Dette er en kommentar.
«Duket for Donald» var tittelen jeg brukte i et innlegg som kom på trykk i Aftenposten i august 2016. Tre måneder senere ble han, til de flestes overraskelse, valgt til USAs 45. president. Jeg tror han vinner i 2024 også.
Det vil selvfølgelig ikke komme som en like stor overraskelse på folk denne gang. Til den republikanske nominasjonen leder han klart, med et gjennomsnitt på 53 prosent, mot Ron DeSantis på ca. 20. Og Trump er stigende, mens Florida-guvernør Ron DeSantis er fallende. Ingen andre kandidater har en sjanse.
De etablerte «elitene» i det republikanske partiet, som Trump feide av banen i 2016, har ikke klart å gjenreise sin posisjon blant velgermassen. Det republikanske partiets grasrot, velgerne, tilhører Trump. De er lojale, de ønsker noen som påpeker alt som er galt med «progressive» verdier som de kaller «woke», med etablissementet og Big Business, og de ønsker noen i Det hvite hus som kjemper, kjemper og kjemper.
Og ingen fremstiller seg bedre som en kjempende underdog enn Donald Trump.
Verken Trumps kvinnehistorier, hans positive holdning til koronavaksinene, tiltaler for ulovlig håndtering av gradert informasjon, påstander om relasjon til «høyreekstreme», anklager om pro-Putin holdninger eller annet har ødelagt for Trumps stilling blant de republikanske velgerne. Det er derfor vanskelig å se at det skulle finnes noe nytt som skal kunne endre på det.
Og Trump selv virker å være mer i vater enn på lang tid. Han fremstår til dels forsonlig og ganske moderat. I et intervju med Maria Bartiromo på Fox i helgen var han hakket mer selvkritisk og balansert enn han ofte er. Det kan gjøre det lettere for ham å tiltrekke seg også velgere utenfor den harde kjernen. Velgere som han trenger for å være sikker på å slå Joe Biden. For i 2020 slet Trump med såkalte «forstadskvinner». Deres skepsis kan ha kostet ham valget. En noe mer moderat tone fra Trump, kan vise seg taktisk lurt. Den harde kjerne har hans lojalitet uansett.
Og 77 år gamle Trump fremstår som både energisk og intellektuelt skarp. Og hans mer moderate tone forsterker inntrykket av at han ikke bare et en sur gammel narsissist uten evne til å lære eller innrømme feil.
Og det han tok selvkritikk på i intervjuet med Bartiromo var at han plukket ut en del feil personer til sin første periode. «Jeg kjente ikke folk i det politiske Washington, og visste slik sett ikke hva jeg gikk til,» sa Trump. Men nå kjenner han Washington ut og inn. Det han dermed varsler er en mer radikal andre periode der han virkelig skal «drain the swamp» (drenere sumpen).
Les også: Natos ledere fikk nok av Zelenskyjs «utakknemlighet» og krav
Det skjer ting på den amerikanske høyresiden. Det er Tucker Carlson et annet eksempel på. Han inntar en ganske provoserende linje i mange spørsmål. Han går mot Big Pharma, det militær-industrielle kompleks, går langt i å støtte Russland mot Ukraina og lefler også med temmelig sprø ideer om UFOer og CIAs involvering i sprengningene av Nord Stream. Men hans popularitet bare øker. Stigmatiseringen om at folk er «konspirasjonsteoretikere» og «høyreekstreme» biter ikke lenger i USA. Det er nesten så det har blitt benevnelser man kan smykke seg med, og bare øke i popularitet.
På den måten skiller USA seg enormt fra Norge, og også fra det meste av det øvrige Europa. Kulturkrigen i USA er utpreget og uforsonlig. For høyresiden er kristne verdier og bokstavelig tro under press fra onde, sataniske krefter. Denne religiøse dimensjonen er viktig og trolig en vesentlig grunn til de politiske forskjellene mellom USA og Europa i øyeblikket. Venstresiden i USA har en langt sterkere og mer ideologiske, selvbevisst og moralsk opposisjon til høyre. I Europa er det fortsatt slik at høyresiden spiller etter regler satt av venstresiden. Sistnevnte dominerer fortsatt sosialiseringspraksiser og media i Europa, men er på defensiven i USA.
Donald Trump ligger også mye bedre an på meningsmålingene opp mot Joe Biden enn han gjorde frem mot valget i 2020. Nå er det så å si helt jevnt. Erfaringer viser at Trump i realiteten gjør det bedre enn meningsmålingene viser.
Det er selvfølgelig mulig at demokratene klarer å mobilisere flere av sine sympatisører når valget nærmer seg og de blir skremt nok over utsiktene til en enda mer innbitt Trump i Det hvite hus med en enda mer transformerende agenda, men det skal likevel mye til at Joe Biden vil klare å mobilisere særlig entusiasme. Han svekkes raskt både fysisk og mentalt.
For oss i Norge er det vanskelig å forstå nyansene i amerikansk kultur og politikk. Samfunnet er annerledes enn vårt. Våre medier er heller ikke særlig gode kilder til analyser av det som skjer. De klarer rett og slett ikke å forstå Donald Trumps appell. For dem er republikanske velgere noen dumme naut.
Men dumme naut har vi nok av i Norge også.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal