at europeiske representanter skal delta i neste forhandlingsrunde.
Hun understreket imidlertid at det avgjørende ikke er hvem som sitter ved bordet, men hva partene faktisk krever.
– Stans dette, så kan vi sette oss ned og forhandle om en fredsavtale, sa Kallas om de russiske angrepene.
Russland har på sin side gjentatte ganger avvist krav om en umiddelbar våpenhvile. Så sent som 10. november sa utenriksminister Sergej Lavrov at Moskva ikke vil godta en pause i kampene som kan gi Ukraina anledning til å gjenoppbygge sine militære styrker, ifølge Reuters.
Russland ønsker i stedet å forhandle frem en omfattende fredsavtale, der også Europas fremtidige sikkerhetsordning inngår. Dermed står partene fortsatt langt fra hverandre om hva som må komme først: en våpenhvile eller en samlet fredsløsning.
