– Trump vil gripe Europas trumfkort hvis dere ikke handler nå

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 16. desember 2025 | 02:26

Arkitekten bak EUs plan for russiske frosne eiendeler advarer: Hvis Europa ikke bruker de 210 milliarder euro til å støtte Ukraina, vil Donald Trump «strekke seg over bordet og ta det selv» – og så tvinge Ukraina til kapitulasjon. Men Belgia blokkerer fortsatt, redd for søksmål fra Moskva.

– Dette er en trumfkort, disse frosne russiske eiendelene. Og hvis Europa ikke bruker sitt trumfkort, vil Donald Trump strekke seg over bordet og gripe det selv. Og så vil han mobbe Ukraina til å kapitulere overfor Russland.

Det sier den britiske aktivisten Hugo Dixon i et intervju med DW News. Dixon er arkitekten bak den omstridte planen om å bruke Russlands frosne sentralbankmidler – 210 milliarder euro i Euroclear – til å finansiere et lån til Ukraina.

Med mindre enn én måned til fireårsdagen for invasjonen står EU-lederne overfor det Dixon beskriver som «et helt avgjørende øyeblikk i europeisk historie». Men mens 26 land er klare til å gå videre, blokkerer Belgia – og truer med å gjøre hele Europas største økonomiske våpen mot Putin verdiløst.

«Planteeter i en verden av kjøtteter»

Dixon er krystallklar på hva som står på spill:

– Hvis Europa samles og tar denne beslutningen om å støtte Ukraina, vil resten av verden si: ‘Wow, det er EU som gjør noe sterkt.’ Hvis EU ikke klarer det, vil det være et inntrykk av at Europa er en gjeng med tapere – en gruppe med planteeter i en verden av kjøtteter.

Han beskriver situasjonen som «det farligste øyeblikket for Europa siden slutten av andre verdenskrig», med trusler fra øst i form av Putin og fra vest i form av Trump som «mobber» Europa.

Russisk søksmål: «Bare skremseltaktikk»

Kjernen i Belgias motstand er frykten for russisk gjengjeldelse. Forrige uke saksøkte den russiske sentralbanken Euroclear i en moskva-domstol og hevdet at institusjonen aldri skulle ha frosset eiendelene.

Dixon avfeier søksmålet som ren taktikk:

– Hvis den russiske sentralbanken hadde en god sak under internasjonal lov, ville de ha tatt skritt for tre og et halvt år siden. De ville ikke ha ventet til uken før dette nøkkelmøtet. Dette var et forsøk fra russerne på å skremme og påvirke beslutningsprosessen.

EU-kommisjonen har lagt inn omfattende sikringstiltak: Hvis Euroclear mot formodning skulle tape, vil resten av EU dele byrden. Og forrige fredag ble de russiske eiendelene frosset på ubestemt tid – ikke bare seks måneder av gangen som tidligere.

Slik fungerer «reparasjonslånet»

Dixons plan, som EU-kommisjonen nå har adoptert i en noe modifisert versjon, er juridisk sett genial: Det er ikke konfiskering, men et lån.

Kontantene som ligger hos Euroclear – som teknisk sett nå tilhører Euroclear, ikke Russland – skal lånes til EU. EU låner dem videre til Ukraina. Men her kommer det avgjørende poenget:

Ukraina må bare betale tilbake lånet hvis Russland betaler krigsreparasjoner – noe Russland er pålagt under internasjonal lov, men som Putin neppe noensinne vil gjøre frivillig.

– Ingen tror egentlig at Vladimir Putin kommer til å betale krigsreparasjoner, forklarer Dixon.

– Så han vil ikke betale penger til Ukraina. Ukraina vil ikke kunne betale tilbake til EU, men den russiske kontoen hos Euroclear vil være frosset, så Euroclear trenger ikke å be om at pengene kommer tilbake. Alt vil forbli frosset.

Planen omgår dermed det politiske problemet med direkte konfiskering, samtidig som den gir Ukraina desperately trengte midler nå – ikke om flere år når en internasjonal domstol endelig konkluderer med krigsreparasjoner.

USAs plan: «Kapitulasjon»

Dixon er knusende i sin kritikk av Donald Trumps alternative tilnærming. Den amerikanske planen går ut på at etter en fredsavtale skal en tredjedel av pengene gå til et felles investeringsselskap hvor USA får halvparten, mens to tredjedeler skal tilbake til Russland.

– Den amerikanske planen utgjorde kapitulasjon fra Ukraina, sier Dixon.

– Dette handlet ikke om å hjelpe Ukraina til å få til en rimelig fredsavtale. Dette handlet i bunn og grunn om å bukke og skrape, gi opp territorium til Vladimir Putin som det ikke engang hadde tapt på slagmarken.

