Carl I. Hagen advarer kraftig mot en ytterligere eskalering av krigen mellom Russland og Ukraina. Den tidligere FrP-formannen frykter at utviklingen i verste fall kan ende med bruk av atomvåpen – og mener Vesten må være villig til å snakke med sine motstandere.
Uttalelsene kom under Frihetsforbundets møte 9. august, der Hagen deltok sammen med blant andre Frihetsforbundets leder Helge Lurås. Temaene under møtet var blant annet krigen i Ukraina, faren for en større konflikt mellom Russland og Vesten og utviklingen i vestlige demokratier.
– Eskalering, eskalering, eskalering
Lurås innledet med å si at et av de farligste trekkene ved dagens sikkerhetspolitiske situasjon er at partene i stor grad betrakter sine egne handlinger som defensive.
I Vesten er argumentet gjerne at Russlands president Vladimir Putin bare forstår makt, og at svaret derfor må være å vise styrke og ruste opp.
Men Lurås mener man må forsøke å forstå hvordan situasjonen ser ut fra den andre siden.
– Russerne sitter og sier akkurat det samme. De sier at Vesten bare forstår makt, sa Lurås.
Dermed oppstår det han beskriver som en klassisk sikkerhetspolitisk spiral. Når Vesten ruster opp, brukes det av Russland som begrunnelse for å ruste opp. Når Russland svarer, blir det igjen et argument for ytterligere vestlig opprustning.
– Det blir eskalering, eskalering, eskalering.
Lurås understreket at dette ikke innebærer at partene nødvendigvis har like stort ansvar for konflikten. Poenget hans er at man må forstå mekanismen dersom man skal unngå at den kommer ut av kontroll.
– Vi gambler med vår egen fremtid
Lurås mener problemet blir særlig alvorlig fordi Russland og USA sitter på enorme atomvåpenarsenaler.
Han viste til erfaringene fra den kalde krigen, da både USA og Sovjetunionen var klar over at en direkte militær konfrontasjon kunne få katastrofale følger.
– Atommakter går ikke til krig mot hverandre. Det var på en måte lærdommen fra den kalde krigen, sa Lurås.
Han mener denne erkjennelsen ser ut til å ha kommet mer i bakgrunnen.
– Nå virker det som om vi har glemt det. Vi gambler med vår egen fremtid.
Lurås mener det er bemerkelsesverdig hvor lite den ytterste risikoen ved eskaleringen diskuteres, tatt i betraktning hva som faktisk står på spill.
Et spørsmål om hvordan motstanderen tenker
Lurås tok til orde for en mer realistisk tilnærming til utenrikspolitikken, der man ikke bare vurderer hva man selv ønsker å oppnå, men også forsøker å forstå hvordan motstanderen vurderer situasjonen.
Han mener vestlig debatt i for stor grad blir redusert til moralske kategorier: Hvem har rett, hvem har skyld og hvem står på den riktige siden.
Strategi krever imidlertid også at man spør hvordan motparten vil reagere.
Lurås viste til at det under den kalde krigen fantes omfattende kontakt mellom USA og Sovjetunionen nettopp fordi landene var motstandere.
– Det er jo da du trenger diplomati. Det er jo ikke med vennene dine du først og fremst trenger diplomati. Det er med fiendene dine, sa han.
Han mener det derfor er problematisk dersom kontakt med Russland i seg selv blir oppfattet som et uttrykk for sympati med russisk politikk.
Etterlyser en bredere offentlig debatt
Lurås rettet også kritikk mot norske politikere, medier og akademiske miljøer.
Han mener det burde finnes langt større uenighet og diskusjon om hvilken politikk som faktisk reduserer risikoen for en større europeisk krig.
– Dette er en eksistensiell problemstilling. Likevel er det nesten ingen debatt om den, sa Lurås.
Han mener problemet forsterkes dersom avvikende synspunkter raskt blir møtt med mistanke om at man støtter Russland eller Putin.
Resultatet kan bli at færre er villige til å stille spørsmål ved den rådende strategien, også dersom de mener den innebærer betydelig risiko.
– Vi må snakke sammen
Hagen sluttet seg til Lurås’ argument om at det er nødvendig å opprettholde dialog også med land og ledere man betrakter som motstandere.
– Jeg er helt enig med deg i at vi må snakke sammen. Vi må snakke med våre fiender og våre motstandere. Det er det diplomati er til for, sa Hagen.
Han viste til at han selv tidligere har fått kraftig kritikk for sine uttalelser om Russland, Vladimir Putin og Krim.
Hagen mener likevel at det avgjørende spørsmålet ikke er om man liker den russiske presidenten eller støtter russisk politikk, men hvordan man kan forhindre at konflikten utvikler seg til noe langt farligere.
Frykter bruk av atomvåpen
Hagen trakk særlig frem faren for at Russland på et tidspunkt kan ta i bruk taktiske atomvåpen dersom krigen fortsetter å eskalere.
– Jeg kan ikke se for meg at Putin gir seg før han har vurdert, eventuelt brukt, noen taktiske atomvåpen, sa Hagen.
Han mener en slik utvikling kan sette i gang en kjede av hendelser med katastrofale konsekvenser.
– Og hvis han bruker noen taktiske atomvåpen, hva gjør USA da? Hvis USA angriper Russland, da er vi ferdige alle sammen, sa Hagen.
– Før spurte vi hva som var best for landet
Diskusjonen dreide deretter over på kvaliteten på dagens politiske lederskap. Lurås spurte Hagen om dagens vestlige samfunn mangler politikere som i tilstrekkelig grad er villige til å ta upopulære beslutninger og tenke langsiktig.
Hagen, som første gang ble valgt inn på Stortinget i 1973, mente det har skjedd en betydelig forandring.
– Da jeg kom inn på Stortinget, så var det veldig ofte at spørsmålet var: Hva er best for landet? sa Hagen.
Han mener politikken etter hvert er blitt langt sterkere preget av meningsmålinger, medier og hensynet til partienes kortsiktige oppslutning.
– I dag er det altfor mye: Hva skal vi gjøre for å få en bedre meningsmåling neste måned?
Hagen mener dette gjør det vanskeligere for politikere å stå for beslutninger som kan være upopulære på kort sikt, men som de mener er riktige på lengre sikt.
Han frikjenner heller ikke seg selv.
– Jeg har jo vært med på denne utviklingen selv, sa Hagen.
For den tidligere FrP-formannen er dette også en del av problemet når Europa står overfor spørsmål der konsekvensene av feilvurderinger kan bli langt større enn tapte prosentpoeng på en meningsmåling.
På denne lenken kan du melde deg inn i Frihetsforbundet. Det er gratis. I november arrangeres digitalt landsmøte der nytt styre skal velges, og oppdaterte vedtekter og livssynsbeskrivelse skal vedtas. Utkast til nye vedtekter og livssynsbeskrivelse er allerede publisert på Frihetsforbundets hjemmesider.
Styret i Frihetsforbundet håper så mange som mulig av våre medlemmer kan delta på landsmøtet (nøyaktig tidspunkt fastsettes senere). Påmelding er allerede åpen her.
Frihetsforbundets møter er åpne for alle, men landsmøtet er eksklusivt for medlemmer.
Hele møtet 9. august og Carl I. Hagens kommentarer kan sees under.