EU-planen er fundamentalt annerledes: Den tar sikte på å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon ved å sikre at landet ikke går tom for penger og må kapitulere.

– Hele poenget er at Ukraina da vil ha en mye sterkere forhandlingsposisjon vis-à-vis Russland, fordi Russland vil vite at de ikke kommer til å vinne på den enkle måten bare fordi Ukraina går tom for penger, forklarer Dixon.

«Belgia må huske første verdenskrig»

Når det gjelder Belgias motstand, har Dixon et historisk poeng:

– Belgiske bør også huske, hvis dere går tilbake til starten av første verdenskrig, at den startet fordi Tyskland invaderte Belgia, og Storbritannia og andre kom Belgia til unnsetning. Så nå er det Russland som har invadert Ukraina, og Belgia bør være på siden til små land som ønsker å opprettholde sin uavhengighet i møte med utenlandske aggressorer.

Han medgir at Belgia må beskyttes og at resten av EU må dele risikoen: – Hvis de faktisk materialiserer seg, vil de være store risikoer. Så det er rimelig at Belgia insisterer på at risikoen deles.

Men Dixon er tydelig på at Belgias frykt må veies opp mot de langt større truslene:

– Hvis Europa ikke gjør noe sterkt for å støtte Ukraina, vil Ukraina bli tvunget til å kapitulere overfor Russland, og det vil undergrave Europas sikkerhet – inkludert Belgias sikkerhet.

Eksistensielle trusler mot eurosonen

Dixon avviser også ESBs bekymringer for finansiell ustabilitet. Han snur argumentet på hodet:

– Den virkelige risikoen for eurosonen er hvis Europa ikke klarer å støtte Ukraina. Hvis Europa ikke støtter Ukraina og landet blir en vasallstat for Russland, vil Europas egen sikkerhet være i fare.

Han peker på at europeiske land da vil måtte øke forsvarsutgiftene massivt og låne enorme summer, noe som vil «skape kjempemessig belastning på eurosonens finansmarkeder».

Og så kommer den mørke advarselen: – Det er også ganske sannsynlig, som Mark Rutte, NATOs generalsekretær, sa forrige uke, at hvis Russland får det som de vil med Ukraina, vil de snu seg mot et annet europeisk land – kanskje et eurosone-land som Estland, Latvia eller Litauen. Og hvis Vladimir Putin klarer å sluke dem, kan det være dødsstøtet for selve eurosonen.

«Pengene dine er trygge – med mindre du invaderer Europa»

På spørsmål om planen vil signalisere til andre land at pengene deres ikke er trygge i Europa, har Dixon et tørt svar:

– Hvis du planlegger å invadere et europeisk land ulovlig og forårsake 600 milliarder dollar i skader, og du tilfeldigvis etterlater noen av pengene dine i Europa, tror jeg du kan forvente at de vil bli frosset og kanskje brukt i et lån for å hjelpe landet du har invadert.

FAKTA: Hugo Dixon

Yrke:
Britisk forretningsjournalist, entreprenør og pro-EU-kampanjefører.

Utdannelse:
• Philosophy, Politics and Economics (PPE) ved Balliol College, Oxford
• Førsteklasses grad (first-class degree)

Karriere:
• Tidligere redaktør for Financial Times’ Lex column (1994–1999)
• Grunnla Breakingviews i 1999, et nettbasert finanskommentartjeneste
• Solgte Breakingviews til Reuters i 2009
• Redaktør og senere kommentator for Reuters
• Styreleder og sjefredaktør for InFacts, et pro-EU journalistisk prosjekt

Ukraina-kampanje:
Dixon er hovedarkitekten bak planen om å bruke Russlands frosne sentralbankeiendeler (210 milliarder euro) til et «reparasjonslån» for Ukraina. Han har jobbet tett med internasjonale jurister og tidligere politikere for å utvikle et juridisk solid forslag som EU-kommisjonen har adoptert.

Pro-EU aktivisme:
• Aktiv pro-EU og anti-Brexit-kampanjefører
• Skriver regelmessig for Reuters, The Guardian og The Independent
• Argumenterer for sterk vestlig respons på Russlands aggresjon mot Ukraina
• Talsmann for sanksjoner og bruk av frosne russiske eiendeler

Familie:
• Sønn av tidligere konservativ parlamentsmedlem Piers Dixon og kunstner Edwina Sandys
• Oldebarn av Winston Churchill

Kilder:

  1. Breakingviews official archive and biography
  2. Wikipedia – Hugo Dixon
  3. InFacts – About page (infacts.org)
  4. Reuters contributor profile
  5. Financial Times archive (former staff profiles)

Informasjon verifisert per januar 2025.

mest lest